Hvor lenge kan barna være aleine (1-2 år)?

[Anonym bruker]

Mens du er på do? Dusjer? Ute med søpla (når du f.eks. bor i blokk hvor du må ta heis)? I boden (som er i samme bygg men et stykke utenfor leiligheten) en snartur? En rask butikkhandling (som tar 5-15 min om butikken er veldg nærme)?

 

Forutsatt at det er trygt for barnet der det oppholder seg/ sover.

 

For min del har jeg gått i samme bygg eller rett utenfor (søpla f.eks.), men ikke lenger enn at jeg har kunne springe opp til henne dersom f.eks. brannalarmen skulle gå. Og aldri gått ut av leiligheten med mindre hun sover. Men merker at det av og til kunne vært kjekt å springe på butikken som ligger rett over gata selv om jeg er her aleine med henne, uten at jeg har turt.

[Gjest Heartbroken]

Man lar ikke så små barn være alene i det hele tatt! Hva om du glir og brekker benet? Hva om du blir påkjørt på vei over gata til butikken?

 

Jeg bor i enebolig og er selvsagt i kjelleren, eller sitter på terrassen om sommeren, men jeg hadde aldri tatt heisen eller gått ut av huset hvis barnet bare var 1-2 år!

 

å forlate leiligheten når barnet sover, syns jeg høres ille ut! Man vet aldri hvor lenge et barn sover, og plutselig skjer det noe som gjør at turen ut tar lenger tid enn planlagt.

Endret 16. januar 2012 av Heartbroken

[Anonym bruker]

Nå er jeg litt i tvil om dette er tulleinnlegg, men svarer likevel. Det er selvfølgelig ikke ok å gå fra en i den alderen for å løpe på butikken. Om du ikke kan ha ungen med på badet, kan du vente med den dusjinga også, synes jeg. Jeg tør ikke gå lenge enn til søppelboksen, rett utenfor trappa til huset vårt, og da er gutten trygt plassert i lekegrinda. (Haster ut med bæsjebleier og rett inn igjen.) Om han sover, kan jeg hente posten, eller ta en tur ut i hagen, men da er babycallen på. Jeg skrur sensitiviteten på max, så den er på konstant, og har lyden på fullt, så jeg hører den minste bevegelse. Jeg er kanskje mer hønemor enn nødvendig, men heller det enn det motsatte.

[Anonym bruker]

Man lar ikke så små barn være alene i det hele tatt! Hva om du glir og brekker benet? Hva om du blir påkjørt på vei over gata til butikken?

 

Jeg bor i enebolig og er selvsagt i kjelleren, eller sitter på terrassen om sommeren, men jeg hadde aldri tatt heisen eller gått ut av huset hvis barnet bare var 1-2 år!

 

å forlate leiligheten når barnet sover, syns jeg høres ille ut! Man vet aldri hvor lenge et barn sover, og plutselig skjer det noe som gjør at turen ut tar lenger tid enn planlagt.

 

Synes nesten det er værre om det skulle skje noe med meg mens jeg er inne i leiligheten aleine med barnet (sklir på nyvasket gulv, slår hodet og ligger bevisstløs...) eller i boden hvor heller ingen ser meg. Blir jeg påkjørt vil iallfall det komme frem ganske raskt at jeg har barn (naboer, om det ringes ICE på tlf) og noen hadde da ville tatt seg inn til barnet ganske raskt. Synes det er værre med tanke på at man ikke hører barnet eller brann i bygget. PS: jeg har aldri latt barnet være aleine for å ha det sagt. Jeg bare hører hva dere andre mener.

 

HI

[Gullungen <3]

Jeg syns ikke så små barn skal være alene i det hele tatt. Skal jeg på do setter jeg vesla i grinda den lille tiden det tar (det også fordi vi har hund) bleier slenger jeg på trappa til vi skal ut. Dusje gjør jeg når hun sover. Syns ikke man skal være overhysterisk, men å forlate en 1-2 åring for å gå på butikken er for meg uhørt.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg går på do og dusjer da er barnet alene. Enten i sengen sin eller i stuen med grind som er babysikret.

 

Innimellom setter jeg henne i tripptrapp stolen på badet når jeg dusjer, så er sjeldent hun er alene i stuen så lenge faktisk.

[perl1]

Aldri la et barn være alene i huset! Hvis søppelboksen er rett utenfor huset er det greit, men ikke hvis du bor i blokk! Jeg ville heller tatt barnet mitt med meg på butikken, skjønner ikke problemet(kan vel ta inn posten samtidig og kaste søppel på tur ut????). Self kan man dusje hvis barnet sover, men da med babycall på.

 

Brann er en ting, men hva om det faller ut av sengen, noen bryter seg inn eller liknende? du ville ALDRI tilgitt deg selv for at du forlot barnet de minuttene!

[Anonym bruker]

Nå bor vi i enebolig, men jeg kan fint gå ut med søpla eller hente posten mens hun leker eller ser på tv. Begge delene er rett utenfor husveggen. Går også på do mens hun holder på med sitt.

Dusjingen tar jeg enten når mannen er hjemme eller mens hun sover, men har da på babycall.

 

Mitt største problem har vært at vi har en hund og mannen min jobber turnus. Så etter at den lille har lagt seg, tar jeg med hunden på en liten tissetur rett utenfor. Kan gå omkring 50 meter fra huset, men ikke lengre. Har alltid med meg babycall. I tillegg ringer jeg alltid mannen min når jeg går ut og kommer inn (med mindre jeg har han på linjen hele tiden), i tilfelle noe skulle skjedd meg på denne korte turen. Men bor i en blindevei i et boligfelt, så føler meg ganske trygg.

 

Butikken hadde vært totalt uaktuelt for meg, tror ikke jeg kommer til å dra dit alene før hun er minst i skolealder (selv om den ligger nærme).

[Anonym bruker]

Jeg skrev her inne for ca et år siden om å forlate huset for å kaste søppel. Containeren sto 200 meter ned i bakken - søppelbilen kom ikke opp bakken. Da mente mange at jeg var hysterisk fordi jeg ikke bare gikk ned med søpla mens 2 åringen sov. Kan legge til at veien var øde og hadde det skjedd noe, så er det ikke sikkert at noen andre ville merket noe..

 

Og nei, jeg synes ikke man skal forlate huset med et hjelpeløst, lite barn der inne. I hagen med babycall på er jo greit da.

 

Men jeg husker at min store redsel var at noe skulle skje med meg mens jeg og ungen var alene. Det kunne glatt gått en uke uten at vi ville blitt etterlyst. (Jeg var student uten pliktig oppmøte og bhg tok ikke så nøye på om man glemte å gi beskjed om fri...)

Var det ikke en historie fra Frankrike hvor dette hadde skjedd? Grøss

[Anonym bruker]

Herregud, så hysteriske dere er!

 

Jeg går på do mens barnet leker på stua (alt er barnesikret, "ingenting" som står fremme eller kan falle ned over henne, alt som er farlig fjernet eller fastmontert, det eneste jeg har tenkt på som kan skje er at hun detter eller klemmer fingrene i kjøkkenskuffene (som har dempere). Noe annet er lite sannsynlig på så kort tid. Om jeg tar henne med inn på badet så gjør hun alt hun kan for å kaste noe nedi do eller ta hånda i do, blir da litt vanskelig å få gjort det man skal på en hygienisk måte. Tar med på badet når jeg dusjer, i og med at dette tar litt tid og at hun da somregel er våken. Går ned med søppel kun etter hun har lagt seg for kvelden. Etter hun har lagt seg er hun nemlig veldig rolig (sovner med en gang og vokner ikke ofte før nesten morgen) og jeg vet hvor jeg har henne. Ingen sjans for at hun klarer å hoppe ut av sengen enda. I så fall er også soveromsdøren lukket. Om hun skulle vokne så tviler jeg på at hun får varig men av å skrike i et minutt. Er ofte hun må det ellers også! Om hun skal sovne går jeg ikke inn med en gang hun lager en lyd altså. Har hendt seg at jeg har gått på boder for å hente noe mens hun har sovet på dagen også, selv om hun da sover mer urolig og vokner oftere, men er ikke langt unna og bruker ikke lang tid. Ingen av de tingene jeg gjør her føles farlig for min datter eller som "omsorgssvikt" på noe som helst vis. Veldig lite sannsynlig men det kan jo i teorien skje at det er innbrudd akkurat når jeg er ute med søpla, og at innbruddstyvene velger øveste etasje å bryte seg inn i der vi bor (bor i liten by). Men tror det er vel større sjanse for at vi kommer ut for en bilulykke. Vi kan jo aldri sikre oss 100% mot noe, vi tar jo sånn sett sjanser hele tiden, enten det er inne hos oss selv eller ute.

 

Det er forresten ikke så lett å ta med ungen ut for å kaste søppel. Det blir for tungt for meg å bære både unge og søppel (og all ulik søppelsortering), og må dessuten kle på ungen siden vi må helt ut, i allslags vær som det ofte er mye av her jeg bor. Når hun var endra mindre og lettere å bære, så turte jeg iallfall ikke ta med henne, er jo en fare for at jeg snubler med alt å bære på mens jeg går i trapper, gjennom dører, på hardt murgulv. Synes det er farligere å ha henne med enn at hun måtte ligge i tre minutter og skrike.

 

Og å forlate bygget har jeg aldri gjort. Har vært fristende når jeg kommer på at jeg mangler en enkeltting på butikken, men har aldri turt pga farene som kan skje. Da går vi på butikken sammen dagen etter istede. Men jeg har fint klart å dra på butikken for å handle mellom reklamepauser på TV (når noen andre har vært til stede vel å merke) så vet at det ikke tar lang tid, og selv om jeg hadde brukket beinet på veien kunne jeg klart å være tilbake på femtem minutter vil jeg tro, er jo trossalt rett over gata her jeg bor. Men likevel tanken om å forlate bygget er for skummel selv om det bare tar omtrent dobbelt av den tiden jeg bruker på å gå med søppel. Tenkte bare å høre med dere andre om det bare var jeg som var hysterisk. Men mange som er flinke på anonymforum å få seg til å føle seg som en forferdelig mor bare ved å tenke tanken. Jeg skjønner nå at jeg ikke skal gjøre det.

 

Men herregud å gå på do mens ungen er på stua eller kaste søpla når ungen sover ser jeg ikke noe problem med! Jeg har helt ærlig mye større bekymringer når jeg legger henne for kvelden på soverom med åpent vindu (sommer) hos noen som bor i 1. etg da jeg tenker meg at noen kan spasere inn og hente henne, eller ved bilkjøring selv om hun er forvarlig sikret, og noen tilfeller i trafikken med henne i vogn da jeg forsiktig går på grønn mann og prøver å være obs på at noen bilster kjører uansett. Men hva skal man gjøre da, slutte å leve??

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan fint gå på do når barnet på 20mnd er våkent. Bor i et lite hus, der jeg hører og ser han hele tiden. Kan tilogmed sminke meg. Han leker fint med lekene sine, eller så tusler han rundt bena mine.

 

Jeg går ikke å henter posten lengre, for da kommer han bare etter, så da kan jeg like gjerne kle han og meg og være ute eller hente posten sammen. men jeg går ut med søppel. det er 3meter fra huset. Gjør ingen verdens ting. Om han sover, så kan jeg fint hente posten, eller sitte på utsiden. Da har jeg med babycallen.

 

å la han være alene mens jeg går på butikken å slike ting er han altfor liten til, det hadde jeg aldri tenkt tanken på engang. Mne han kan fint være alene mens jeg gjør småting. Noen ganger må han til og med være inne om jeg skal hente ved osv. Tar ikke lang tid. Man trenger ikke bli helt hysterisk heller.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det var en del lettere hysteriske her,men vet jo ikke hvor gamle barna er. Stor forskjell på ett og to år. Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde da ungen var ett år, men ganske sikker på at jeg gikk på do mens hun var i stua. Vi har aldri hatt knuselige gjenstander eller ting hun kan få over seg innen rekkevidde. Har sett mange her inne sier at de ikke rydder vekk slikt, men det har vi gjort og har da heller ikke måtte bekymre meg over så mye hun kan skade seg på.

 

Vi flyttet da hun var ett og et halvt, og ikke lenge etter gikk jeg ut av huset i noen øyeblikk, som f.eks for å sette på bilen før vi skulle ut. Men jeg ville aldri gått fra tomta vår. Kjenner en som tok en rask kjøretur mens ettåringen sov, og det er helt uaktuelt synes jeg.

 

Da hun var baby turte jeg nesten ikke dusje før mannen min var hjemme igjen, men det var ikke fordi jeg syntes dt var uansvarlig, klarte bare ikke gå fra henne uten å kunne høre. Hun er over to nå, og jeg dusjer hvis hun sover,,men tar ikke med babycall. Den har jeg aldri gått rundt med annet enn på hytta. Er hn våken får hun bli med inn på badet. Tror jeg kanskje har tatt en rask dusj en gang mens hun lekte på stua, men da med åpen dør, er rett ved.

[C.L.H85]

Tar med meg vesla i stolen sin når jeg skal dusje, ellers har jeg en lekegrind. Når jeg er på do så har jeg døren oppe(hun følger etter meg som regel;), slik at jeg kan se på hva hun driver med i stua. Bruker lekegrind hvis jeg må gå i søpla eller i posten... Kan gå i søpla når hun ligger i sprinkelsengen også. Bor i rekkeleilighet 1 min å gå til søpla Som regel legger jeg bare søpla på verandaen til gubben kommer hjem også kan han ta det

 

Hadde ikke latt et så lite barn være aleine imens jeg var på butikken/kiosk, uansett hvor raskt det kan gå. Man vet liksom aldri om det er noe som gjør at du blir lengre borte enn planlagt