Forventet mer av mannen enn jeg klarer å innfri selv...

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe igjen nå i januar etter 1 års permisjon og 4 mnd sykemelding (bekkenløsning) før det. Jeg har gått rett inn i en 100 % stillng mens mannen er i permisjon for å få det til å gå opp økonomisk. Jeg er sykepleier og har begynt i ny jobb som fast vikar på et sykehjem, det vil si at jeg nå får opplæring på alle avdelingene. Det er mye å sette seg inn i, både fysisk og psykisk krevende i utgangspunktet pluss at det er hardt å starte etter å ha vært hjemme så lenge. Jeg merker jeg er svært sliten og har ikke overskudd til stort annet enn å være sammen med lillemor når jeg kommer hjem. Resultat: husarbeidet blir forsømt.

 

Mannen er frustrert over at jeg gjør så lite, noe jeg forstår veldig godt, men prøver også å forklare at dette er en hard start på meg og at det kommer til å gå bedre når jeg har blitt godt kjent på jobben og blitt vant til å jobbe igjen. I tillegg så skal jeg gå ned i stilling når han begynner å jobbe igjen siden vi ikke har fått barnehageplass.

 

Jeg forventet at mannen skulle hjelpe til hjemme, både med husarbeid og med lillemor, da han jobbet, noe han påpeker. Men han jobber bare 50% og det er lite fysisk krevende, så jeg mener faktisk at jeg har lov å være litt mer sliten nå enn han var. Allikevel får jeg dårlig samvittighet for at jeg gjør så lite hjemme, at jeg er så sliten, at jeg ikke får nok tid sammen med jenta mi og at jeg er så mye borte fra henne.

 

Hva syns dere? Bør jeg ta meg mer sammen eller bør mannen forstå at jeg sliter litt?

[Anonym bruker]

Du bør ta deg litt mer sammen, men ettersom han selv bare jobbet 50% så kan han ikke forvente like mye av deg som nå jobber 100%

[Babykilo]

Dere har begge lov til å være slitne. Det er beintøft med unger og jobb. Jeg vet ikke hvor mye du gjør da, faktisk ingenting? Litt mer klarer du. Hos oss er det jeg som gjør nesten alt, og innimellom blir jeg drittlei! Det som hjelper er hvis gubben på eget initiativ gjør småting, som å ta ut av oppvaskmaskina, legge sammen klær osv. Og så mener jeg vaskehjelp er en god investering hvis det er mulig. Hver 14.dag hjelper.

 

Det går seg nok til med dere, gi hverandre litt rom, ta vare på hverandre i galskapen...

[Anonym bruker]

Det er forskjell å jobbe 50% og 100%. Og det å begynne etter langt avbrekk er også tøfft. Det er mye å sette seg inn i når du skal på flere avdelinger.

 

Men som hun over skriver, bare det at noen tar ut av oppvaskmasina på eget iniatv er gull.

 

Men det å være hjemme med barn er heller ikke lett. Og det kommenterte mannen her sa han var hjemme. For han fikk ikke gjort så mye som han hadde tenkt.

[Anonym bruker]

Nei, jeg gjør jo noe:) Lager middag med en gang jeg kommer hjem (kommer alltid hjem til samme tiden, men han klarer aldri å huske det:p) tar oppvasken (som alltid ha vært min faste oppgave) og rydder/vasker på kjøkkenet. Vasker også under spiseplassen til vesla siden han glemmer det og det blir jo så grisete når hun har spist. Har svingt rundt støvsugeren et par ganger også siden dette ikke har blitt gjort.

 

Det er ryddinga og husvasken som mangler. Det som irriterer meg mest er vel det at han klarer ikke gjøre noe annet enn å passe på vesla når jeg ikke er hjemme, mens jeg klarte å både lage middag til han kom hjem (noe jeg visste var godt å varme opp når han kom sent hjem) og holde noenlunde orden i huset. Så vi gjør egenlig mindre begge to nå, men det blir så ekstra synlig at jeg gjør mindre nå siden jeg gjorde mer før.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er tydelig at dere ikke ser på dere selv som et team. I et team er yter alle etter evne og tar hensyn til hverandres behov. Dere sammenlikner og måler. Dere hadde hatt bedre av et "vi" fokus enn et "du og jeg" fokus når dere diskuterer.

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som han gjør alt for lite i forhold til mengden jobb han har.

 

Han burde da i det minste ryddet og laget middag før du kom hjem og så kan dere ta husvasken i helgen sammen. I alle fall de helgene du ikke jobber.

[LuksusLiv]

Jeg syns mannen dine burde gjøre mer hjemme, siden han jobber bare halvparten så mye som deg. Han burde rydde og lage middag til du kommer hjem, det skulle bare mangle!

[Anonym bruker]

Jeg ville forventet middag på bordet når jeg kom hjem fra jobb, om han er hjemme! Dersom jeg ikkje hadde fått dette, ville jeg blitt sur! Litt rydding, at han satte på en maskin klær og slike småoppgaver hadde jeg også forventet.

[Mrs Smith]

Lei vaskehjelp ! Gull verdt .:-)

[Mamma´n til lillemor]

Jeg ville forventet mer av mannen min. Men jeg ville likevel hatt respekt for at han synes det er vanskeligere å multitaske enn deg. Da mannen min var hjemme i permisjon sa jeg at jenta er det viktigste, huset er sekundært. Det eneste jeg forlangte var at han tørket spiseplassen hennes. Trenger ikke se nasty ut når man kommer hjem liksom.... Han gjorde cel kanskje litt mer, husker ikke, der var ikke så nøye.

 

Men han kan vel gjøre noe husarbeid når du er hjemme? Hvis han ikke har det klart til du kommer hjem så er det vel ikke vanskeligere for han enn for deg å rydde og vaske når begge er hjemme?