Nattskrekk

[Dagfrid]

Har en datter på 2 som vi tror har fått nattskrekk. Hun skriker, snakker og spenner med ben og er helt borte, og blir sint viss vi tar i henne. Noen som har erfaring og tips? Noe vi kan gjøre? Hvor lenge varer dette? Hos oss begynte det for ett par veker siden, og har hatt mellom 5 og 10 anfall hver kveld/natt.

[mars :-)]

Hei. Har opplevd det hos jenta mi, og det er ingen hyggelig opplevelse... En følelse av hjelpløshet rett og slett...

 

Det jeg/vi ble rådet til var å ikke prøve å vekke henne, men bare være der ved siden av senga, holden en hand på henne, slik at hun skulle føle at vi var i nærheten. Det hjalp ihvertfall oss mer, enn hvis vi prøvde å ta henne opp, eller snakke til henne... Det var ikke mye til hjelp, men tror det liksom bare er noe som skir over etter hvert, selv om det er forferdelig når det pågår.....

 

Lykke til, håper det gir seg fort.

[Mammapudding]

Hei

 

Har ei datter på 4 år som har vært plaget med nattskrekk siden vi tok smokken før 1.desember. Har snakket med helsesøstra på 4-års kontrollen om det og hun mente det var nattskrekk som ble utløst av sorg over å miste smokken rett og slett.

 

Men uansett så er nattskrekk noe som vil gå over etterhvert. Vet veldig godt hvor hjelpeløs man føler seg når det står på, spesielt når det bare blir værre hvis man prøver å trøste. Leah blir rett og slett redd når jeg kommer, eller snakker til henne..fordi hun ikke er våken men i drømmen selv om øynene er åpne. Syns det er fryyktelig å ikke kunne trøste fordi hun blir så redd. Men etter noen av disse anfallene så har jeg funnet en ting som korter det litt ned:

 

Først kommer jeg inn på rommet hennes og snakker rolig for å si at mamma er her, da ser hun på meg med et sånn tomt blikk som får meg til å skjønne at hun egentlig ikke er våken. Så sitter jeg bare rolig på gulvet ved siden av henne og snakker rolig til hun våkner litt, da pleier hun å være veldig forvirret og gråte ukontrolert..det som funker for oss da er rett og slett å ta henne med i stua når hun er klar for det. Spør noen ganger om hun vil komme til mamma, og når hun er såpass våken at hun sier ja så tar jeg henne opp og bærer i stua, hvor vi sitter og koser til hun roer seg ned, jeg pleier å ha tv på sånn at hun får fokus på noe annet, og da går anfallet over etterhvert. Når hun har sluttet å gråte helt så husker hun ikke noe, hun aner ikke hvorfor hun gråt eller AT hun gråt..helt merkelig. Men så går vi å legger oss sammen når hun er helt roet ned..kan ta 10 minutter eller det kan ta 1 time. Før kunne hun gråte i 3-4 timer og kaste opp og være helt ute av seg og utslitt, så er glad for at vi har funnet en måte å korte gråtetiden ned på.

 

Håper det vil gi seg snart, for jeg syns det er ¨så fælt!

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp for deg, men ville bare fortelle hva som hjelper for oss

[Fjelljenten]

Du kan søke på nattskrekk på nettet, der står det mye bra. Gutten vår har nattskrekk også, og det jeg har lest er at man ikke skal vekke dem fordi det er mer traumatisk for dem da. Man skal bare prøve å holde dem i ro og holde rundt dem f,eks. Det er fordi hjernen deres ikke er ferdigutviklet, og det skjer mellom tung og lett søvn. Hvis man ikke vekker dem, husker de ingenting etterpå eller dagen etter. Det vi pleier å gjøre er bare å holde rundt ham, eller sitte ved side av, og snakker rolig, men lite, så legger vi ham forsiktig ned uten at han merker det, og etter å ha kost litt med håret vårt og lagt på puten en liten stund, pleier han å sovne igjen...