Om abort og slikt..

[Anonym bruker]

Noen problemstillinger og faktorer;

-Hva ville dere gjort dersom dere ble gravid etter en one-nighter?

(For gutta gjelder det da om de fikk beskjed om at dama ble gravid såklart..)

-Dere er enige om at det ikke er noe grunnlag for noe forhold.

-Den ene ønsker barnet og ikke den andre,ta stilling til begge alternativer!!

-Dere bor ganske så mange mil unna hverandre,hvordan løse evt samvær den første tiden??

 

Har en venn som var litt uheldig rundt juletider,forhåndsreglene var på plass,men ikke tilstrekkelig.. Han vil egentlig ikke ha barnet eller mora,men mora er visst veldig klar for barn.. Hun vil heller bære frem og oppdra barnet uten enn far enn å ta noen abort.. Vennen min ville helst at hun skulle tatt abort,men ettersom hun ikke vil det så har han ikke samvittighet til å la et barn vokse opp uten en far..

En ting jeg tenker er at han ihvertfall må ta en farskapstest og bekrefte eller avkrefte om han faktisk er faren,for man vet jo aldri..

Noen som har noen gode råd til han??

Eller noen synspunkter på saken generelt??

 

Og til dere som bare er ute etter å bitche og kritisere; Gå EN ANNEN PLASS!! Kranglesiden feks!! Jeg ønsker saklige meninger!!

 

Dette innlegget ligger også på Testosteron vs østrogen,men ser ut til at det er mer aktivitet her inne og jeg ønsker fler svar..

[Anonym bruker]

Vel... Det er egentlig ikke stort han kan gjøre når moren har bestemt seg for å beholde... Så da er spørsmålet egentlig om han skal ha kontakt med barnet eller ikke. Han vil jo uansett ikke måtte ta den "største" delen ved å ta vare på en baby/barn den første tiden. Han vil vel strengt tatt ikke måtte ta stilling til samvær det første året, da barnet er avhengig av moren og andre nære personer i umiddelbar nærhet.Så han har god tid til å venne seg til tanken på å være en pappa.

 

Hvis han velger bort kontakt med barnet tror jeg han kan angre senere. Kanskje barnet vokser opp og oppsøker han uansett, når han har startet en ny familie og må da stå til ansvar for flere parter.Kanskje han angrer om noen år?

 

Ta selvfølgelig en farskapstest og hold en god tone med mor.. Ingen får det bedre med krangling og bitterhet.

 

Ellers er det ikke så mye å si egentlig. Dette er et valg han selv må ta og vanskelig å råde om.

 

Lykke til.

[Tauriel]

Samme som jeg gjorde sist... Beholde, manfolket kan gjøre hva han vil når det kommer til samvær eller ikke (så lenge det ikke er en ala som sist)

[Anonym bruker]

Han bestemmer jo ingenting her, så det er opp til dama.

 

Og så er det opp til han hva han vil gjøre overfor barnet når den tid kommer. Vil han stille opp, eller gidder han ikke? Dette er hans valg, dersom hun vil beholde.

 

Jeg ville personlig ikke satt meg i en slik situasjon. Jeg kan ikke få barn nå, pga medisiner. Så her er det sikring på alle måter som gjelder, for her hadde det måttet ende i abort samme søren hvordan forhistorien var. Og det vil jeg ikke utsette meg selv for.

[Anonym bruker]

HI her..

 

Nå var ikke spørsmålet hva han bør gjøre egentlig,men hva dere ville gjort om det samme skjedde med dere..

 

Han skjønner jo hva det innebærer for hans del,ihvertfall i stor grad..

 

Et personlig aspekt for min del er at jeg liker han veldig godt og kunne gjerne hatt et forhold til han,både med og uten det barnet.. Jeg har selv en sønn på snart 4år.. Men nå ville jo det ført til problemer om han ville velge å flytte.. Hadde han valgt oss begge,for å si det på den måten,blitt boende her og pendlet dit innimellom så ville det jo vært ypperlig.. Men jeg må vel bare la han gå.. :/

[Anonym bruker]

Hadde jeg blitt gravid med en jeg ikke ville være med i tillegg til å ha truffet noen jeg gjerne vil være med og vært over tredve... ville jeg nok beholdt barnet og den nye mannen... BF ville fått bestemme selv hva han ville gjøre, men jeg ville jo gjerne hatt ham i barnets liv.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Tjaa.

 

Ønsker han lykke til, håper han får til å svelge kameler og til dels noen svære.

 

Jeg ble gravid med en fyr som jeg bare hadde vært sammen med 2 mnd, og han ville ikke bli pappa, men det ble han. Jeg var super hormonelt og super forbredt han var ikke. Han er ikke lenger i livet vårt mye av dette er fordi jeg drev han bort da jeg var hormonell og kjip.

 

Så jeg anbefaler han å stålsette seg og svelge kameler for mye kan bli slengt i trynet hans av bittherhet. Be han lese bØker ikke bare om babyen for det lærer han, men om hva som skjer med kvinnen da hun går gravid så det blir litt lettere å forstå hormonene i omlØp i steden for å lØpe som f* som mange menn gjØr.

 

Det er et veldig godt utganspunkt at han vil ta del i barnet sitt liv da.

 

Anbefal han en time på familievern kontoret fØrst alene så han kan hØre litt om rettighter og veien vidre. Så med barnemoren.

 

Lurt å lage en skriftlig samværsvtale med engang barnet er fØdt. Om den fØlges får far delt foreldrerett etter et år. Noe som er hyggelig for pappaen da om han vil ha del i babyen sitt liv.

 

Lykke til!

 

 

Svarte deg på testosteron vs Østrogen, men der var det ikke mye liv.

[Anonym bruker]

Tjaa.

 

Ønsker han lykke til, håper han får til å svelge kameler og til dels noen svære.

 

Jeg ble gravid med en fyr som jeg bare hadde vært sammen med 2 mnd, og han ville ikke bli pappa, men det ble han. Jeg var super hormonelt og super forbredt han var ikke. Han er ikke lenger i livet vårt mye av dette er fordi jeg drev han bort da jeg var hormonell og kjip.

 

Så jeg anbefaler han å stålsette seg og svelge kameler for mye kan bli slengt i trynet hans av bittherhet. Be han lese bØker ikke bare om babyen for det lærer han, men om hva som skjer med kvinnen da hun går gravid så det blir litt lettere å forstå hormonene i omlØp i steden for å lØpe som f* som mange menn gjØr.

 

Det er et veldig godt utganspunkt at han vil ta del i barnet sitt liv da.

 

Anbefal han en time på familievern kontoret fØrst alene så han kan hØre litt om rettighter og veien vidre. Så med barnemoren.

 

Lurt å lage en skriftlig samværsvtale med engang barnet er fØdt. Om den fØlges får far delt foreldrerett etter et år. Noe som er hyggelig for pappaen da om han vil ha del i babyen sitt liv.

 

Lykke til!

 

 

Svarte deg på testosteron vs Østrogen, men der var det ikke mye liv.

 

Takk for tilbakemeldingen der,så det,men fant ut jeg Ønsket flere syn.. HI

[Gjest eelis+kian ♥]

Noen problemstillinger og faktorer;

-Hva ville dere gjort dersom dere ble gravid etter en one-nighter?

(For gutta gjelder det da om de fikk beskjed om at dama ble gravid såklart..)

-Dere er enige om at det ikke er noe grunnlag for noe forhold.

-Den ene ønsker barnet og ikke den andre,ta stilling til begge alternativer!!

-Dere bor ganske så mange mil unna hverandre,hvordan løse evt samvær den første tiden??

 

Vel, jeg ble gravid etter et one night stand i fylla, og jeg og barnefar kunne aldri i livet tenke oss å være kjærester. Han ville ikke ha baby, han gikk til og med så langt som å benekte det hele, og fortalte ingen om verken meg eller magen. Men jeg ville ha babyen, så da beholdte jeg. Jeg måtte tyne han for å komme på besøk første gang, og han ville ta en farskapstest - og det skjønner jeg nå egentlig veldig godt, selv om jeg ikke var særlig overrasket da vi fikk resultatet. Etter alt det der har han vært veldig dedikert, og vi samarbeider godt. Heldigvis :-)

 

Så han får bare stålsette seg, for hun kommer sannsynligvis ikke til å bry seg et øyeblikk om hva han mener. Dette med samvær kan de kontakte familievernkontoret om, de sitter nok på mer kompetanse enn vi her inne gjør.

 

ønsker han lykke til. Jeg er sikker på at alt blir bra til slutt!

[Anonym bruker]

HI her..

 

Nå var ikke spørsmålet hva han bør gjøre egentlig,men hva dere ville gjort om det samme skjedde med dere..

 

Han skjønner jo hva det innebærer for hans del,ihvertfall i stor grad..

 

Et personlig aspekt for min del er at jeg liker han veldig godt og kunne gjerne hatt et forhold til han,både med og uten det barnet.. Jeg har selv en sønn på snart 4år.. Men nå ville jo det ført til problemer om han ville velge å flytte.. Hadde han valgt oss begge,for å si det på den måten,blitt boende her og pendlet dit innimellom så ville det jo vært ypperlig.. Men jeg må vel bare la han gå.. :/

 

Du må ihvertfall, for all del, IKKE være et hinder mellom han og barnet hans. La han få bestemme selv hva han ønsker å gjøre uten press utenifra. Det er første bud!

Om han har følelser for deg så må han ikke la dette gå på bekostning av barnet. Er ikke lett å ta veloverveide valg om det står mellom å velge en stormende forelskelse (som gjerne er overveldende og altoppslukende) eller et ufødt barn som han ennå ikke har noe forhold til, om han ikke får muligheten til å knytte seg til barnet ved å ta del i svangerskapet. Da er det først når barnet kommer til verden at han kommer til å forstå hva det menes med mors-/farskjærlighet, og kan ta et rasjonelt valg.

 

Du spør hva vi ville gjort i enkelte scenarioer, her er mine tanker;

- jeg ville tatt abort etter en one-nighter. Men nå har jeg 4 barn så et barn til ville ikke vært aktuelt, ikke under slike omstendigheter..

 

- hadde jeg ikke hatt barn fra før, så hadde jeg nok beholdt om dette var en mann jeg kjente godt, har følelser for eller vært i et forhold med, men IKKE pga en ONS

 

- om man er uenig så er det jo dama som tar avgjørelsen, så hun sitter, dessverre for mannen, med all makta

 

-eksen min flytte sammen med ei dame da jeg ble gravid med sistemann, en times kjøring unna oss andre. Jeg sa bare til han at HAN fikk løse problemet med samværet. Babyen måtte være sammen med meg uansett. Men nå jobber han 5 minutter nedi gata her, så han var jo på hjemstedet vårt hver dag uansett. Så det var ikke en problemstilling. Men hadde han ikke jobbet her, så hadde det fortsatt vært hans problem å ordne dette. (Jeg er jævlig bitter og forbanna på han, så jeg legger ikke to pinner i kors for ham).

 

Jeg skjønner at det være fryktelig sårt at mannen du er forelsket i har gjort en annen gravid, men jeg ber deg bruke empatien, og hold deg litt i bakgrunnen. Om du presser han, eller moren, så kan det bli du selv som får bråk. Da kan man fort gjøre situasjonen enda verre for alle parter.

 

Nei, denne er kinkig...

[Anonym bruker]

Jeg ville ALDRI stått i veien for at han skal ha god kontakt med barnet!! Vet veldig godt hvor mye det betyr for et barn å ha en far i livet!!

Jeg skulle bare ønske at han kunne se det er en mulighet for å kombinere oss..

Det første leveåret er det jo ikke snakk om noe voldsomt til samvær uansett uten mor,men jeg ville støttet han og ikke sutret om han hadde valgt å dra dit en helg/uke/måned i slengen så lenge han hadde kommet hjem til meg innimellom også..

 

Han er jo verdens snilleste og mest omtenktsomme mann,så han vil selvfølgelig ta det ansvaret som følger.. Om barnet faktisk er hans og kommer til verden såklart.. Er tidlig enda,så mor kan jo være uheldig.. Men allikevel kjenner jeg at jeg faktisk håper litt at det er hans og alt går bra,at han og mor har et greit forhold som foreldre,men at han er min..

Hmmm.. Er det jeg som er egoisten oppi det hele kanskje?? o.O

 

Vet at han har ønsket seg egne barn ganske så lenge og at han vil bli en super pappa.. Jeg er kjempeglad i han og ønsker han alt godt!!

Men jeg har også et ønske om at vi kunne hatt et liv sammen med "mine,dine og våre" barn.. :/

 

HI

[Anonym bruker]

Ingen andre som har noen synspunkter og meninger på dette??

 

HI

[Anonym bruker]

Masete HI som ikke er fornøyd med noen svar, hva ønsker du egentlig å høre??

[Anonym bruker]

Du skjønner det, HI, at selv om andre ville gjort andre valg, så gjelder ikke det i din sak likevel......

 

Noen vil velge abort, og andre ikke. Sånn er det. Hva den enkelte velger, har ikke noe å si i din sak.