Blir gaaaal av mine, dine og våre situasjonen

[Anonym bruker]

En hver fra før og en sammen...

Den vi har sammen er det omtrent aldri diskusjoner rundt, men de vi har hver for oss blir det bare krangling, INGENTING kan vi bli enig om...

Datteren min har ikke et veldig godt forhold til stefaren sin, da hun stort sett får kjeft av han eller han forsøker å herje med henne og hun begynner å gråte fordi hun synes han er for voldsom...

Hun er 6 år og kan være en prøvelse som jeg regner med alle på hennes alder, men jeg får så vondt av henne noen ganger da hun er snill og god, men stort sett er den eneste som alltid får kjeft. I dag ble stefaren skikkelig sint på henne da hun ikke åpnet munnen slik at han kunne kjenne hvor løs den ene tanna hennes var. Han holdt henne fast og ropte at hvis hun ikke hørte etter å åpnet munnen, skulle han holde henne fast og trekke tanna hennes. Hun var jo så redd.. Han har nemlig et par ganger før skulle kjent på andre tenner (som har vært veeeeeldig løse) og gjort det litt hardt slik at hun begynte å blø og kjente det...

Til hans forsvar er han streng med alle ungene sine, men jeg føler selvfølgelig at de andre ungene er mye tryggere på han, da han i tillegg til å kjefte på dem, overøser dem med klemmer og kos og jeg er glad i deg... Noe han selvfølgelig sjelden gjør med min datter.

Vet ikke hva jeg ville med dette, ble langt...

[Anonym bruker]

Uff hva skal man si...stakkars jenta di. Hadde aldri latt barnet mitt leve slik, Det er faktisk barndommen hennes...grunnlaget for hennes voksne liv.

Kunne ikke levd med en slik mann på mitt barns bekostning:

[Gjest Heartbroken]

Her er det faktisk du som er den dårligste omsorgspersonen som tillater at barnet ditt blir behandlet slik!

 

Når noen holder noen mot deres vilje er det et overgrep, og du er delaktig når du tillater at det skjer!

[Anonym bruker]

Her er det faktisk du som er den dårligste omsorgspersonen som tillater at barnet ditt blir behandlet slik!

 

Når noen holder noen mot deres vilje er det et overgrep, og du er delaktig når du tillater at det skjer!

 

Jo, mulig det, men hvis jeg hadde sagt stopp så hadde han begynt å rope og kjefte på meg. Dette var allerede godt i gang når jeg kom til, og var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre.

Hele meg skrek jo at jeg skulle rive ungen bort fra han, men jeg blir så usikker på om jeg overreagerer fordi han har prentet inn i hodet mitt at jeg forsvarer den jenta uansett og overreagerer på alt han gjør....

Blir så i tvil, for dette i kveld følte jeg virkelig var verre enn vanlig.. Har vondt i magen og vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Hønan Agda]

Datteren din er et stakkars stebarn i ordets verste betydning. At du kan tillate at hun behandles så dårlig.

Hvis du ikke greier å forlate den mannen, er du ikke bedre enn han! Hvorfor skal han kjenne på tennene hennes??? Stakkars barn!

[Hønan Agda]

Det er jobben din å forsvare henne og se til at hun ikke blir utsatt for overgrep. Det er første gang jeg bruker uttrykket dårlig mor her inne, men her er det på sin plass. Enkelte skulle faktisk ikke hatt barn!!

[Anonym bruker]

Ta ansvar for jenta di. Hun må få slippe å bo med en mann som tydelig forskjellsbehandler og viser at han ikke liker henne.

[Gjest Heartbroken]

Så i stede for å være en trygg omsorgsperson som satte en stopper for overgrepet barnet ditt ble utsatt for, så lot du han holde på sånn at han ikke skulle rope og kjefte på deg?? Det var altså bedre at han skremte det lille barnet?

 

Jeg kjenner at jeg får problemer med nattesøvnen i natt ved å tenke på hvor sviktet datteren din må føle seg!

 

Du tillater at barnet ditt vokser opp med en som ikke behandler henne fint og du er den som burde være hennes beskytter og ikke som nå, være delaktig i overgrepene hun blir utsatt for.

 

Du svikter grovt som mor og du må ta tak med det samme og håpe og be om at jenta ikke alt har fått sår som ikke kan gro.

[Skylander]

En hver fra før og en sammen...

Den vi har sammen er det omtrent aldri diskusjoner rundt, men de vi har hver for oss blir det bare krangling, INGENTING kan vi bli enig om...

Datteren min har ikke et veldig godt forhold til stefaren sin, da hun stort sett får kjeft av han eller han forsøker å herje med henne og hun begynner å gråte fordi hun synes han er for voldsom...

Hun er 6 år og kan være en prøvelse som jeg regner med alle på hennes alder, men jeg får så vondt av henne noen ganger da hun er snill og god, men stort sett er den eneste som alltid får kjeft. I dag ble stefaren skikkelig sint på henne da hun ikke åpnet munnen slik at han kunne kjenne hvor løs den ene tanna hennes var. Han holdt henne fast og ropte at hvis hun ikke hørte etter å åpnet munnen, skulle han holde henne fast og trekke tanna hennes. Hun var jo så redd.. Han har nemlig et par ganger før skulle kjent på andre tenner (som har vært veeeeeldig løse) og gjort det litt hardt slik at hun begynte å blø og kjente det...

Til hans forsvar er han streng med alle ungene sine, men jeg føler selvfølgelig at de andre ungene er mye tryggere på han, da han i tillegg til å kjefte på dem, overøser dem med klemmer og kos og jeg er glad i deg... Noe han selvfølgelig sjelden gjør med min datter.

Vet ikke hva jeg ville med dette, ble langt...

Jeg får så vondt inni meg av å lese det her! Jeg tror utifra det du skriver om hvordan dere har det, at det er til det beste om dere skiller lag! Dette er ikke noe godt for barna og vokse opp i altså! Var jenta di gammel da dere ble sammen? Har han vært slik mot henne hele tiden?

[Anonym bruker]

Det beste jeg kan si om deg er du forstår at det hun utsettes for er forferdelig ille.

Hiv han på hue og ræva ut!!!

[Anonym bruker]

Ka faen skal han med fingra sine i munnen hennes?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden hun var tre år, men det var slutt i et år pga krangling om bl.a oppdragelse og at vi var uenig. Jeg har aldri sett at han har behandlet henne slik som i dag, men han kjefter mye på henne. Det har blitt bedre etter mye diskusjon og krangling oss i mellom om henne.

Jeg gjorde ikke noe i dag fordi jeg ikke klarte å tolke situasjonen til om det var jeg som overreagerte, da han alltid flyr i flint og mener det dersom jeg blander meg inn og er uenig med han foran barna.

Sa selvfølgelig i fra til han etterpå, men han har lagt seg og jeg kan ikke sove pga dette.

Det verste er at hun var så blid og glad med en gang etterpå, det gjør at jeg synes det ble enda verre, for tenker at dette var noe hun burde ha reagert på...

¨Dårlig mor ja, det var akkurat det jeg var i kveld... men siden vi ble sammen sist gang, så er det jeg som har snakket til henne når det er noe, og det har gått så greit...

Går det an å snakke med en 6 års gammel jente om dette tror dere? Hvordan skal jeg formulere meg for å finne ut hvordan hun egentlig har det her hjemme? Huff....

[Skylander]

Vi har vært sammen siden hun var tre år, men det var slutt i et år pga krangling om bl.a oppdragelse og at vi var uenig. Jeg har aldri sett at han har behandlet henne slik som i dag, men han kjefter mye på henne. Det har blitt bedre etter mye diskusjon og krangling oss i mellom om henne.

Jeg gjorde ikke noe i dag fordi jeg ikke klarte å tolke situasjonen til om det var jeg som overreagerte, da han alltid flyr i flint og mener det dersom jeg blander meg inn og er uenig med han foran barna.

Sa selvfølgelig i fra til han etterpå, men han har lagt seg og jeg kan ikke sove pga dette.

Det verste er at hun var så blid og glad med en gang etterpå, det gjør at jeg synes det ble enda verre, for tenker at dette var noe hun burde ha reagert på...

¨Dårlig mor ja, det var akkurat det jeg var i kveld... men siden vi ble sammen sist gang, så er det jeg som har snakket til henne når det er noe, og det har gått så greit...

Går det an å snakke med en 6 års gammel jente om dette tror dere? Hvordan skal jeg formulere meg for å finne ut hvordan hun egentlig har det her hjemme? Huff....

Vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal si jeg! Er det kjefting og krangling hver dag? Føler du selv at dette med stefar er greit og at det fører noe sted? Jenta di skal vel begynne på skolen til høsten? Du skjønner sikkert at noe må gjøres her, det kan ikke fortsette slik for den stakkars lille jenta! Sitter faktisk på gråten her jeg!

[Anonym bruker]

Han har ikke noe med å kjenne på tanna hennes hvis hun ikke vil ha ham rotende i munnen hennes. å bli så sur for dette er ikke normalt.

 

At du ikke vil forsvare henne, for da blir han rasende på deg også... Dette er ikke bra.

 

Jeg tror en tur på familievernkontoret er lurt.

 

Du kan ikke la ham behandle datteren din på denne måten. Dette er ingen fin barndom.

[Berta_78]

Vanskelig å si om denne situasjonen var veldig ille for oss som ikke var der, men det virker jo veldig ugreit at han blir sint for at han ikke får kjenne på en løs tann..? Jeg vet ikke hva jeg skal si til dette annet enn at jeg aldri ville delt livet mitt med en mann som behandlet barna mine på en måte jeg ikke var komfortabel med.

[Anonym bruker]

Her er det mine og våre barn. Hadde min mann behandlet noen av barna mine slik du beskriver hadde jeg blitt rasende!

Barn har også grenser...

Det at du unngår å si ifra, er helt uforståelig. Du er jo helt utrolig feig. Dette er barnet ditt!!

Du må sette grenser. Om han kjefter mye på henne, hadde gitt klar beskjed at dette ikke er akseptabelt.

Om han ikke klarer å forandre seg, hadde jeg avsluttet forholdet.

[Anonym bruker]

Men hvorfor lever du sammen med en som er slik mot datteren din, Hi?

[Anonym bruker]

Så i stede for å være en trygg omsorgsperson som satte en stopper for overgrepet barnet ditt ble utsatt for, så lot du han holde på sånn at han ikke skulle rope og kjefte på deg?? Det var altså bedre at han skremte det lille barnet?

 

Jeg kjenner at jeg får problemer med nattesøvnen i natt ved å tenke på hvor sviktet datteren din må føle seg!

 

Du tillater at barnet ditt vokser opp med en som ikke behandler henne fint og du er den som burde være hennes beskytter og ikke som nå, være delaktig i overgrepene hun blir utsatt for.

 

Du svikter grovt som mor og du må ta tak med det samme og håpe og be om at jenta ikke alt har fått sår som ikke kan gro.

 

Jeg er helt enig med deg, Heartbroken! Makan!

Jeg ble helt satt ut nå, jeg; HI; du virker veldig feig!Er du redd for mannen din? Eller veldig konfliktsky?

 

Eksen min hadde et voldsomt temperament, og dattera mi hadde sine utbrudd. Om de var i en konflikt så lot jeg dem "holde på", prøvde å ikke undergrave autoriteten hans. Men om jeg følte han ble urettferdig, DA brøyt jeg inn. Jeg finner meg ikke i at noen skremmer eller terroriserer barna mine. Jeg tok heller kampen selv, det var tross alt jég som hadde dratt han inn i livet hennes. Og skulle jeg ha overreagert, vel, da gjorde jeg det ihvertfall i beste mening (på barnets vegne). Jég kjemper kampen for barna mine! Han var også 188 cm høy, og må ha virket utrolig truende når han tårner over ei lita flis på 110 cm!

 

Nei hi; begynn å ta igjen med mannen, kjemp for dattera di og sørg for at hun får en lykkelig barndom! Sånn det virker som det er i dag så kommer du til å ødelegge barnet ditt, hun kommer til å slite med å skape gode relasjoner til menn om dette er normen du viser henne!

[Anonym bruker]

Jeg har vært der datteren din er nå. Min mor fant seg en mann som kjeftet mye på meg gjennom hele oppveksten. De fikk to barn sammen og er den dag i dag fortsatt sammen. Hverdagen var preget av uro og krangel og det var som regel alltid meg det gikk utover. Mine søsken ble ikke like ofte hakket på mens jeg bodde hjemme. Da jeg flyttet hjemmefra som tenåring var det mine søsken som fikk gjennomgå hjemme med kjefting fra han. Det kan virke som om han alltid måtte ha noen å hakke på. Jeg var åpen med mine søsken om situasjonen og vi snakket ofte sammen oss i mellom om hvor vanskelig det var å leve med stefar / far. Det at vi opplever han likt har gjort båndet mellom oss som søsken er veldig tett til tross for stor aldersforskjell- vi støtter hverandre opp mot denne mannen...

 

Jeg har hundrevis av eksempel på episoder som er helt bak mål, episoder som minner om den du forteller om med den løse tannen.

 

Jeg er voksen og har egen familie i dag. Etter år med kjefting og krangel mellom meg og min stefar kan jeg aldri helt skjønne hvordan min mor kunne være hos han...Ettersom årene gikk ble det bare verre og verre. Så ikke min mor hva han gjorde med meg? Jeg isolerte meg til slutt fra familien. Bodde på rommet mitt fra jeg kom hjem til skolen til jeg la meg HVER dag i fler år. Orket ikke omgås han i frykt for å bli hakket på. Da vi spiste middag hilste han ikke engang på meg, bare de andre. Han truet meg og sa at om jeg ikke "oppførte meg" så skulle han gå fra min mor og vi måtte være fattige og bo i et skur uten han. Jeg dro oftere og oftere på besøk til mine besteforeldre for å "søke dekning". Hvorfor lot mamma det gå så langt?

 

Han behandlet meg ofte urettferdig. Mine søsken (som han er far til) har også et veldig anstrengt forhold til han i dag - men de aksepterer mye mer fra han enn meg siden de er barna hans. Man må liste seg på tå rundt han, føles det som.

 

Om jeg hadde vært deg HI hadde jeg gått fra denne mannen dersom jeg ikke så total endring av oppførsel fra mannens side... Og du. Snakk med datteren din og fortell henne hvor flott hun er og at det ikke er hun det er noe galt med.. vær så snill.

[Anonym bruker]

Nå klarte jeg ikke å lese hele tråden her. Ble alt for opprørt av å lese det jeg leste av den.

 

Har selv hatt en stefar som ikke var helt god. Han herset med meg og broren min som mamma hadde fra før. Han mobbet oss, tvang oss til ting vi egentlig ikke ville, kjeftet og smelte på oss hele tiden. Ingenting vi gjorde var bra nok. Verst gikk det ut over broren min som var i fullt opprør mot denne mannen hele tiden og tok igjen. I dag sliter broren min med nervene og begge har vi store problemer på mange plan.

Moren vår har vi ikke så mye kontakt med selv om det er mange år siden hun kvittet seg med denne mannen og er sammen med en annen mann som er godheten selv nå. Jeg klarer ikke å tilgi henne for at hun ikke gjorde noe for å beskytte broren min og meg. Det er mer enn en grunn til at jeg flyttet 130 mil unna så fort jeg ble 18 år.

 

Gjør noe for datteren din før det er for sent, før hennes tillit til andre mennesker er tapt.

 

Tenk på redselen hennes når stefaren holder henne fast og skal tvinge seg til å kjenne på tanna hennes?

Om du ikke klarer å flytte fra han, så la henne flytte til faren sin. La henne få oppleve den tryggheten et barn skal ha i oppveksten.

[Gjest Kosognuss]

Så det er bedre at han holder henne fast og kjefter på henne enn at han kjefter på deg??

 

Enig med hun over..DU er den dårligste omsorgspersonen her som tillater dette.

 

Jeg hadde dratt fra han for lenge siden. ALDRI om jeg hadde tillatt noen te seg slik mot min datter.

 

Han har tydelig etter din beskrivelse noe imot din datter...kanskje en påminnelse om at du hadde et liv før han noe han hater?? Uansett..stakkars jenta som har ei mamma som tillater en sånn behandling

 

 

SKAM DEG

[Gjest Kosognuss]

Leste at etterpå var datteren din vanlig og blid...... kanskje et tegn på at dette er noe som skjer så ofte at hun tror dette er vanlig og akseptabelt??

 

Jeg ble utsatt for overgrep som barn..jeg reagerte i begynnelsen..jeg sa ifra til voksne, men ingen reagerte..så jeg trodde det som skjedde meg var;

1. ok, for det er normalt..og

2.. folk reagerte ikke fordi det var MEG det skjedde med og det er ikke så farlig med meg...

Så jeg gikk rundt etterpå glad"glad" og "normal"

 

Ikke la din datter gå rundt og føle slik.. den dag i dag føler jeg at ting som skjer med meg er ok..for det er ikke så farlig med meg.. har vært igjennom dårlige forhold og funnet i meg det som er...fordi det er jo BARE meg..

[Skylander]

Leste at etterpå var datteren din vanlig og blid...... kanskje et tegn på at dette er noe som skjer så ofte at hun tror dette er vanlig og akseptabelt??

 

Jeg ble utsatt for overgrep som barn..jeg reagerte i begynnelsen..jeg sa ifra til voksne, men ingen reagerte..så jeg trodde det som skjedde meg var;

1. ok, for det er normalt..og

2.. folk reagerte ikke fordi det var MEG det skjedde med og det er ikke så farlig med meg...

Så jeg gikk rundt etterpå glad"glad" og "normal"

 

Ikke la din datter gå rundt og føle slik.. den dag i dag føler jeg at ting som skjer med meg er ok..for det er ikke så farlig med meg.. har vært igjennom dårlige forhold og funnet i meg det som er...fordi det er jo BARE meg..

Slik er jeg og! Jeg er lite flink til å ta vare på meg selv og mine egne behov! Og får fort dårlig samvittighet for alt mulig! Hvis jeg unner meg å sitt på dataen å slappe av en kveld når jeg egentlig hadde planlagt å vaske, så er helvete løs inni meg etterpå! Og jeg har vanskelig for å tro på å ta imot ros fra andre. Og jeg hakker mye på meg selv og føler at jeg aldri når opp uansett hva det er!

Jeg har hatt en ustabil barndom, med mye traumer, kjefting, psykisk vold, mobbing og mye ansvar jeg som barn ikke burde hatt. Og her er jeg idag: En usikker person som daglig sliter med angst, men som likevel over evne presser seg ut i situasjoner for at min lille skal få en så vanlig og god barndom som over hodet mulig.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

At du har følelser for denne mannen som behandler ditt barn slik er for meg et under! Klarer du ikke sette hennes behov først er det kanskje en ide å si ofra deg omsorgen. Får vondt av henne som kanskje blir ødelagt for alltid på grunn av disse hendelsene.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

At du har følelser for denne mannen som behandler ditt barn slik er for meg et under! Klarer du ikke sette hennes behov først er det kanskje en ide å si ofra deg omsorgen. Får vondt av henne som kanskje blir ødelagt for alltid på grunn av disse hendelsene.