Dere som bar babyen for å få den til å sovne...

[Fru Monalisa]

Jeg må bære babyen for å få henne til å sovne på kvelden. Dette er i utgangspunktet noe jeg IKKE skulle gjøre, men hun er jo liten enda... (3 mnd).

 

På dagen er det stort sett ikke noe problem, hun kan sovne i vugga på egenhånd (iallefall den første duppen).

 

NåR sluttet dere å bære og var det sånn at plutselig en dag kunne dere legge babyen våken og den sovnet av seg selv? Jeg er litt redd for å lage meg en uvane som er vanskelig å venne av, men samtidig tar babyen kvelden så sent at jeg gjør alt jeg kan for å få henne til å sovne....

[Frenzia]

Jeg bar min i en evighet. Men det er jo så individuelt fra barn til barn, og fra mor til mor. Min var syk, og hadde vondt når hun lå. Det visste vi ikke, og vi prøvde alle gode råd i boka, og alt ble jo bare verre av det. Du kan sikkert få like mange råd her som det finnes barn og mødre her. Men mitt tips i første omgang er i alle fall å ikke stresse med dette ennå. Nurk på 3 mnd kan ikke skjemmes bort og skal bæres og dulles med til de blir trygge og rolige.

[beccis'en]

Jeg lurer på det samme. Jeg har to prinsesser på 4 mnd, og vi må bysse de i søvn hver dag. Begynner å bli slitsomt, og jeg vil gjerne få dem til å finne søvnen selv. Jeg får det bare ikke til. De bare ligger og vrir seg, kaver når de blir lagt ned ( ingenting roer dem), og etterhvert kommer gråten også. Da tar jeg dem opp. Har prøvd opp ned metoden uten at det hjalp. De kan sovne selv i lekegrinden på dagen. Kan det ha noe med sengen å gjøre? Noen råd???

[1down]

Jeg bar henne i 4 mnd! Enten på armen eller så bar jeg henne rundt i kurven sin til hun sovnet - utrolig slitsomt både psykisk og fysisk! Men plutselig en dag så orket jeg ikke mer, la henne i vogga (som vi hadde prøvd uttallige ganger før), og hun sovnet! Lå og pludret litt først Tidligere kunne hun ligge og prudle, så småsutre før det eskalerte til gråt. Prøvde opp-ned metoden, men det funket ikke i det hele tatt. Dette var omtrent på dagen da hun ble 4 mnd. For vår del tror jeg det handlet om trygghet, at hun rett og slett ikke var klar for å sovne selv før dette. Ikke fortvil, det går helt sikkert over

[C.L.H85]

Jeg bar/bysset vesla fram til 5 mnd... Det fordi hun skreik så mye og da gjør man hva som helst for å få ungen til å sove(hun hadde kiss). Etterhvert ble hun for tung til å bære på så da la jeg henne i sengen imens jeg sang..... Så i 6-7 mnd alder merket jeg at det bare ble tull med legging... Kunne bruke 2-3 timer med tøys og tull, hvor hun var rolig når jeg var i rommet, men klikket totalt når jeg gikk ut. Så da begynte vi med en mild skrikekur, slik at vesla skulle lære seg å roe/sovne selv(noe hun aldri hadde gjort før).

 

Funket som en drøm her Jeg konfererte med Karin Naphaug før jeg begynte med "skrikekur"

 

Min erfaring er jo da selvfølgelig at de venner seg fort til å bli bysset for å få sove, men ikke noe å stresse med når baby er så liten enda. Det kan fortsatt være nærhetsbehovet på kvelden som gjør seg gjeldene Kanskje baby bare snur av seg selv

[-lykken er 3-]

Lillegutt på 3 mnd. må bæres eller ligge i fanget for å sovne, om kvelden sovner han i senga sammen med meg... Går vi tur, sovner han lett i vogna! Foreløpig er det ikke noen problemer med dette, synes det bare er koselig Men må vel begynne å prøve å la han sovne av seg selv i senga si snart, men stresser ikke med det enda!

[Anonym bruker]

Jenta mi tok kvelden veldig seint den første perioden. Men jeg valgt å la henne styre døgnrytmen i stedet for å bære henne i søvn. Det ble noen seine kvelder i begynnelsen, men jeg synes absolutt det var verdt det i stedet for å lage en uvane jeg ikke ville trives med. Etter som hun ble større la hun seg tidligere og var godt vant til å finne søvnen selv.

 

Det er jo sant som noen over her skriver at så små ikke kan skjemmes bort, og man skal i hvert fall ikke la de ligge å skrike. Men selv om de er små kan man lage uvaner og dersom hun faktisk finner søvnen selv ville jeg satset på det hvis det var mitt barn.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jenten min nektet å sove uansett hvor lenge jeg gikk og vugget henne i armene mine, på dagtid. Herregud for en forferdelig periode det var! Vi fikk til et triks når hun var 4 mnd for å sovne i vognen, og la henne etter 1 1,5 times våkentid gjennom hele dagen fordi hun var konstant overtrøtt..etter 1 1/2 mnd med dette var hun uthvilt nok til å sove som hun skulle

Jeg husker at jeg var drittlei av å ligge inne i sengen vår med henne til hun sovnet, fordi jeg desperat trengte litt alenetid. Som oftes sovnet jeg samtidig som henne fordi jeg var helt utslitt. Her funket opp ned metoden veldig bra for å venne henne til sengen. Hun sovnet av seg selv etter 15 min Det virket et par dager som med alt annet, hehe..vi satt uansett ved siden av sengen hennes helt til hun sovnet hver eneste dag, helt til hun snudde ryggen til og begynte å leke med sengebeskytteren sin. Da gikk jeg ut og hun sovnet etter en liten stund, uten så mye som en tåre!

 

Vi gikk til en søvnterapaut som sa at den beste tiden å innføre rutiner var ved 6 mnd. Hun sa også at det er viktig at man setter grenser for seg selv. Feks som da jeg gikk ut av rommet fordi småen begynte å leke, jeg gadd ikke å sitte hos henne når hun tydlig var så trygg

[bebebe]

Du som sier at barnet vrir seg i sengen og tilslutt begynner å gråte.. sånn var min også..og når han satt i gang me gråten var han utrøstelig og nektet å sove.måtte bysse i søvn.. da la vi han 8-9 tiden..sånn var han Helt til vi la han tidligere! nå steller vi klokken 7 eller når han blir grinete.. så etter stellet går jeg inn på rommet hvor det er rolig og ammer litt.. før jeg legger han i sengen.. da ligger han der og ser litt og sovner av seg selv som oftest uten sutt.. ellers så ligger han å prater litt før vi går inn og gir sutten og da sovner han med en gang..

 

Det er jo bare å prøve å legge tidligere for hvis det ikke går så er det jo bare å ta de ut av rommet igjen.. tror ikke en baby som er så liten tar opp uvaner så lett..

Er ikke koselig når leggetid blir skriketid...