Anonym bruker Skrevet 18. januar 2012 #1 Skrevet 18. januar 2012 Vi har vært skilt i over et år, og det tok sikkert 3 mnd før han hadde våre to barn på overnatting og da måtte jeg ta initiativet. Han bodde trangt og skyldte på det og sa at han bare kunne ha dem en natt, altså fra lørdag til søndag. Så begynte han å ta de annenhver helg, henta de på lørdag etter lunsj og tilbake på søndag kl 15. Nå har han flyttet til større leilighet og har sagt mange ganger (før jul) at når han kom seg på plass skulle han ta de på fredag og levere de på søndag. Det er også jeg som har hatt de alle ferier fram til nå. Vi begynte å snakke om sommerferien i år og han sa at han godt kunne ta de en dag eller to ekstra, men en uke ble litt mye. Jeg begynner å få livet mitt litt mer på plass og elsker barna mine overalt her på jord, men hadde syntes det kunne vært godt med litt mer tid for meg selv.... Men jeg tror faktisk han mangler en interesse for å ha barna i lengre tid av gangen...tror ikke han aner hva han skal gjøre med dem og tror faktisk ikke det gir han så mye. Han synes det nok er greiere å stikke innom meg å si hei til barna en halvtime når det passer han, men alene med barna...det er ikke så spennende. Men hva gjør jeg? Synes jo egentlig ikke det er noe koselig å mase barna bort til en som ikke er så interessert, selv om de kanskje ikke merker det. Er det bedre å la det være kanskje, og se hvilken innsats som kommer naturlig fra hans side uten at jeg krever noe som helst? Hva synes dere?
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2012 #2 Skrevet 18. januar 2012 Har dere skrevet avtale på familievernkontoret? Hvis ikke, så kan det kanskje hjelpe på. Eller.. det kan kanskje hjelpe med noen timer der, for å forklare han på nøytral grunn hva du tenker. Og da også at barna trenger å være mer med sin far. Og kanskje gi han forslag til ting å gjøre med barna. Som bading, snølek, stranden om sommeren og sånne ting. Ikke sikkert han kommer så lett på sånt selv. Ikke alle er laget for å klare å finne på ting med barna så lett. Jeg er litt sånn selv, selv om jeg har vært helt alene med barn i mange år. Kanskje det kan hjelpe med små tips? Ikke legg press med begrunnelsen at du vil ha mer alenetid. Du kan ikke tvinge han, så overtalelser er eneste måten.....
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2012 #3 Skrevet 18. januar 2012 Ta initiativ til en samtale på familiekontoret, få på plass en konkret avtale og følg den slavisk. Fordel ukedager, helger, feirer og helligdager ned til minste detalj. Barna trenger far og far trenger tid med barna sine. Han ser det visst ikke selv akkurat , men på sikt vil det være bra for alle ;-)
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2012 #4 Skrevet 18. januar 2012 Hi Takk for svar. Jeg tror nok at om jeg sier det til han, så gjør han det. Men jeg skulle så inderlig ha sett at det hadde kommet fra hans side fordi han ønsket det selv, ikke fordi jeg mener det er bra. Han er en skikkelig egoist av det sykelige slaget, og alt dreier seg også stort sett om han. Han har dessverre blitt litt ødelagt av noen foreldre som bare kritiserte han og trenger hele tiden bevise at det er han som er best. Dette utløser også endel krangling med eldstemann når de er hos han og jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å oppdra den mannen lenger.... Så jeg tror jeg bare lar det stå til...his loss. Jeg mener, barna lider jo ikke, de vet jo ikke egentlig hvor mye han skulker unna samværet. Takk for svar uansett.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2012 #5 Skrevet 18. januar 2012 I det andre innlegget ditt så kommer det frem litt mer, hadde det vært meg så hadde jeg ikke prøvd å fått han til å ha ungene mer. Jeg ville heller prøvd å få han til å finne på noe med ungene av og til; ta de med på kino, gå en tur i parken osv. Bare slike små ting, slik at ungene får litt mer kontakt med far. Barnefar til mine barn har ikke barna på overnatting, men han kommer hit og gjør ting med ungene, spiser middag med oss, tar med seg ungene hjem noen timer osv. Mine barn sier selv de syns dette er bedre enn å skulle sove og være lenger hos far. De vil heller ha kvalitetstiden sin istede for kvantitet. Barnefar har sine problemer, men dette går ikke utover ungene siden vi har funnet måte vi kan løse dette på. Barnefar klarer ikke å ha ungene over lengre tid, det er helt greit for meg men ungene skal fortsatt bli kjent med sin far og lære han å kjenne. Det er deilig med litt alene tid, det syns jeg også. Men jeg har to sett med fantastiske besteforeldre som stiller opp slik at jeg får noen pustehull i hverdagen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå