Føles umulig ut å rekke alt..

[Anonym bruker]

Jeg har 4/5 måneder på meg, men det føles ut som svært liten tid.

Jeg studerer tre dager i uka, og jobber 2. Har en hel masse som skal innleveres, gjøres og levere inn prøver, eksamen nærmer seg, og jeg føler at det kommer til å gå gal vei.

Dette pga psyken min.. Jeg er dårlig psykisk, og sliter med angst. Jeg har i de siste dagene blitt ille, det verker i kroppen, jeg vil bare legge meg ned å gråte, orker omtrent ikke lette på pennen før å skrive eller i det heletatt gå opp av senga om morgenen. Jeg sover gjerne da jeg har tid på dagen..

 

Og alt har snudd seg. Det er ett år siden jeg hadde det slik jeg nå frykter det kommer til å bli. Før 1 år siden møtte jeg veggen flere ganger, og var så fryktelig sliten..

Jeg er redd før at det er det som vil skje nå, og det har jeg ikke tid til nå med tanke på all arbeidet jeg har å gjøre..

 

Jeg vet noen muligens har mer og gjøre, og kanskje sliter ennå mer enn meg, men det føles så umulig ut..

Jeg har tenkt å gjøre oppgaver i helga, uansett hvor dårlig jeg føler meg, jeg Må. uansett jeg bare gruer meg ved tanken..

 

Noen som har en ide om "løsninger", jeg mener om noen har noen planer om hvordan jeg kan gjøre det på lettest mulig måte uten å knekke sammen? Eller andre tips?

Mulig det føles bedre ut om en uke eller to, men jeg har ikke tid, føler jeg..

[RockMama]

Huff, jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du skriver - fra en periode for to år siden. Fryktelig slitsomt.

 

Trikset jeg tenkte en del på etterhvert var noe en professor sa til meg: "Use the salami-slice tecnique".

Som er noe sånt som at det er vanskelig å spise en hel tjukk salamipølse på én gang, men skåret i tynne skiver merker du ikke at du spiser noen få skiver av gangen - og vips, så har du spist hele Hehe, ser veldig teit ut sånn løst oversatt, men det er noe i det.

 

Praktiske tips:

 

- Sett av en hel kveld, lag deg en kopp te og tenn noen lys.

- Skriv lister og kalender - det HJELPER.

- Du kan flere forskjellige og dele opp det som skal gjøre/skje fremover.

 

-F.eks:

HASTER (eksamen, spise nok/riktig, holde seg frisk, sv.skapskontroller - du skal ha barn antar jeg?)

VIKTIG (ta vare på seg selv, lese om fødsel, vite hva du vil kjøpe inn, kose seg med svangerskapet)

MINDRE VIKTIG (handle inn ting, gjøre alt helt perfekt)

 

Deretter lager du merkinger under hvert punkt.

-F.eks:

EKSAMEN: Lese kap 1-2-3-4

KONTROLLER: Sett inn i en kalender, planlegg gjerne langt frem i tid med lege/jordmor

 

... Ja, skriv opp det du får til.

 

For meg hjelper det ALLTID å rydde opp i hodet. Jeg blir mindre stresset, tankene kverner mindre om kveldene, og jeg får sove.

Om det er noe viktig jeg Må huske, så skriver jeg det ned på et ark ved sengen, så vet jeg at det er der neste morgen, og jeg slipper å bruke nattetimene på å "huske"/bekymre meg.

 

Du, det kommer til å ordne seg. Og blir det ikke bedre med én gang, så ordner det seg alltid til slutt likevel

 

Lykke til!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg har ikke hatt angst slik du beskriver at du har, men jeg blir kjempestressa når jeg har mye jeg må gjøre. Særlig når det kommer til studier, det er så mange forventninger til en hele tiden.

 

Min erfaring er at det går lettere om man klarer å luke bort og "stenge ute" alt som ikke er aktuelt der og da. Jeg har også veldig god hjelp av å skrive liste, der jeg prioriterer det som haster mest og det som kan vente litt. Da blir det ikke så kaotisk i hodet mitt, og jeg får en god oversikt der jeg ser framgang når jeg fullfører noe (stryker over med markeringstusj de punkter som er utført).

 

Jeg ville også, tror jeg, om jeg var i din situasjon få en time hos legen der du forklarer sitasjonen. Kanskje du kan spørre han om en sykmelding en uke eller to? Skulle tro angst er ett godt grunnlag for sykmelding, og i tillegg virker det på meg som at du er ganske sliten nå. På denne måten får du kanskje hentet deg litt inn igjen ift alle gjøremålene dine, i tillegg til at du får en mindre ting å tenke på en liten stund.

 

Hvis du også føler deg stresset ift at du får baby om 4-5 mnd så syns jeg du skal prøve å legge det litt til siden. Ikke at du ikke skal glede deg over det altså, men legge bort stresset. Babyen kommer når den kommer, og om du ikke har alt i orden før den tid så går det bra det og. Det eneste den Må ha helt i begynnelsen er ett sted å ligge (kan like gjerne være senga di), noen klær og mamma'n sin med mat. Man Må ikke ha barnerommet klart (det blir uansett ikke brukt de første mnd som regel), man Må ikke ha 30 klesskift og man Må ikke ha alle møbler på plass med det første. Ei bleiepakke kunne kanskje være greit å ha i hus da, men den rasker du med deg når du handler mat en dag

 

Jeg tipper også at du har tid til å ordne det meste av det du vil - men nå må du bare få sortert tankene i hodet ditt litt og få unna litt skolearbeid - virker som det er det som stresser deg mest nå. Og jeg forstår deg, for det er så mange frister å forholde seg til. Men om du gir beskjed på forhånd eller får en lege til å skrive legeattest til deg så går det sikkert helt fint om du leverer litt på etterskudd også.

 

Vil også tro at legen din er interessert i at du skal holde deg i form og at du ikke skal "gå på veggen" eller få deg en knekk, så ta en prat med han/henne

 

Masse lykke til, jeg heier på deg! Dette klarer du!

[Mamma'n og englebaby'n]

Hehe, godt å se RockMama at vi er enda flere! Ikke at jeg unner noen å ha det slik, men fordi jeg noen ganger begynner å lure på om jeg er helt gæærn

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad før at dere har kommet med noe tips! og må nesten prøve noen av de!

Må nok også få tak i en perm der jeg holder styr på ting..

Men jeg føler at jeg ikke kan ta meg fri i det heletatt, og det tærer jo på.

 

Jeg sitter gjerne noen timer på kvelden der jeg slapper av det jeg får til, men det er ikke ofte jeg klarer. Jeg har det slik at jeg tenker på ALT og ALLE.

Tenker på ting som kan skje, at jeg ikke klarer det, og at det ikke er lenge til, tenker på hvordan flere i slekta har det, hvordan venner, har alle det bra? Jeg tenker på fortid, fremtid.. Jeg klarer ikke legge bort tankene!

 

Jeg sitter nå med ark som det er 5 spm i, jeg har svart på 4 før idag, og sitter med arket framfor meg nå. Har igjen en, boka har ligget lukket i en halvtime nå, og jeg har ikke rørt den. Jeg har i det siste også blitt bedre med søvn, så det kan ikke ligge der. Uansett jeg er utrulig sliten og trøtt.

Det med tankene bare plusser seg på, og jeg får ikke til å kutte det ut, jeg klarer ikke lukke øyene uten og tenke, eller bekymre meg om ting. Slik har det vært mange år, men det passer ikke bra til nå.

Jeg har jo hatt det ganske greit nå i 1 år, men nå kommer det igjen.. Jeg kan ikke fatte det!

Og ihvertfall ikke at det går så fælt på kroppen, nakken er jo vond, det gjør vondt om jeg så tar på armen min, eller ledd.. jeg skjelver uansett hva jeg gjør, og prøvd å drukket litt juice, spist en del, gått ut i friskluft når det kommer som værst. Men det hjelper ikke.. Hmm...

 

Jeg skal ta til meg råda deres, og sjekke det ut først. Og deretter ser jeg litt ann ang lege.

Tusen takk!

[Mamma'n og englebaby'n]

Vi er selv ansvarlig for egen lykke, og den eneste du har ansvar for at har det bra er deg selv. Og barnet ditt når det kommer. Så har alle de andre rundt deg ansvar for seg selv. Mener ikke at man ikke skal hjelpe folk og ønske at de har det bra, men hvordan kan du hjelpe de hvis du er helt utslitt selv?

 

Ift jobb, så er det vel ingen som kommet til å takke deg for at du sto på den dagen du er utslitt?

 

Vi må kvitte oss med dette flink-pike-syndromet!!!

 

Litt streng nå, men jeg mener det bare godt Vi må bli flinkere til å lytte til kroppen og oss selv og gjøre ting som gjør oss gla!

 

Ift om du fikser både det ene og andre - det har jeg også tenkt mange ganger, men så tenker jeg på alle de tusenvis folka som har klart det før meg, og jeg er ikke tapt bak en dass, så hvorfor skal ikke jeg klare det?

 

Lykke til!