dere med fødselangst...... hvorfor ,og hva er dere redde for?

[ama<3]

Jeg har aldri hatt noe spesiel fødselangst men alltid skjønt at det kan være vanskelig for noen. Å slite med angst generelt har jeg selv opplevd på høyt nivå,men ville bare høre hva dere er redde for om dere vet det selv, er ikke alltid man vet hviorfor man har angst engang og for hva. Jeg har begynt å tenke litt, det er forferdelig å miste pusten, da jeg selv har opplevd å blitt kvalt i håp om at jeg døde,... Og har fått en liten klump i halsen med tanke på at tenk om jeg får problemer med å puste?? At jeg ikke klarer pusteøvelsene? Og får angstanfall å besvimer i værste tilfelle....

[bitthen]

Hvorfor: Pga alle "skrekkhistoriene" både på nett og i familien. Ingen i familien er vel egentlig noen "fødekvinner". Mange komplikasjoner. Er ikke redd for meg selv, men redd for barnet, at det skal "sitte fast" pga mitt noe trange bekken, oksygenmangel, hjerneskade og dødfødsel er jeg redd for. Er ikke så redd for meg selv slik sett.

Angst er ikke noe kult, har ei veninne som er plaget med panikkansgst. Plutselig en dag bare fikk hun det. Hun får det ennå med jevne mellomrom, men har lært seg teknikker på å takle det.

[Underveis -->]

Jeg har ikke fødselsangst, men har en venninne som har det. Fødte et svært stort barn, det ble komplikasjoner og hun og fikk store underlivsskader. Skal nå igjen føde et stort barn. For henne er det også uaktuelt med keisersnitt, så da står man midt i angsten. Hun får hjelp fra sykehuset for å takle det, men det er ikke enkelt.

[Anonym bruker]

Hvorfor?!

 

Jeg jobber som ambulansearbeider på 8.de året, og har tatt imot 5 barn... De fleste fødsler går bra, men når de går dårlig går de ordentlig dårlig. -I mitt tilfelle så var det en dødfødsel som en direkte konsekvens av sykehusfeil (Sendt hjem uten u.s ved magesmerter, har placentaløsning og pågående setefødsel. Ringer 113 noen timer senere. barnet blir født dødt hjemme da placenta hadde løsnet for flere timer siden) som var "dråpen"...

 

Itillegg har jeg vært borti alt for mange både tidlig , og sen aborter... Noe som aldri har påvirket meg spesielt, før jeg ble gravid selv. Fordi vi alltid blir ringt etter npe noe er galt, så får man litt skrudd oppfatning av at det skjer oftere en det gjør. Og derfor har jeg et svangerskap preget av angst for at det ikke går bra.

 

Ved å ha den jobben har jeg også sett alt for mange sykehusfeil blitt begått av sykepleiere og leger, derfor er jeg også ekstra redd for at jeg ikke vil klare å følge med nok selv når jeg er i fødsel, til å oppfatte og følge med på at ting blir gjort som det skal...

 

Jeg går til samtaler på sykehuset... Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg var lykkelig uvitende om hva som kan gå galt, hvor ofte og hvor lett det skjer.

[kleika]

hei

ja jeg var heller ikke redd før etter første fødsel,der ble tangfødsel,var livredd med nr 2.

Denne gang vil jeg ikke si jeg er har angst eller er direkte redd,men gleder meg bare til å få det overstått.

Det er vanskeligt ikke å være litt nervøs når man skal gjennom en fødsel,hvor mye kan gå galt og man ingen kontroll har selv.

For mange tror jeg lige det med kontrollen er viktig og uvissheten.

[ama<3]

Hei #4! Det er godt det endelig kommer frem hva som egentlig skjer også... Før tenkte jeg at leger og sykepleiere, alltid var best og sikkre i sine saker og at man burde føle seg trygg i deres hender, men har selv erfart at de er bare mennesker de også -de kan gjøre feil, og ingenting er hokus pokus! Men hva hadde vi gjort uten de..... Skjønner deg veldig når du sier du selv har vært vitne til gang på gang at ting har endt opp uheldig.... Da blir tankegangen ofte automatisk skrudd til at det har skjedd før, det har skjedd flere ganger, du har selv sett bevis ,og det kan skje igjen! Vanskelig å skru det om når man først tenker slik, for det er jo seg selv man først og fremst stoler på. Hjelper nesten ingen ting uansett hva de andre kan si for å få deg til å føle deg bedre...Håper du får en fin fødsel slik at du kan erfare at det kan gå bra også...

Endret 18. januar 2012 av ama<3

[Anonym bruker]

#6;

 

Jeg tenkte på det, etter at jeg hadde lagt ut innlegget -at det sikkert ikke var det lureste i et slik forum...

Jeg har som sagt jobbet med akuttmedisin i 8år, og hadde ikke denne verden vært profesjonell -så hadde 1) ikke jeg jobbet her og 2 ) ikke så mange overlevd hvert år.

Så gudene skal vite at 99,99% av oss gjør en fantastisk jobb!

 

Men det er jo som du sier, at man er bare mennesker -og mennesker styres av emosjoner, derfor blir feil begått ifra tid til annen.

Og det handler også om hva man blir eksponert for over tid... Som sagt, mennesker ringer sjeldent 113 når alt er fint og flott, det er oftest en grunn...

Jeg husker når nevøen min ble født for 4år siden. Hjelpes... I mitt hode så fikk "alle barn" falsk krupp, "alle barn" fikk feberkramper på vinteren (begge ufarlige, men ubehagelige tilstander men...), "alle barn" ble skoldet av varm kaffe, "alle barn" løp ut i veien og ble påkjørt... osv osv... For ikke å snakke om alle sv.skap komplikasjoner.

(Jeg vet at de fleste av mine kollegaer jeg har snakket med (amb.,spl,leger) føler det samme med sine småbarn første gang, man har bare lyst til å pakke de inn i bobleplast og hjelm..) Veilederen min f.eks nektet å ta inn barneutstyr i huset før fødsel var trygt overstått. Så han måtte hente absolutt alt og gjøre klart på 48t mens mor og barn var på sykehuset...

 

Selv om logikken sier en ting, så kommer emosjonene frem -spesielt når hormonene raser, og overtar.

Men går som sagt til samtaler på sykehuset jeg skal føde, og hodet mitt begynner sagte men sikkert å forstå at det ikke er farlig å gi ifra seg kontrollen og ha tillitt til at andre også kan jobben sin... -Og at de aller fleste svangerskap går bra.

-Herlighet, har jo tatt imot "abstinensbabyer" etter at mor har bodd på gaten og brukt nark hele svangerskapet, de har overlevd...da bør mitt barn som får masse omsorg, rett mat, god oppfølging og vitaminer nok til et lite apotek, vokse og gro relativt trygt..sant?!

 

-I inlegget bare forklarte jeg hva som var min frykt, det var ikke meningen å rakke ned på hverken andre yrkesgrupper, sykehus eller skremme andre gravide.

 

#4

[xarxa]

Jeg hadde en ekstremt skummel fødsel sist, med bl annet astma anfall under pressriene. Det var ingen som hadde kontroll. Alt var preget av kaos. De oppdaget aldri at jeg hadde astmaanfall og nektet meg likså godt medisiner.

Jeg hadde komplikasjoner i ettertid som gjorde at jeg måtte inn til innskrapning etter 4 dager.

 

Jeg har ikke lyst til å gå innpå det for mye for jeg synes det kan skape endel unødvendig frykt.

 

Men jeg tror det blir mye vanskeligere å slippe kontrollen og stole på at folk rundt meg vet hva de driver med denne gangen.

Endret 19. januar 2012 av xarxa