Jenta på 3 sover ikke!

[Gjest Tale30]

Hun har alltid hatt et tilsynelatende lite søvnbehov, men nå etter at vi flyttet ( for en måned siden) har hun holdt det gående til i tolvtiden nesten hver kveld. Hun står opp og står opp og står opp. Ingenting biter på henne. Vi har rutiner med lesing av bok osv, men så snart hun skal finne søvnen skeier det helt ut. På barnehagen er hun i godt humør og har full aktivitet, er trassig når jeg skal hente, men har ikke noe ønske om å sove når vi kommer hjem - så hun er rett og slett som en duracellkanin.

 

Noen med liknende erfaring eller råd?

[Frøken Lakenskrekk]

Sånn har vi det også nå! Flyttet inn i ny leilighet for litt over 3 uker siden. Vesla på litt over 2 og et halvt klarer å holde seg våken til nærmere midnatt hver dag! Har faste rutiner som jeg alltid har hatt med hun, er veldig striks på det og aldri noen unntak på det. Hun er med på leggeprosessen, men når hun først har lagt seg leker hu med det hu har i senga. Tatt ut alt av kosedyr og dukker, alt unntatt kosekluten og yndlingsbamsen. Alikevel ender hun som regel med å leke gjemsel under dyna e.l. Og kan ikke ta ut dyna heller. Hun er opplagt og med på alt i barnehagen, alltid mye energi og høyt og lavt hele tiden. Vært litt smågrinete i det siste. Har tilogmed spurt mine foreldre til råds, og de sier at hu bare må lære seg at man må sovne når man legger seg, for å orke en hel dag i barnehagen. Men jeg begynner å bli mektig lei av at hu skal holde det gående så lenge hver kveld, det ender jo med at jeg også får for lite søvn! Bruker å legge meg rundt 11 så..

Det er ikke det at hun ikke har slått seg til ro her, for det har hu..

Håper noen har noen råd!

[Anonym bruker]

Går dere da inn til barnet, når dere hører at barnet leker og tydeligvis vil ha oppmerksomhet (de leker jo ikke gjemsel om de er alene...)? Om dere ikke går inn og gir oppmerksomhet, så kanskje barnet slutter etter en time eller tre med sutring og skriking, og heller legger seg til å sove? Når de er så store så skriker de jo pga trass og sinne; fordi de ikke får det akkurat som de vil. Nå vet de jo at det er de som bestemmer og at de får oppmerksomhet når dere går inn. De er jo ikke redde eller føler seg forlatte, så det går fint å la dem styre på til de lærer hvem som er sjefen og setter grensene.

 

Karin Naphaug er veldig dyktig på dette med søvn og har hjulpet hundrevis av utslitte småbarnsforeldre; anbefaler å google henne og enten bestille tilsyn fra henne eller hvertfall kjøpe boka

[Gjest Tale30]

Takk for deling av erfaring, og gode råd

 

Jenta vår står jo opp og kommer inn på stua, så det er vanskelig å ikke gi henne oppmerksomhet. Vi pleier å leie henne inn på rommet uten å gjøre noe styr ut av det, men det hjelper ikke.

 

Jeg får ta å sjekke ut denne boka, og eventuelt kontakte helsestasjonen dersom det blir vedvarende. Selv om hun alltid har hatt et problem med søvn - eller å sovne, når hun først sover sover hun godt - hadde vi gode rutiner nå før vi flyttet.

 

Jeg kjenner til denne følelsen av å bli sliten selv. Det er innmari greit med et forutsigbart søvnmønster, også for oss voksne.

[Frøken Lakenskrekk]

Vesla her kommer traskende 3-4 ganger iløpet av noen timer. Hun får null oppmerksomhet når hun leker, går av og til inn og sier ifra, da legger hun seg ned men setter seg opp og leker så fort jeg er borte fra døråpningen igjen. Hu leker gjemsel med seg selv. Hu drar dyna over hodet og sier at hu har gjemt seg, så drar hu den av og ler, mulig hu leker med bamsen eller hva det er, har sett det gjennom ruta når jeg var ute for å kaste søppel.

Skal Google hu og sjekke ut litt der. Takk