Hvordan føles morfølelsene ut?

[Anonym bruker]

Jeg ville dødd for barnet mitt og gjør alt i verden for henne! Men føler at alle andre er så mye mer på babyen sin enn jeg så lurer på om jeg egentlig har de ultimate morsfølelsene ...

[Anonym bruker]

Jeg vil sammenligne det med en sterk forelskelse, men selvsagt på en annen måte enn hva jeg føler for en mann. Mine barn er også de eneste jeg uforbeholdent kan si at jeg vil gjøre absolutt alt for.

[Anonym bruker]

Jeg ville dødd for barnet mitt og gjør alt i verden for henne! Men føler at alle andre er så mye mer på babyen sin enn jeg så lurer på om jeg egentlig har de ultimate morsfølelsene ...

 

Jeg ville gjort alt for ham. Kan sitte å se på ham i timesvis, smelter når han smiler til meg. Elsker å bare snuse på ham, kose med ham, leke med ham. Stolt hver gang han greier noe nytt, elsker det å bare være med ham. Livet mitt har han som senter nå og alt kretser rundt ham nå, og jeg bare koser meg. Ingen er så fantastisk herlig som gutten min. Det varmer i hjertet av å tenke på ham, og jeg vil være med ham hele tiden.

 

Forhåpentligvis dabber dette litt av etterhvert, ellers sliter jeg... hehe

[Anonym bruker]

Jeg ville dødd for barnet mitt og gjør alt i verden for henne! Men føler at alle andre er så mye mer på babyen sin enn jeg så lurer på om jeg egentlig har de ultimate morsfølelsene ...

 

Det er ikke alltid morsfølelsen komer med en gang barnet er ute, selv om beskyttelsesinstinktet er der! For min del tok det nesten 6 måneder før jeg helt plutselig innså at jeg var superforelsket i henne!

Før det tenkte jeg hva er dette som folk sier de ikke kan forklare? Og plutselig tenkte jeg at dette kan ikke forklares, det må oppleves! Nå er huun og og et halvt og jeg har vært nyforelsket hver eneste dag og det tror jeg ikke forsvinner:)

 

Det er sånn at når jeg går av toget fra jobb og er på vei til barnehagen klarer jeg ikke å bare gå, jeg må LøPE for å se henne så fort som mulig! Jeg tenker på henne hele tiden og begynner bare å smile og le når jeg ser på henne og tenker at hun er MIN!

[Anonym bruker]

Det som ihvertfall er sikkert, er at morsfølelsen og kjærligheten til barnet vokser seg større for hver dag som går- nesten så man føler at man holder på å sprekke til slutt

[Anonym bruker]

Ja det er som en forelskelse synes jeg også, synes det er fantastisk at man kan være såå glad i noen som man nettopp har møtt og nesten ikke kjenner (når hun var nyfødt). Det kan være kjempeslitsomme dager og jeg kan holde på å gå på veggen av søvnmangel, men jeg savner henne likevel etter kjempekort tid, f.eks en halvtime/time og bare vil holde henne tett inntil meg. Jeg ønsker ikke å reise fra henne, ikke en gang en natt. Jeg vil passe på henne og tenker på henne før meg selv i alt. Kan se på henne og bare kjenne en varm god følelse, rett og slett kjærlighet? . Som skrevet ovenfor det kan egentlig ikke beskrives, men dette er noe av det jeg føler på, og jeg aaante ikke at det skulle bli så fantastisk før jeg ble mor. Herregud som jeg elsker henne