Angst for å føde igjenn..

[Anonym bruker]

Er gravid igjenn, forrige fødsel var en drømmefødsel sa alle til meg..

men jeg sitter igjenn med traumer om hvor vondt det var, og jeg får helt angst når jeg tenker tilbake, må jeg igjennom det der igjenn..

og hvis det der var en drømmefødsel!!! hva er en normal fødsel da?

hjelp sier jeg bare.... og for å ikke snakke om etterpå hvor vondt jeg hadde for å sette meg osv... vil ikke igjennom fdette igjenn, men jeg må vel .. :/

er så redd... noen tips til meg ? :/

[Mamma i vinden]

Hvor langt på veg er du? Jeg hadde det også slik med nr to. Men hadde langt fra noen drømmefødsel med nr en. Men det er rart med det. Etter noen måneder så gikk det liksom over og jeg ble helt klar. Fødsel nr to var forresten MYE greiere enn nr en. :-) Men gruer du deg fælt, snakk med noen. F.eks legen din eller jordmor.

[Ikkesåallerværst]

Jeg syns du skal be om en gjennomgang av fødselen din med nåværende jordmor, og også sykehuset dersom det ikke hjelper med jordmor. Da kan du finne mer ut av hvorfor du opplevde det traumatisk, mens det på papiret ser ut som en "drømmefødsel". Det at du får høre at det gikk supert, mens du selv ikke følte det, kan bidra til at du syns opplevelsen ble ekstra ille. Mange ting kan gjøre at du sitter igjen med en traumatisk opplevelse: rask fødsel, en jm du ikke hadde kjemi med eller som sa og gjorde ting du opplevde som krenkende, at du var utslitt mentalt og fysisk i tiden før fødsel, at barseloppholdet ditt var negativt med lite emosjonell støtte, gamle spøkelser fra barndommen, at du ikke uttrykte underveis i fødselen hvor ille det var osv, osv. Foruten vakuum og stor revne har jeg også en super fødsel på papiret. Jeg gruer meg så fælt til å føde i mai, at jeg gråter hver dag. Men jeg vet hvertfall hvorfor jeg opplevde det sånn, og at ingen kan si at min opplevelse var "feil". Dette takket være oppfølging etter forrige fødsel.

[Underveis -->]

Jeg syns du skal be om en gjennomgang av fødselen din med nåværende jordmor, og også sykehuset dersom det ikke hjelper med jordmor. Da kan du finne mer ut av hvorfor du opplevde det traumatisk, mens det på papiret ser ut som en "drømmefødsel". Det at du får høre at det gikk supert, mens du selv ikke følte det, kan bidra til at du syns opplevelsen ble ekstra ille. Mange ting kan gjøre at du sitter igjen med en traumatisk opplevelse: rask fødsel, en jm du ikke hadde kjemi med eller som sa og gjorde ting du opplevde som krenkende, at du var utslitt mentalt og fysisk i tiden før fødsel, at barseloppholdet ditt var negativt med lite emosjonell støtte, gamle spøkelser fra barndommen, at du ikke uttrykte underveis i fødselen hvor ille det var osv, osv. Foruten vakuum og stor revne har jeg også en super fødsel på papiret. Jeg gruer meg så fælt til å føde i mai, at jeg gråter hver dag. Men jeg vet hvertfall hvorfor jeg opplevde det sånn, og at ingen kan si at min opplevelse var "feil". Dette takket være oppfølging etter forrige fødsel.

 

Viktige poenger, og jeg støtter det! Ta kontakt med sykehuset og be om samtale og oppfølging! Det hjelper å gå igjennom det i etterkant. Det har også jeg gjort og er nå helt klar for å gjøre det på nytt. Det er 3 uker til termin. Her klamrer jeg meg til det faktum at fødsel nr 2 som regel er mye greiere enn nr 1 ;-) Vondt gjør det jo, men der har man jo mye smertestillende å tilby!

[Anonym bruker]

Takk for svar dere.

er bare 1 og en halv måned på vei enda.

Det første som slo meg når jeg fant det ut var "neei, jeg vil ikke føde igjenn"

Når dere sier det så hadde jeg helt grei jordmor, revnet ikke noe serlig og brukte ikke smertelindring under fødselen.

Men kanskje det var fordi jeg ville ha vannfødsel og ble lovet det, men fikk dessverre ikke det alikevel, eller at ene jordmora sa hun skulle hente varmeflaske til meg, men hun kom aldri tilbake,

jeg måtte vente i gangen i hvertfall 15 min med pressrier,

sovnet nesten under de siste pressriene så de begnte å gi meg noe igjennom hånda for å starte riene igjenn, men de bommet bare når de skulle stikke meg i hånda.

Kjæresten min ble dyttet til side og fikk pluttselig ikke holde meg i hånda mer, og jeg fikk ikke ligge/stå i de stillingene jeg ville, legene sprang inn på rommet mitt å skremte meg da de ropte til hverandre at de mistet hjertelyden på den lille.

 

Tenker meg om så¨er det ikke så rart egentlig.

 

Etter fødselen så måtte jeg gå fra fødestua etter en halvtime fordi de trengte rommet, jeg var svimel og kvalm og de tvingte meg til å tisse. hehe.

Nei HUFF! nå grur jeg meg hvertfall! hjelpe å trøste meg,

 

Tror dere har rett, jeg må virkelig snakke med ei jordmor eller legen min.. tusen takk for svar dere!

 

hilsen HI

[Anonym bruker]

Jeg også grudde meg skikkelig til å føde nr 2... Fordi da visste jeg hva jeg skulle igjennom.. MEN med nr 2 gikk det såå mye bedre! det var mye mindre vondt og jeg følte jeg hadde mer kontroll:) Jeg fikk nesten sjokk da de sa jeg hadde full åpning:p

Men for all del, snakk med jordmoren din om det:-) Da skriver de det opp i papirene dine også, att du har angst for å føde igjen.. sann att de tar ekstra hensyn til deg :-) Og det finst smertestillende! ;-)

[AO3]

Ikkesåallerværst sitt innlegg var kjempebra, og med mange gode poenger!

 

Jeg har fødselsangst selv, men fikk det etter en fødsel som så absolutt ikke var en drømmefødsel (akutt ks på full åpning, komplikasjoner og store smerter i etterkant). Jeg ble møtt på en helt super måte av både fastlege, jordmødre og gynekolog da jeg ble gravid igjen og endelig klarte å sette ord på angsten min. For meg var det 100% utenkelig å føde vaginalt igjen, opplevelsen jeg hadde hatt var rett og slett så forferdelig, samtidig som mange av de verste minnene var knyttet til selve keisersnittet, så jeg så mørkt på det også, selv om det ikke var fullt så ille som utsikten til vaginal fødsel. Jeg hadde i tillegg medisinske ("fysiske") grunner til å ta planlagt ks, så det fikk jeg innvilget uten spørsmål, men måtte gå en lang vei med meg selv mentalt, og hadde veldig mange samtaler og kontroller i løpet av svangerskapet.

 

Det gikk helt fint, planlagt ks uten komplikasjoner, og det var det jeg trengte for å "nøytralisere" minnene etter første fødsel/ks. Nå kan jeg til og med vurdere å få en #3. Jordmor på helsestasjonen sa at jeg hadde mistet tilliten til helsevesenet, og at jeg ikke ville få den tilbake igjen før jeg hadde fått en god opplevelse med #2. Det hørtes rart ut da hun sa det, men jeg tror hun hadde rett. Det virker som om du har opplevd å føle deg utrygg under fødsel, at du ikke ble ivaretatt, og at ting du ble "lovet" ikke ble overholdt. Dårlig kommunikasjon kan dessverre føre til mye angstproblematikk (det var mye det som skjedde med meg....). Jeg støtter fullt og helt at du bør ta opp dette med sykehuset - gå gjennom hva som skjedde sist, lage opp en plan for fødsel #2. Planer må avvikes underveis av og til, sånne er det bare, men hvis du blir ivaretatt på en god måte, at kommunikasjonen er god, vil det bli mye enklere å takle for deg enn hvis ting skjer over hodet på deg. Det er også mulig å avtale at du kan få epidural tidlig i fødselsforløpet, hvis smertene er det største problemet ditt. De sier gjerne at frykt for smerter det "greieste" i fødselsangstsammenheng, for det er det ganske lett å gjøre noe med!

 

Håper du får en bedre opplevelse denne gangen! *klem*

[MrsMilla]

Kontakt jordmor/lege.

Dette må de få vite snarest, slik at du kan få profesjonell hjelp.

Du blir sannsynligvis innkalt til samtaler med en jordmor som er spesialist på dette.

 

Jeg går til slike samtaler etter tangfødsel - og hun på st.olavs er veldig flink!