Jeg er verdens verste datter....

[Anonym bruker]

Jeg er verdens verste datter!

Min mor er psykisk syk, men har nektet å ta imot hjelp.

Hun ble til slutt så syk at hun nå er tvangsinnlagt.

 

Hun har/hatt problemer med rus og narkotika, i det siste har hun vært veldig ulik seg selv, snakket masse tull og vært svingende i humøret.

 

Vi hadde en familie middag for en uke siden, jeg kjeftet henne huden full og sa hun kunne holde seg nykter på sånne dager som dette i det minste, hun nektet for å ha tatt noe.

 

Det viser seg nå at det har rablet helt for min mor, hun har blitt en helt annen person som kun sitter å snakker om fortid og husker meg ikke....

 

Føler jeg burde gjort noe før, overalt hvor jeg ringte fikk jeg alltid høre at hun måtte ville ha hjelp selv, for hun var ikke syk nok til å tvangsinnlegges.

Føler det er min skyld ting har blitt som de har blitt... jeg skulle mast mer på systemet!

 

Tenk om mamma aldri blir bra, tenk om jeg aldri får den gode snille omtenksomme mamman min tilbake for at jeg ikke hjalp henne i tide........

[Anonym bruker]

Selvølgelig er du ikke det! Du har gjort det du kunne, du kan jo ikke bære henne til tvangsinnlegging selv heller. Du har prøvd, men ikke fått hjelp. Ikke før det bikket totalt. Sånn er det desverre alt for ofte, det er en skam! Men du skal ikke sitte å føle skyld fordi vi har et stusselig system hva gjelder psykisk helse!

Mange gir opp sine nærmeste lenge før det kommer til innleggelse, du har vært der, og du har forsøkt å hjelpe. Mer kan du ikke gjøre. ikke kladre deg selv lenger! bare vær glad for at hun endelg får hjelp! håper mammaen din blir snart frisk! Klem til deg!!

[Skylander]

Jeg er verdens verste datter!

Min mor er psykisk syk, men har nektet å ta imot hjelp.

Hun ble til slutt så syk at hun nå er tvangsinnlagt.

 

Hun har/hatt problemer med rus og narkotika, i det siste har hun vært veldig ulik seg selv, snakket masse tull og vært svingende i humøret.

 

Vi hadde en familie middag for en uke siden, jeg kjeftet henne huden full og sa hun kunne holde seg nykter på sånne dager som dette i det minste, hun nektet for å ha tatt noe.

 

Det viser seg nå at det har rablet helt for min mor, hun har blitt en helt annen person som kun sitter å snakker om fortid og husker meg ikke....

 

Føler jeg burde gjort noe før, overalt hvor jeg ringte fikk jeg alltid høre at hun måtte ville ha hjelp selv, for hun var ikke syk nok til å tvangsinnlegges.

Føler det er min skyld ting har blitt som de har blitt... jeg skulle mast mer på systemet!

 

Tenk om mamma aldri blir bra, tenk om jeg aldri får den gode snille omtenksomme mamman min tilbake for at jeg ikke hjalp henne i tide........

For å kunne bli frisk så må hun ville det selv og ta imot hjelp! Du skal ikke ha noe dårlig samvittighet ovenfor henne. Selv om du er voksen, så er du fortsatt barnet hennes. Du skal ikke behøve å ta ansvar for henne.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Hun er voksen og må ta ansvar for deg selv. Det kan heller virke som du er vant med å være den voksne av dere to...? Som det sies, ikke ha dårlig samvittighet, hun må uansett ville ha hjelp, ellers hva hjelper det å få hjelp fra systemet om hun ikke tar imot hjelpen og bare er passiv "mottaker" og rett tilbake til det samme når hun er på egne bein igjen?

[lille sprelle]

Hennes sykdom er vel ikke din skyld vel!

 

Dessverre er det mange barn som tar på seg ansvaret for sine foreldre og det fortsetter de med hele livet.

 

Man tenker alltid at man kunne gjort mer, men du har gjort det du har gjort og klart og det er godt nok. Du har helt sikkert vært nødt til å tilgi henne og andre i familien for smått og stort. Lær å tilgi deg selv om du føler det er noe å tilgi.

 

Lykke til!