Mistet føleser for ham etter fødsel...

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en herlig mann som er "alt" jeg ønsker meg, men etter fødsel har jeg gradvis begynnt å miste føleser for ham, tenker veldig mye på eksen min og det å være singel, vi krangler en del for tiden, alt ved ham irriterer meg, selv om han gjør husarbeid hver dag, hjelper til med babyen.. Burde jeg egentlig ikke klage..

Men siden dag 1 har det aldri vært noe "pirring" hos meg for ham, jeg ble sammen med ham like etter jeg ble dumpet av eksen som jeg var veldig forelsket i...

 

Vet ikke hva dette er for noe, men savner virkelig å være forelsket:( Man kan vel være glad i noen for den en er uten å være forelsket antar jeg?

[Anonym bruker]

Jeg ville vel ikke akkurat tatt noen livsvarige beslutninger på bakgrunn av din sinnsstemning de første ukene eller kanskje tilogmed månedene etter en fødsel. Det er fortsatt mye hormoner og andre rariteter i kroppen din som gjør at du kjenner deg annerledes, og dessuten er dere ien helt ny situasjon med et barn som krever mye, og som gjør hverdagen helt annerledes. Knskje trenger du/dere å finne hverandre litt igjen, legge premissene for forholdet på nytt? Hva med å prøve å snalke sammen og kontakte familievernkontoret?

 

Følelser i et forhold forandrer seg fra tid til annen, uten at det betyr at det er bare å gi opp. Har man bar sammen er man forpliktet til å virkelig gjøre sitt beste med forholdet, og nedlegge en skikkelig jobb i å få det til å fungere.

 

Forelskelsen for eksen din kan du bare blåse i etter min mening, det er følelsene dine som prøver å lure deg fordi du nå er i en helt annen situasjon. Skal love deg at den forelskelsen der hadde antakelig gått rimelig kjapt over hvis du hadde gått tilbake, og så hadde du angret på at du ikke verdsatte det du hadde.

 

Skjønner at det er en kjip situasjon, men gjør deg selv og barnet ditt den tjenesten å virkelig prøve å finne utav dette. Det er først når du kan si til deg selv at dette forholdet kan jeg nå gå fra uten å ha noen følelsesmessige tilknytninger eller uløste spørsmål, at du egentlig kan rettferdiggjøre å bryte opp.

 

Og hvis du ikke har gjort det før, ta mitt ord for at det er en enorm påkjenning å bryte opp på den måten. Jeg har selv gort det, og det var tilogmed uten barn, men å bryte opp fra et etablert forhold er det sykt vanskeligste jeg noengang har gjort.

[Anonym bruker]

Er selv gravid.... 8 mnd på vei... Tenker bare på xn, som var et stygt brudd,og jeg var dø forelsket :S å det er ikke som det står over bare å blåse i....

 

Meeen er helt enig med hun over... Det er ikke bra og da slikte store avgjørelser nå i en så følsesmessig tilstand. Du kunne evt pakket snippeesken og dratt et sted og sagt du skulle på en liten tur 4-7 dager? være litt alene og lete litt etter savnet?

 

Min bror var forøvrig i samme situasjon og de gikk fra hverandre når babyen var 6 mnd. De måtte rett og slett ha litt tid fra hverandre for de fant ut at babyen ikke hadde det bra når situasjonen var som den var. Etter et år fra hverandre fant de tilbake og nå er alt fryd og gammen

 

Innerst inne kan vi komme med så mye råd vi vil... men det er bare du som kan finne svaret i det

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Helt enig med damene...Stå det over litt nå, og når du er kommet ut av mammaboblen, se hvordan ting er da:)

 

Selv etter fødsel trodde jeg også noe lignende, jeg hadde ihvertfall ikke lyst på mannen min...Men det var fordi jeg var så mettet på nærhet, for jeg og babyen var jo sammen hele tiden, at jeg orket ikke noe nærhet av han...

 

Men vi snakket mye om det, og han godtok det, og etter et par mnd hjalp det litt, og enda mer når jeg sluttet å amme etterhvert...

Så det er, forhåpentligvis, vanlig det du føler Lykke til!

[Netti***]

Det som slår meg her, er at 2 av dere har blitt dumpet av ex. Som dere har vært dødsforelsket i. Likevel drømmer dere om han. Hallo han dumpa dere og så ikke nok bra potensialet i dere. Ha litt selvrespekt. Tipper han er som min, sender melding når han er kåt. Men min har gjort det 3 ganger de siste 10 årene og alltid fått samme svar. Du hadde meg, du dumpa meg og du kommer aldri til å få meg tilbake. En som hoppet på følelsene deres, gir dere så mange tanker og mye energi til... Kjenner jeg blir litt oppgitt.

[Anonym bruker]

Enig med de andre. Ikke ta varige avgjørelser nå. Etter at førstemann ble født for snart åtte år siden, var alle følelsene mine for mannen min borte. Det var nesten så jeg ønsket at han skulle være utro, så jeg kune gå fra ham med god samvittighet. Grusomt å tenke på nå! Vi venter nå nr fire, og jeg har aldri vært så forelsket i ham som jeg er nå. Han er alt jeg kunne ønske meg, og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten ham

Jeg tenkte etterhvert som så at jeg til en viss grad kan styre følelsene mine, og i alle fall velge å ikke bli interessert i noen andre. Etter hvert falt brikkene på plass igjen, og alt ble bra. Vi har selvfølgelig hatt oppturer og nedturer siden da, men det handler om valg og aktiv jobbing med forholdet.

Min farmor minte meg også på det daglige arbeidet man må legge ned for å få hverdagen god, og hele tiden gjøre små koselige ting for hverandre, litt omtanke når man ikke forventer det etc. Skap en positiv sirkel, så spirer det og gror og smitter forhåpentlig over på din mann også, så han viser deg litt ekstra omtanke når du trenger det. Negative tanker kan legge seg som en sky over forholdet og forpeste det.

Lykke til!