Rent biologisk, hvor norske er dere?

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvis det ene paret med oldeforeldre (dine oldeforeldre?) var tatere, vil det jo si at den ene besteforelderen din er tater (liker ikke helt det ordet men...) ;-)

[Anonym bruker]

0%. Flyttet til Norge når jeg nærmet meg 30 år, blir ikke norsk statsborger heller (men trives godt her).

[3småtroll♥]

Hvis det ene paret med oldeforeldre (dine oldeforeldre?) var tatere, vil det jo si at den ene besteforelderen din er tater (liker ikke helt det ordet men...) ;-)

 

Hehe- sant det

Har faktisk ikke tenkt på det for da jeg var liten var det litt "hysj-hysj" ang. dette. Et følsomt tema for visse i familien. Nå har heldigvis dette gått over da

[Brno 08,09, + 12:)]

75 % norsk.. en besteforelder fra mellomeuropa

[* 5 om dagen *]

jeg vet at min tipp-tipp et eller annet er i fra Frankrike på min fars side. så vet ikke jeg....men jeg føler og tror jeg er helnorsk.

[Mor Løvehjerte]

Halfbreed. Utenlandsk far og norsk mor

[Anonym bruker]

Det kommer jo ann på hvordan man definerer det. Går vi langt nok tilbke ender vi sansynligvis i Tanzania alle sammen.

 

For min del er alle til bake til mine tip oldeforeldre født i Norge, men før det vet jeg at jeg har forfedre fra Tyskland (slutten av 1600 tallet), Nederland (begynnelsen av 1600 tallet) og England (1500 tallet). I tillegg regner jeg med at jeg har forfedre fra i hvertfal sverige, finland og danmark. Noe annet skulle godt gjøres.

 

Jeg regner meg som 100% norsk ettersom jeg kun har nosk statsborgerskap. Mine barn regner jeg også, av samme grunn, som 100% norske selv om deres far ikke er norsk.

[PeppaPig]

Regner meg selv som 50% norsk da min mor er engelsk og far er norsk. Jeg har både norsk og engelsk statsborgerskap, det samme har min datter.

 

Går jeg tilbake til besteforeldrene mine så er en av dem en skotte, en brite, og to norske.

[lille sprelle]

Norskættet på begge sider så langt jeg vet. Blåøyd og blond

[Anonym bruker]

Faren min er dansk, oldemoren og oldefaren min på moren min sin side var svenk og finsk og familien bakover der var fra østeuropa og tatere, så er ikke så mye norsk i meg egentlig, men føler meg 100 % norsk, men har egentlig utseende til en østeuropeer

[Anonym bruker]

Dere som sier at dere er 100 % norske: Hvis vi regner 25 år per generasjon og ser bort fra innavl, har dere bare i løpet av de siste 500 årene noe i overkant av 2 millioner stamfedre og stammødre å holde regning med. Dere vet med sikkerhet at ingen av disse kom fra utlandet?

[Cat.68]

Ikke i hele tatt. Er 100% svensk, ( trur jeg)

[Vilruge]

Jeg er liksom 100% norsk, men jeg tviler... Min far ser ut som en araber og alle på min mors side er kullsvarte i håret. Min farmor var en spesiell dame som var gift flere ganger. Hun var dog ikke gift med min morfar, han døde under krigen og ingen vet hvem han var.....

 

Det er vel ikke så vanlig at farmor er gift med morfar uansett :-P

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er halv norsk. Moren min er helt norsk. Faren min er halvt irsk,kvart norsk og kvart svensk.

 

Min farmor er irsk og min farfar halv norsk og halvt svensk.

 

Min far er født i skottland, oppvokst i norge og flyttet i voksen alder til thailand hvor han giftet seg med en finsk dame...

 

Mannen min er kvart tysk,kvart samisk og resten norsk, så våre barn er en god blanding av norsk,tysk,irsk,samisk og svensk.

[Anonym bruker]

Jeg er 99% norsk. Bak til mine tippoldeforeldre er vi bare norske (i følge familiens slektsforsker), men på 1600- tallet en gang kom det noe sigøynerblod inn i slekta på morsiden. Og så er det et ledd på farsiden som er litt uavklart, Det kan hende en tater er far til et barn (men norsk tater, så det er jo fortsatt norsk). Jeg ser ikke spesielt arisk ut med mørkegrønne øyne og mørkt, bølgete hår.

[Gjest Heartbroken]

Jeg er norsk i mange generasjoner bakover så vidt jeg vet:)

[Anonym bruker]

Jeg er liksom 100% norsk, men jeg tviler... Min far ser ut som en araber og alle på min mors side er kullsvarte i håret. Min farmor var en spesiell dame som var gift flere ganger. Hun var dog ikke gift med min morfar, han døde under krigen og ingen vet hvem han var.....

 

Det er vel ikke så vanlig at farmor er gift med morfar uansett :-P

 

I min familie er tanten min sin mor (altså, hun er halvtanten min og jeg er ikke i slekt med moren hennes) gift med svigerfaren til datteren sin. Så deres barn har mormor og farfar i sammne hus!

Tanten min er nøye med å presisere at hun og hennes mann fant hverandre først og når foreldrene skulle møtes, så gikk det virkelig over all forventning...

[LillaGorilla♥♥]

Tja, det spørs jo hvor langt tilbake man skal gå da. Både min farfars og farmors slekt kommer fra andre land, men det er langt tilbake i tid. På morssiden skal det visstnok ha vært blanda inn noen samer for et par hundre år siden.

 

Men snakker vi fra og med oldeforeldre, så er jeg helnorsk, ja. Og ser sånn ut fra naturens side, også.

[C.L.H85]

Hmmm, min tipp,tipp oldefar på mors siden var visst sigøyner og På min fars side er det en tysker som er 3 ganger tipp oldefar. Ellers er vi så vidt vi vet ganske så Norske

[Miss Honey]

Har en svensk oldefar og en finsk tippoldefar. det vil vel si at jeg er 1/16 finsk og 1/8 svensk. og resten (13/16 norsk )

har slektskart bak til 1700-tallet på mors side så vet at det ikke er noe annet enn det.

 

På fars side har jeg ikke informasjon lenger bak en tippoldeforeldre pluss noen tipp tippoldeforeldre. Og alle de vi vet om der, er norske.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg er 81.25 % norsk

[Anonym bruker]

Jeg har finske, samiske og norske aner. Så hvor norsk er jeg? Jeg tror jeg er akkurat så norsk som jeg føler meg, så samisk som jeg føler meg og så finsk som jeg føler meg, men spør du noen som er oppvokst med samisk eller kvensk som morsmål mener de vel hele hurven at jeg kun er norsk fordi den foregående generasjonen har holdt sine morsmål for seg selv...

[Heada]

100%. På morssiden har de slektsforsket helt tilbake til middelalderen. Så der er vi helt norske. Min far har blitt fortalt at en av hans oldemødre snakket samisk eller kvensk. Men det kan han ikke vite helt sikkert, for i den familien har de "glemt" damene, mens mennene er blitt forsket på i bakover i generasjoner. Mao. så kan det være et hint av samisk eller kvensk i mitt blod. Hvis man nå spør noen andre i familien om denne dama var samisk eller kvensk så ler de det bare bort. Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Kan det være gammel skam som kommer fram? Eller ler de fordi de ikke vet og syns det er festlig at jeg påstår det? Jeg vet da søren.