Greit at pappa sover på eget rom når man har baby?

[Anonym bruker]

Er det greit at pappa sover på eget rom når man har baby som naturligvis kan lage litt bråk om natten med våkninger, bleieskift og spising? Eller bør pappa holde seg sammen med mamma og baby og også ta en del av nattejobbene og få kjenne på kroppen at man faktisk er småbarnspappa?

[Babyønske ��]

Hvis pappaen skal på jobb, er det ikke mer enn rett og rimelig at han får nok søvn, mener jeg. Blir noe annet med den som kan være hjemme på dagen og kanskje få legge seg nedpå litt når babyen sover.

 

Vi har slitt en del med nattesøvnen med begge barna, og jeg kjenner selv hvor dårlig jeg fungerer med lite søvn. Jeg hadde hvertfall aldri fungert i full jobb med dårlig nattesøvn, så jeg unner mannen min å sove om natta.

 

Nå sover han veldig tungt da, så han har ikke trengt å flytte ut av soverommet. Han våkner jo hvis det er mye skrik og uro i løpet av en natt. Og han tar henne litt hvis jeg har vanskelig for å roe henne, men jeg krever det ikke.

 

Etter 3 år med dårlig nattesøvn er jeg veldig sliten og blir ganske motløs og nedfor hvis hun styrer mye om natten. Mannen min vet jo dette, så han prøver så langt han kan å avlaste meg. Men ingen av oss er tjent med at begge er trøtte og slitne og har må jo prestere på jobb.

[Anonym bruker]

Det syns jeg er helt greit Her sov han på eget rom de første 3 mnd, så flyttet baby ut og han inn igjen Han skal jo tidlig opp på jobb så han trenger en god natts søvn - bedre at i hvert fall en av oss er uthvilt mener nå jeg. I helgene derimot er en het annen sak!

[Nithuviel]

Nå var jeg svært deprimert etter fødselen, men for oss ville ikke det fungert. Jeg strevde med å vove, både natt og dag, det med å legge seg nedpå sammen med babyen fungerte aldri for meg. Hun sov og bare halvtimesdupper, så her i huset var mannen pent nødt til å dele på nattevåk. Jeg var jo på "jobb" jeg og, på en måte. Hans ord. Og de satte jeg uendelig pris på.

[jaaada]

det må du nesten se litt selv..

 

hos oss har det ikke vært aktuelt da vi er sammen om barna både i opp og nedturer;) er mest meg som har stått opp om natta men mest pga amming, nå som vi har gått over til flaske bytter vi på mating i helgene når han har fri.

i helgene bytter vi på å stå opp med ungene.

både jeg og mannen er enige om at vi begge trenger å kjenne på at vi har små barn;)

en sjelden gang har en av oss lagt oss på eget rom men det er mest dersom vi har hatt litt tøffe netter.

det kommer også ann på hvordan barna er. eldste hos oss krevde endel nærhet og bæring og da var jeg ofte veldig sliten etter en dag men det å jobbe faktisk var en "fridag".

er jo en fulldagsjobb å være hjemme med barn også og til tider mer slitsomt enn å jobbe. man trenger jo absoultt energi til barna også og det å sove når de sover er ikke alltid gjennomførbart.

 

er nok litt forskjellig fra par til par men selv mener jeg faktisk at far ikke har vondt av å se og oppleve også de harde sidene ved småbarnslivet. og det er gråting og lite nattesøvn;)

 

er som regel mor som gir mest med barn, spesielt de første årene og ingen er tjent med en super sliten mor.

[Anonym bruker]

Det syns jeg er helt greit Her sov han på eget rom de første 3 mnd, så flyttet baby ut og han inn igjen Han skal jo tidlig opp på jobb så han trenger en god natts søvn - bedre at i hvert fall en av oss er uthvilt mener nå jeg. I helgene derimot er en het annen sak!

 

Ingen forskjell om han har fri eller ikke skal opp her. Jeg synes faktisk jeg gjør en viktig og slitsom jobb også med å passe barnet 24\7. Ikke kan jeg sove på dagen heller da soving på dagen er to korte dupper.

[Plutselig_gravid]

Jeg synes det er greit (om ikke en selvfølge) at den som skal ut av huset og på jobb skal få sove - og den som er i permisjon tar seg av nattarbeidet.

 

MEN hvis man har et særs krevende barn ( og nattevåk i lange perioder) synes jeg det er en selvfølge at den andre parten stepper inn og avlaster til tross for at en skal på jobb.

 

I tillegg har du de barna som er vel så krevende på dagtid så på nattestid. Da må den som er på jobb trå ekstra til etter jobb.

[81-Mamma<3<3]

Må nesten le litt nå her er far midlertidig kastet ut av soverommet for at jeg skal få fred fra han. He,he han har ansvaret for toåringen om natta, og hun våkner endel. Jeg har babyen. Men når han sover m meg blir jeg vekt hver gang han går til 2åringen, og når han kommer tilbake, og når han står opp for å gå på jobb. I tillegg blir jeg vekt av babyen. Det funket dårlig. Så nå sover jeg alene, og nyter å bare bli vekt av en baby

 

 

[Anonym bruker]

Kommer helt an på babyen. Det er urettferdig å la far stå opp med babyen på natta om babyen sover en time eller mer i strekk flere ganger på dagtid mens far er på jobb. Dette da far ikke har mulighet til å slenge seg på sofaen mens babyen sover, slik mor har.

 

Om babyen kun sover korte dupper, eller er komplett avhengig av nærhet for å få søvn slik at mor aldri får hvilt seg, så stiller saken seg annerledes.

[abella]

Når jeg har permisjon tar jeg nattevåken. Når mannen min har permisjon tar han nattevåken. Den som skal på jobb trenger å få sove hele natta.

 

Hvis det er pga nattamming at ungen våkner er det absolutt ingen mening i at far skal våkne.

 

Vi har delt alle permisjoner likt, men det er selvsagt mer nattevåk i min permisjon siden barna da er minst og spiser oftere om natta.

[Ariel83]

Jeg tenker at det er greit dersom pappaen trenger det for å fungere på jobben om dagen - spørs hvor mye babyen gråter om natten, og også hvor sliten mor er og om hun trenger mer avlastning enn bare når pappaen har fri.

[Anonym bruker]

Når jeg har permisjon tar jeg nattevåken. Når mannen min har permisjon tar han nattevåken. Den som skal på jobb trenger å få sove hele natta.

 

Hvis det er pga nattamming at ungen våkner er det absolutt ingen mening i at far skal våkne.

 

Vi har delt alle permisjoner likt, men det er selvsagt mer nattevåk i min permisjon siden barna da er minst og spiser oftere om natta.

 

Så i helger og når han har fri så tar du fortsatt alt på natten?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er greit dersom pappaen trenger det for å fungere på jobben om dagen - spørs hvor mye babyen gråter om natten, og også hvor sliten mor er og om hun trenger mer avlastning enn bare når pappaen har fri.

 

I mitt tilfelle får ikke mor noe avlastning selv når pappa har fri. For som han selv sier, da har HAN fri... Jeg synes det er urettferdig. Dessuten føler jeg at jeg har mistet kjæresten min også siden vi nå ikke har sovet i samme seng på mange mnd. Null kos og null sex...

[Gjest yrild]

Mannen min sover på kontoret på loftet netter til hverdager og hos oss i helgen. Personlig synes jeg han kunne sovet oppe hele tiden, ikke fordi jeg ikke savner ham for det gjør jeg, men fordi han er ubrukelig når han er overtrøtt og jeg vil ha en velfungerende og blid mann rundt meg når jeg selv er mammazooooombie ;-)

[Gjest yrild]

Bare for å ha sagt det så stod jeg alltid opp med storebror så lenge jeg ammet ham om natten, men med engang jeg sluttet å amme var det min mann som tok ham og det har han igrunnen fortsatt med. Så ingen grunn til at min mann skulle være våken på natten når han skal jobbe og jeg uansett måtte amme.

[Knotten & lille persille]

barna våre er oppe omtrent like mye på natten (2 år og 4 mnd). Jeg tar minsten og far tar eldste. Vi "flyttet" inn igjen på samme rom denne uken, vi har sovet inne hos hvert vårt barn siden i høst. Pappaen her har ikke måttet ta noe nattevåk med mellomste før nå så jeg synes det er helt greit. Jeg har ikke kapasitet til å ta begge, om jeg kunne delt meg i to så hadde jeg nok måttet gjort det. Når det er sagt har han aldri måttet stå opp med minste, ikke lagt henne og aldri stelt henne. Er spent på hvordan det blir når han skal ha perm og klargjøre tre barn hver morgen samt gjøre alt med lillegull. For det er nemlig unnskyldningen hans, han skal gjøre alt jeg gjør når han går ut i perm........ja, særlig!

[Anonym bruker]

Vi har 5 mnd gamle tvillingerbabyer, og her passer vi dem/ mater annenhver natt uansett om mannen min skal på jobb eller ikke. Da får man i det minste en skikkelig natts søvn annenhver natt (den som sover har ørepropper, men vi sover på samme rom, tvillingene er i naborommet). Vi har avtalt at hvis det blir null søvn på den som har " vakten" og klokka nærmer seg fire så vekkes den andre og det blir vaktskifte. Kan nevne at jeg ikke ammer, men gir flaske. Er faktisk mannen min som foreslo dette systemet, er glad han skjønner at det er slitsomt på dagtid og, ikke lett å få lagt seg nedpå. Vi skal jo hjelpe hverandre, og det må fungere for begge innenfor rimelige grenser. I helgen får en sove lenge lørdag morgen og den andre søndag morgen. Fungerer fint!

[Anonym bruker]

Til anonym 12:25

 

At du finner deg i det?? Var dere ikke to om å få denne babyen, er det ikke like mye hans barn som ditt?? Hadde pælma ham på hodet ut! Ikke for å ende forholdet, men for å gi ham en skikkelig vekker! Hadde aldri funnet meg i å ha 100 % aleneomsorg for babyen min mens far aldri gadd å gjøre noe.

[Høna08]

Tror man må finne ut av det selv. Med førstemann som var veldig urolig la mannen seg på eget rom de første månedene slik at han skulle få sove litt. Det medførte jo at all nattevåken (og det var MYE) falt på meg og tilslutt utviklet jeg en mild fødselsdepresjon pga søvnmangel.

 

Da nummer to kom hadde vi lært. Hun var også meget urolig på natta det første halvåret, men denne gangen delte vi på det. Noen netter sov mannen på eget rom og andre sov han i sofaen med datteren på brystet ;-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt likt som Høna08. Ville være supermamma og ta all nattevåk selv, og det ble 2-4 timer søvn i 6 mnd, til jeg utviklet en moderat fødselsdepresjon. Sliter fremdeles med etterdønninger som nedstemthet, søvnvansker og ekstremt kort lunte. Så det er best å dele

[EJsinMamma]

her var det slik med første at jeg tok amming og en del oppvåkning far bidro innimellom, å kunne ta noen bleieskift hvis det ble slik på enkelte netter.

Når nr 2 kom delte vi, han reagerte på eldste som av å til kunne skrike å var 1år å 3 mnd da nr 2 kom, men det var langt fra hver natt. Men jeg våkna (desverre ) ikke av eldste, men for hver bevegelse hos den nye reagerte jeg, mens pappaen var stilt inn anderledes, til tross for at minste sov hos oss, så våkna han ikke. Mens med eldste så reagerte han sporenstreks. Nå ventes nr 3, å mannen jobber turnus så ender med at noen dager begynner han kl 05.00, å har problemer med å få sove før en gang etter 00.00 unasett arbeidsdag, så far vil nok slippe unna nattevåk da. Når han skal begynne på formiddag å jobbe kveld, skal han nok få være en del våken med de eldste når de styrer, for de har virkelig perioder hvor de kan slå til å vekke hele huset. Mens lille skal han slippe, jeg skal tross alt amme, hvor jeg innimellom slagene skal kunne ta meg den frihet å sove på dag mens de andre er i barnehage.

Så regner med på denne tredje at det blir en finfordeling. eldste på far, som unasett sovner raskt å lett å sover tungt. Mens mor ikke har likelett for dette.

Her i huset er far generellt flink å trå til både morgen, kveld å natt hvis det skulle være noe, og jeg er nok den som får sove lengst på dagen, i helgene også - til tross for at far også har fri!

Så jeg lovpriser meg den hjelpa han gir,og for at han er såpass flink som han er - men så forventer jeg også en del når han er hjemme, for han jobber ioverkant mye gjennom året, å har ikke full pappaperm. Det er nok derfor han selv velger å være litt ekstra med barna når aneldningen er der.

[Mamma i lykkerus]

Jeg angret på at vi ikke sov hver for oss i starten.

 

Natt til søndag ligger jeg på gjesterommet og natt til mandag sover han der.

Også sover han sammen med oss de nettene han ønsker og på gjesterommet de nettene han trenger litt ekstra søvn.

 

Jeg kommer til å sette pris på å få sove i fred når jeg begynner å jobbe igjen. Og som mange over her har skrevet, de er i full jobb. Ikke noe problem for meg at han sover der inne, han er så flink med gullet de timene han er hjemme uansett!

 

Og han kjenner jo at han er småbarnspappa de nettene han har han!

[cent]

Hvordan man gjør soving tror jeg man som par må finne ut hva som fungerer best. I begynnelsen sov småen veldig godt på dagtid så jeg sa jeg kunne ta alt stell og mat (selvfølgelig siden jeg ammer) på natta, men mannen min våknet gjerne og tok med glede bleieskiftet selv om jeg sa jeg kunne ta det. Nå som småen har blitt større og mye mer våken på dagen, som regel er det bare halvtimesdupper, og i tillegg våkner mye oftere på natta (før sov han gjerne 5-10 timer i strekk, nå er det 2-3) er jeg sjeleglad for at mannen min avlaster meg med å ta bleieskiftene selv om han skal på jobb.

 

Som mannen min har sagt noen ganger så skal han på jobb på dagen, men det skal jeg også, det er bare det at vi har forskjellige jobber om min jobb er å passe småen

 

Mannen min fungerer også mye bedre enn meg med lite søvn, så for oss er det nok denne løsningen som fungerer best.

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg prøver å ta natten alene siden han har en laang dag på jobb, og han henter eldste i barnehage etterpå som er en times kjøring fra hans jobb, pluss det tar en halkvtime i køkjøring hjem. Han reiser på jobb kl 0530 og kommer ofte ikke hjem før kl 17. Vil gjerne han skal være våken nok til å klare å kjøre bil, og vil at han og vesla skal være trygge i trafikken. Men jeg trenger et viss antall timer i døgnet selv. Om jeg bare har sovet 1-2 timer så hjelper det lite å legge seg litt nedpå når babyen sover på natta. Jeg må ha minst 3 timer søvn for å fungere. Så går det mot morgen og jeg ikke har sovet så vekker jeg ham og han tar over. Da tar han med seg dyna og babyen ut på stua så jeg får sove i fred. Det har vært flere ganger hvor han har stått opp i 3-4 tiden, og ikke fått sovet etter. Derfor passer han på å legge seg tidlig om kvelden, i tilfelle han må opp om natten. Men som oftest klarer jeg det selv, og i det siste har babyen begynt å sove fra 1-6 så da går det helt fint

 

Med den første babyen så delte vi helt likt, da hadde han en annen jobb, og vi hadde ingen å hente i bhg etter jobb, så da var hverdagen hans enklere og dermed kunne han ta sin del. J

 

Jeg mener at selv om en er i permisjon betyr det ikke at en skal ha hovedansvaret hjemme 24/7. Jeg er i permisjon i arbeidstiden jeg. Etter jobb er vi 2 foreldre og begge har likt ansvar. Så fordeler vi oppgavene etter behov. Denne gangen har min mann et større søvnbehov enn meg, og derfor får han sove mere enn meg.

[abella]

Når jeg har permisjon tar jeg nattevåken. Når mannen min har permisjon tar han nattevåken. Den som skal på jobb trenger å få sove hele natta.

 

Hvis det er pga nattamming at ungen våkner er det absolutt ingen mening i at far skal våkne.

 

Vi har delt alle permisjoner likt, men det er selvsagt mer nattevåk i min permisjon siden barna da er minst og spiser oftere om natta.

 

Så i helger og når han har fri så tar du fortsatt alt på natten?

 

Ja jeg tar all nattevåk også i helger og når han har fri. I vårt tilfelle dreier det seg kun om nattamming og da ser jeg ikke noe poeng i å vekke far. Da vesla var mindre og bæsjet om natta tok jeg det også siden jeg allikevel var våken.

 

Når pappaen begynner permisjon (når vesla er 6 mnd) får vi se hvordan vi gjør det. Hvis jeg trenger å sove og vil slutte å nattamme så må pappaen overta med flaske.

 

Han har forresten ikke noe problem med å ta sin del av nattevåken, det er jeg som synes det er greit å gjøre det sånn, jeg får nok søvn. Og så pleier han å stå opp med barna både lørdag og søndag.