Herregud, dere må hjelpe meg!

[Anonym bruker]

Jeg trenger råd og hjelp til hvordan jeg skal takle stress og angst

Jeg har tre barn, og minste er 9 mnd. Minste har vært en del inn og ut av sykehus osv. Ikke noe alvorlig, men det har alikevel vært mange bekymringer og tunge dager. Og dette har satt sine spor...

 

Jeg har utviklet angst. Blir stressa på null komma niks, og får angst. Angst for alt.

 

Angsten dreier seg mye om redsel for sykdom hos barna og avvik fra det normale i hverdagen. Som for eks. nå. Minsta pleier alltid å sovne lett på kveld, får en flaske når jeg legger meg, og sover til morgen. Nå i kveld våknet hun igjen og holdt det gående med grining lenge. Prøvde så flaske 23.30, men den tok hun lite av (angst!). Hun roet seg alikevel, en stund. Nå er hun våken igjen. Og jeg har så angst! Jeg har hjertebank, kaldsvetter, er så anspent at jeg får vondt og kvalm.

Jeg spør meg selv hele tiden: hvorfor holder hun på sånn? Har hun vondt? Er det tenner? Blir hun syk? Kommer hele natta til å bli ødelagt nå da? Hva gjør jeg?

 

Og jeg føler meg som en idiot! Dette er jo tredje barnet mitt! Jeg er jo ikke førstegangs, og har vært gjennom dette to ganger før!

 

Går til psykolog, men syns ikke jeg har fått den hjelpen jeg trenger, desverre.

 

Noen her som har noe klokt å si? Denne angsten er helt forferdelig

[Gråsonen]

Du må avdramatisere angsten. Ofte er det angsten for angsten ( redsele for å få angst ) som er det værste. Angst i seg selv er en veldig naturlig del av å være menneske men det er når den blir rotløs og forvirrende som din den er en plage og ikke nødvendig. Du skriver at din datter har vært mye på sykehus, feilte det henne noe alvorlig ? Var hun dødssyk ? Jeg kan lett forstå hvorfor engstelsen fra den tiden på sykehuset slår rot i hverdagslige småbarnsproblemer nå som dere er hjemme. MEN, hvis det ikke ligger noen grunn til å tro at hun skulle være i fare.. dvs at hun burde ha legetilsyn så er hun kanskje bare som et normalt barn. Har sine opp og ned perioder med søvn, mat, hvile og humør ?

I værtfall kan min sønn som normalt legger seg pent og pyntelig finne på å være et lite sengetroll enkelte netter uten at det er noen synlig grunn for det.