Noen med peiling på Borderline?

[Anonym bruker]

Er litt nysgjerrig på hvordan det er å leve med en person med en slik diagnose? Evt om noen her på forumet har diagnosen selv?

 

Jeg blir mer og mer overbevist om at mannen min må ha en slik diagnose...

Har vært innom tanken på psykopati, men tror ikke det helt er saken...

Borderline - impulsiv type er som å lese om han!

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det... og det er et helvete både for meg og de rundt meg... hva lurer du på?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan det arter seg. Mannen min har voldsomme raseriutbrudd som kommer omtrent fra klar himmel.

Alle andre er idioter ig han har rett i alt...

Og plutselig kan han virke deppa og ikke svare på tiltale, men når han endelig gjør det er det i sinne...

[Anonym bruker]

Kan være mye, men også Borderline. Vis ham info på nett og videoer på youtube. Finnes masse av det. Og så kan han jo ta en vurderingstime hos psykolog og svare på noen skjemaer. Har du lest de 9 kriteriene for Borderline?

[Anonym bruker]

Et gjennomgående mønster av ustabilitet i mellommenneskelige relasjoner, selvbilde og affekter, samt markert impulsivitet fra begynnelsen av tidlig voksen alder, og til stede i en rekke sammenhenger, som angitt av fem (eller flere) av følgende:

1. Desperate forsøk på å unngå reell eller innbilt fare for å bli forlatt. Merk : Ikke ta med suicidal eller selvskadende atferd som dekkes av kriterium 5'
   
2. Et mønster av ustabile og intense mellommenneskelige relasjoner som er preget av veksling mellom ekstrem idealisering og devaluering.
   
3. Identetsforstyrrelse: markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller selvfølelse.
   
4. Impulsivitet i minst to områder som er potensielt skadelig for en selv (f.eks. promiskuøs sex, spiseforstyrrelser, overspising, rusmisbruk eller hensynsløs kjøring). Merk: Ikke ta med suicidal eller selvskadende atferd som dekkes av kriterium 5'
   
5. Tilbakevendende suicidal atferd, gester, trusler eller selvskadende atferd.
   
6. Affektiv ustabilitet på grunn av en markert reaktivitet av humør (f.eks, intense episodisk dysfori, irritabilitet eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager).
   
7. Kronisk følelse av tomhet
   
8. Upassende sinne eller vanskeligheter med å kontrollere sinne (f.eks hyppige visninger av temperament, konstant sinne, tilbakevendende fysiske slosskamper).
   
9. Forbigående, stressrelaterte paranoide forestillinger, vrangforestillinger eller alvorlige dissosiative symptomer
   

 

Selv fyller jeg 8 av disse....

[Anonym bruker]

Er ikke alt som passer like godt, såvidt jeg vet.

Har jo aldri forsøkt å forlate han, så vet ikke hvordan han ville reagert.

Men har lest flere steder at de kan være manipulerende, legger skyld på andre, ser alt svart/hvitt, enten/eller. Liksom ingen mellomting.

Enten er folk greie og "liker han" eller så er de idioter og liker han ikke.

I trafikken er alle andre idioter og sinker. (Passer vel på de fleste mannfolk, men han blir skikkelig sint).

 

Jeg er iallfall sliten av denne berg-og-dal-banen. Vet ikke hvor lenge jeg holder ut.

Om jeg begynner å dra fram artikler eller videoer som handler om en diagnose kommer han til å fly i taket. Han er jo perfekt, det er andre som feiler noe.

[Anonym bruker]

Tror personer med borderline generelt er mer skrøpelige enn det mannen din sikkert er. Det vil si at de er uføretrygdet, og er nødt til å hvile etter stressende hendelser. Slik var en bekjent som visstnok var borderline.

 

Ukontrollert raseri kan komme av at man har det vanskelig, som en frustrasjon utledet av depresjon og angst. Jeg mener ukontrollert raseri også kan komme av at man er involvert i det okkulte, eller bruker narkotika. Forestiller meg at en med borderline stadig befinner seg "på grensen" av livet. Men jeg har ikke møtt så mange.

[Anonym bruker]

Det er litt misforstått det med at de er manipulerende, det har de gått tilbake på. Borderline-pasienter kan VIRKE manipulerende, men det er ikke noe bevisst de gjør.

Det er jo vanskelig å si om det er det eller om det er noe annet, men jeg vet at jeg var lignende selv inntil jeg leste en artikkel om Borderline. Da kom jeg på at en lege på psykiatrisk der jeg var tvangsinnlagt noen dager i fjor hadde nevnt dette. På norsk heter det "emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse". Da jeg leste litt mer og så noen videoer, var det som om de snakket om meg. Hvis du f.eks. ser denne, eller får ham til å se den, så merker dere kanskje fort om han kan kjenne seg igjen...

[Anonym bruker]

Tror personer med borderline generelt er mer skrøpelige enn det mannen din sikkert er. Det vil si at de er uføretrygdet, og er nødt til å hvile etter stressende hendelser. Slik var en bekjent som visstnok var borderline.

 

Ukontrollert raseri kan komme av at man har det vanskelig, som en frustrasjon utledet av depresjon og angst. Jeg mener ukontrollert raseri også kan komme av at man er involvert i det okkulte, eller bruker narkotika. Forestiller meg at en med borderline stadig befinner seg "på grensen" av livet. Men jeg har ikke møtt så mange.

 

 

Borderline-personligheter er ofte veldig forskjellige, noen er uføretrygdet, mens andre kan jobbe deltid eller fulltid. Et av kjennetegnene med Borderline er også skadelig atferd, f.eks. ukontrollert rusbruk. Hva mener du forresten med at de befinner seg på grensen til livet?

[salt_fisk]

Selv har jeg diagnosen Borderline og stille til 8 av 9 krav. Og det kan være veldig vanskelig til tider. Tror nok at Borderline er i forskjellige grader hos alle, tror ikke det finnes en bestemt grad. Vil heller rådføre å snakke med en lege, eller noen innenfor dette feltet :-)

[Anonym bruker]

"Hva mener du forresten med at de befinner seg på grensen til livet?"

At de balanserer som på en knivsegg, med stadig risiko for å falle ned.

[Anonym bruker]

"Hva mener du forresten med at de befinner seg på grensen til livet?"

At de balanserer som på en knivsegg, med stadig risiko for å falle ned.

 

Ja, det er jo sant. Borderline betyr jo faktisk at man er på grensen mellom nevrotisk og psykotisk.

Jeg pleier å tenke på det som om størstedelen av verden min sitter inni et varmt og godt og lyst tog og koser seg med kakao og kortspill og ler og prater, mens jeg henger ute i mørket bak toget i piskende regn og vind, og klarer såvidt å holde meg fast med to fingre på det glatte rekkverket...

[Anonym bruker]

Denne videoen er som å høre han beskrive meg. Faktisk litt vondt å høre på Jeg var klar over at mine "unormale" ting går utover andre altså... Men denne mannen satte ord på det på en så fantastisk og forståelsesfull måte, at nå sitter jeg igjen her med vondt i magen og klump i halsen.

Jeg har diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, fikk den diagnosen da jeg var 19, så har levd med den i 10 år nå. Det er ufattelig tungt, og jeg har ikke hatt et bra forhold hittil med noen, uansett om de har vært "gode eller ugode" menn... Det er ikke noe ålreit å vite at alt man gjør ødelegger, selvom det ikke er sånn ment. Det er en vanvittig vondt følelse å vite, når man ikke er klar over at det skaper så mye ødeleggelse akkurat der og da. Og ofte er det for sent når man ser det....

Man skal ha forbaska sterk psyke for å holde ut med mennesker som meg. Jeg går i terapi for det, både på dps, fastlege, medisiner og psykiatrisk sykepleier, men jeg syns ikke det hjelper noen ting.... Jeg skjønner deg godt, HI, at du ikke orker å leve sammen med mannen din om han har denne diagnosen. Det gjør jeg virkelig. Men prøv å forstå at han isåfall ikke gjør det med vilje. Jeg sier ikke at du skal godta det, for du skal ikke tåle alt, det kan ingen. Men han gjør ikke disse tingene for å være slem.

Sånn som jeg ser meg selv så blir jeg et monster når jeg er i et forhold. Jeg kan ikke styre det selv. Det bare blir sånn... Jeg vet ikke hvorfor jeg forandrer meg til dette monsteret. Jeg er ikke sånn når jeg ikke er i forhold. Og jeg sier overhodet ikke at det er partneren min sin skyld, jeg prøver bare å forklare hvordan jeg er. Det er beintøft, ihvertfall for meg, å leve med denne sykdommen... Jeg tror ikke jeg er den eneste som syns det av oss med denne diagnosen....

 

Det 22.28 skriver syns jeg var en bra måte å forklare det på. Det er litt sånn jeg føler også.

 

"Jeg pleier å tenke på det som om størstedelen av verden min sitter inni et varmt og godt og lyst tog og koser seg med kakao og kortspill og ler og prater, mens jeg henger ute i mørket bak toget i piskende regn og vind, og klarer såvidt å holde meg fast med to fingre på det glatte rekkverket..."

 

Du bør spare deg selv for dette, HI, hvis du er der at du føler du ikke vet hvor mye lenger du orker. Jeg vet hvor destruerende jeg kan være for andre... Det unner jeg ingen...

[Anonym bruker]

Glad for at jeg kunne hjelpe med video og sette ord på det du også føler, men vi må ikke gi opp og tro at vi er umulig å leve med, for det finnes mye godt med oss også, det må vi ikke glemme. Alle følelser er sterke hos oss, også de gode, selv om de kommer sjelden. Det er lett å bli avflatet når vi prøver å kontrollere følelser, sånn at vi blir mer likegyldige, men jeg kan ikke noe annet enn å tro på at man kan lære seg teknikker som gjør det levelig, vi kan ikke slutte å håpe..

 

mvh 22.28