Tenåringer, skilsmissebarn og spiseforstyrrelser.

[Anonym bruker]

I min tenåringsdatters nære omgangskrets er det fire (som vi vet om) jenter med alvorlige spiseforstyrrelser. Jentene har forskjellig bakgrunn, men felles for dem alle er at foreldrene har gått fra hverandre de siste fem årene.

 

Er det tilfeldig at alle (selv om det "bare" er fire stk) er skilsmissebarn? Eller kan det være en måte å få oppmerksomhet og "tvinge" foreldrene til å samarbeide på?

[3 er nok!]

Jeg har jobbet bittelitt med dette tidligere, og har personer i nær omgangskrets med spiseforstyrrelser og har derfor lest en del om temaet i tillegg til at dette var et stort tema på barnevernlinja bår jeg gikk ser. NÅr det gjelder tenåringer og spiseforstyrrelser er det ofte motsatt; at foreldrene går fra hverandre fordi barnets spiseforstyrrelser sliter pÅ forholdet og foreldrene ikke klarer å samarbeide samt og støtte hverandre mentalt og følelsesmessig. Jeg vil derfor gjette på at de fleste av foreldrene gikk fra hverandre etter at barna fikk spiseforstyrrelser (selvom det kanskje ikke var allment kjent at barnet led av det enda).

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet bittelitt med dette tidligere, og har personer i nær omgangskrets med spiseforstyrrelser og har derfor lest en del om temaet i tillegg til at dette var et stort tema på barnevernlinja bår jeg gikk ser. Når det gjelder tenåringer og spiseforstyrrelser er det ofte motsatt; at foreldrene gå fra hverandre fordi barnets spiseforstyrrelser sliter på forholdet og foreldrene ikke klarer å samarbeide samt og støtte hverandre mentalt og følelsesmessig. Jeg vil derfor gjette på at de fleste av foreldrene gikk fra hverandre etter at barna fikk spiseforstyrrelser (selvom det kanskje ikke var allment kjent at barnet led av det enda).

 

Jeg tror nok ikke det er tilfelle i de fleste av de tilfellene jeg kjenner til. Jeg kjenner godt moren til en av jentene, og vet at det ikke var noe problem med mat og slanking før far flyttet og fant seg ny dame. De andre kjenner jeg også litt til, og siden det her er snakk om unge tenåringer på 14 år, så tviler jeg på at spiseproblemene var årsaken til de bruddene heller, selv om jeg vet at det finnes barn helt ned i åtte års alderen som kan slite med spiseproblemer.

 

Jeg tror mange foreldre må innse at deres lykke går på bekostning av deres barns helse og lykke .

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Det er nok ikke en måte å få oppmerksomhet på. Men sf er en måte å regulere indre smerte, på samme måte som andre typer selvskading. Sf kan ofte oppstå i endringssituasjoner som feks.overgang til ungdskole, eller vgs, flytting eller lignede. Det at foreldrene flytter fra hverandre er også en stor endringssuasjon med mye usikkerhet. Tap av familien sin, "tap" av den andre forelderen, usikkerhet, problemer med å finnne sin plass, høyt konfliktnivå mellom foreldrene er ofte områder ungdommene kan slite på. Det er viktig at de tas på alvor, for de har det ikke bra når de reagerer med å utvikle en sf. De har mistet kontrollen på familiesituasjonen, men kan i det minste kontrollere EN ting. I tillegg kan det jo hende at noen av disse var sårbare på andre områder, eks. venner, skole osv. og at en krise i hjemmet bare var dråpen som gjorde at det bikket over i sykdom. Håper jentene får god og proffesjonell hjelp!!!!