jeg vurderer og kaste ut mannen nå.

[Anonym bruker]

vi har ikke hatt det bra på lenge. og jeg har slitt med og vite om jeg vil være her eller ikke.

jeg fikk nok når ejg stod opp i dag. mannen min sender meldnger på facebook med eksen sin. han prater om barna sine. men ikke meg. jeg eksisterer ikke.

 

med to unger oppi dette har jeg vanskelig for og ta et valg.

 

jeg er helt knust.

[2 hjertegull :)]

Før du gjør noe drastisk, hør med han om han er villig til å bli med til familievernkontoret for samtale.. De kan gi uvurderlig hjelp i en slik situasjon, som den nøytrale part!

 

Det ikke lett å få satt ord på det en føler når det er slik, og en terapaut vil kunne klare å få han til å forstå, kanskje bedre enn du kan når du er fortvilet..

 

Selv om dere ikke har hatt det bra på lenge, og det ser ut som den ene redningen er å skilles, så synes jeg du skylder barna å gå noen runder.. (hvis han ikke er villig, så er det en annen sak, for du skal ikke pines i et forhold selv om du har barn)

 

Hilsen ei som var akkurat der, for et år siden..

[Anonym bruker]

Før du gjør noe drastisk, hør med han om han er villig til å bli med til familievernkontoret for samtale.. De kan gi uvurderlig hjelp i en slik situasjon, som den nøytrale part!

 

Det ikke lett å få satt ord på det en føler når det er slik, og en terapaut vil kunne klare å få han til å forstå, kanskje bedre enn du kan når du er fortvilet..

 

Selv om dere ikke har hatt det bra på lenge, og det ser ut som den ene redningen er å skilles, så synes jeg du skylder barna å gå noen runder.. (hvis han ikke er villig, så er det en annen sak, for du skal ikke pines i et forhold selv om du har barn)

 

Hilsen ei som var akkurat der, for et år siden..

 

hvordan gikk det for deg?? ble du med mannen??

jeg tror vi skal kontakte noen ja....

[2 hjertegull :)]

Ja, vi er ennå gift, har det fint og venter barn nummer 2 nå

[2 hjertegull :)]

Vi fikk masse masse hjelp hos terapauten! Bare det å åpne for kommunikasjonen.. den hadde jo stagnert fullstendig. Vi ville ikke egentlig skilles, men så det som siste utvei, fordi ting var blitt så ille..

 

Terapauten skjønte det, at vi egentlig ikke ville, for vi var ikke sinte, kom ikke med beskyldninger mot hverandre, vi ønsket egentlig bare hjelp..

 

Annbefales!

Håper det ordner seg for dere..