Er søstra mi irritert på min 4 år gamle datter i vårt eget hus?

[Anonym bruker]

Hei

 

Trenger å høre andres meninger om dette:

 

Saken er at jeg er litt irritert akkurat nå.

Min søster har kommet på besøk til oss med babyen sin på 4 mnd. Selv har jeg en datter på 4 år.

 

Hun valgte selv å komme hit på en liten ferie (bor veldig langt unna), og jeg ble veldig glad da fikk beskjed omat hun skulle komme en tur. Det ble også min datter på 4 år, som selv blir strorsøster om et par uker, da vi får vårt andre barn.

 

Det som er problemet her, som jeg irriterer meg over, er at søsteren min er skikkelig avvisende overfor min datter nåe datteren min prøver å kose med babyen. Hun er ikke hardhendt, men spør f.eks om hun han få holde babyen (mens hun sitter med god støtte i sofaen, med voksen ved siden av). Jeg merker at det er skikkelig motvillig fra søsteren min sin side, og at hun blir irritert på datteren min. Hun blir rett og slett fort irritert i det hele tatt så snart datteren min prøver å ta kontakt/ kose/ tulle med babyen, noe jeg syns er sårt. Akkurat som om hun ikke liker at datteren min har noe med babyen å gjøre!

Hun visste jo at hun kom i et hus med en 4- åring da hun bestemte seg for å komme hit!

 

Hun setter også "på plass" datteren min. Sier at hun må høre med streng stemme, i situsjoner der endten jeg selv akkurat har irettesatt henne, eller i situasjoner hvor det egentlig ikke er nødvendig en gang . Jeg synes det er kjempesårt, og vet ikke hvordan jeg skal si at jeg ikke liker det! Hun liker heller ikke selv når noen setter henner andre to større barn "på plass".

Det er også tilfeller hvor datteren min spør om ting, og HUN svarer før jeg får svart. Akkurat som om jeg selv ikke er stand til det. Dette går VIRKELIG på nervene mine!

 

Datteren min liker tanta si kjempegodt, og gleder seg til hver gang hun kommer. Da syns jeg det er ekstra sårt at hun blir avvist, selv om hun ikke forstår selv at det er det hun faktisk blir.

 

Har noen opplevd dette? Hva synes dere evt om dette?

Har jeg "rett til" å bli irritert, eller skal alle føye seg etter babyen (som har det veldig bra på beøk her). Virker også som om søsteren min ikke liker at besøkende (andre familiemedlemmer) som er innom snakker mye å sånn når hun mener at babyen skal sove eller slappe av. Nesten som om vi forstyrrer dem.

 

Jeg synes dette er veldig frustrerende, og vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal gripe an situasjonen.

[Gjest Tullmusa83]

Trur søstren din burde settes på plass.

Skjønner det er artig for dere å få et nytt tantebarn i hus.

Det betyr allikavel ikke at hun kan te seg som en humørsyk dronning.

At hun ikke vil la datteren din holde henne er hennes egen sak, men litt sært i mine øyne. Det at hun ireteseter ditt barn for bagateller eller rett etter at du har irretesatt høres ufint ut. I min familie kan alle iretesette barna hvis vi f.eks er på hytta å vi fersker noen på brygga uten redningsvest, men å iretessete dem for slafsing eller sånt er foreldre jobb. Lykke til med babien som kommer

[Anonym bruker]

Skjønner at hun ikke vil at en 4-åring skal holde babyen, men at hun irettesetter henne er noe sært.

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne at det er et problem og la en 4-åring holde babyen med god støtte i sofaen og hjelp fra voksen?!?

Jeg lot da min niese på 2 år holde datteren min som var nyfødt uten noe problem. Vi bodde hos søsteren min et par uker og niesen min syntes det var veldig stas med baby, bortsett fra da jeg ammet. Da sa hun ÆSJ! Hehe...

 

Nå er datteren min 1 år og niesen min 3 år og jeg irettesetter niesen min når hun slår, dytter ol. på samme måte som jeg irettesetter min egen datter. Søsteren min syntes det er helt greit, og niesen min lyser opp av glede når vi kommer på besøk.

Men så avviser jeg henne aldri, behandler henne nesten som min egen.

 

På en annen side bor vi 5 min unna hverandre og sees omtrent hver dag så det ville vÆrt slitsomt om vi ikke kunne irettesatt hverandres barn når vi er så mye sammen. Jeg gidder ikke og rope på søsteren min hver gang niesen min smukker til datteren min, forklarer henne heller at det ikke er lov.

 

Håper dere finner ut av det, men hadde jeg vÆrt deg ville jeg satt meg ned og pratet med søsteren din og spurt om det er noe galt siden hun avviser datteren din. Ikke krangle med henne, men prøv og finn ut hva som plager henne, for alt du vet kan det ligge dypere og kanskje hun sliter med noe. Eller at hun bare er sÆr og kald.. Hmm!

 

Lykke til i hvertfall!

[Anonym bruker]

Takk for synspunkter!

 

Ja, er en ganske kjip situasjon. Og selvfølgelig: om datteren min hadde smukka til babyen og søstra mi så det, så er det helt klart greit at det blir sagt ifra, ingen problem! Men jeg rett og slett liker ikke at hun overtar irettesettinga!

 

Jeg ser heller ikke problemet med at babyen får sitte på fanget hennes når det er god støtte rundt og med voksen i tillegg som støtter... synes bare det er trist at hun ikke får lov når hun sier hun har så lyst, og at hun er så glad i babyen. Mulig det er mammahjærtet mitt som krangler der da

 

Vi var forsåvidt på butikken idag, alle sammen, og igjen ble datteren min irettesatt enda jeg selv akkurat hadde sagt ifra. Da sto det i at hun ikke hørte etter med at hun ville holde i vognen søstra mi trillet, noe søstra mi ikke ville! Jeg sa hun skulle slippe vogna, og heller kunne komme å gå sammen med meg. Og når hun da ikke hørte umiddelbart, ble hun altså irettesatt med "Nå må du høre!!!!!!!", fra søstra mi. Utrolig irriterende! Så jeg sa faktisk ifra. Jeg sa at jeg syntes det holdt at èn voksen sa ifra, og at jeg ikke syntes det var nødvendig å bli "bombardert" av to voksne mennesker på èn gang for en fire- åring.

 

Tror hun reagerte litt på at jeg sa ifra, som i at det var uventet, men hun sa ikke noe mer om det, og gikk videre.

Uansett føltes det godt å si frafor datteren min!

 

HI

[kaklemor]

Skjønner at hun ikke vil at en 4-åring skal holde babyen, men at hun irettesetter henne er noe sært.

 

nevøen min på 3 år holdt mitt gull mens han satt i sofaen. ikke noe problem for han var virkelig herlig m han og passer på smokken hele tiden:))

 

og du HI bør be henne jekke seg ned litt. om du ikke liker at hun irettesetter ditt (!) barn så er du pent nødt til å bare si til henne ;

at det går over grensen og det er din oppgave

[magica fra tryll]

Kommunikasjon?

[Anonym bruker]

Jeg er i bunn og grunn helt enig med deg. MEN, jeg ser en aldri så liten dobbeltmoral fra både deg og dere andre her. Det er naturlig at du skal bestemme hvordan du og ditt barn skal få behandle hennes baby, men hun skal ikke bestemme over ditt barn? Her vil jeg anbefale deg å bestemme deg for om dere skal få lov å mene ting om hverandres oppdragelse/holdninger eller ikke. Altså enten velg kampen med at datteren din ikke får holde hennes baby og la samtidig søsteren din innimellom mene ting om datteren din du syns er irriterende. Eller, kjør på at dere bestemmer over egne barn og ta opp at hun irrettesetter datteren din. Men da må du også akseptere at hun bestemmer over sin baby og at datteren din da må forholde seg til det...

 

Min mening er at hun er supersær, men er ikke noe bedre å bli like sær tilbake.

[Underveis -->]

Slike saker har alltid en stoooor gråsone. Du har (foreløpig) ett barn. Hun har, slik jeg forstår det, tre. Kanskje hun er noe forutinntatt overfor din datter iom at hn helt frem til nå har vært enebarn? Er hun bortskjemt, siden hun har vært den eneste ene frem til nå? Vanskelig for deg å svare på, sikkert, men det kan hende din søster ikke helt stoler på din datter og dermed blir ekstra streng når det kommer til omgang med babyen. Kanskje det ligger andre årsaker til hvorfor hun er så forsiktig med babyen. Litt overraskende er det at hun er så forsiktig siden hun har flere barn, men det er vanskelig å styre seg om man er litt beskyttende.

 

Det er alltid tabubelagt å snakke med andre om deres oppdagelse av barn. Enten det er sine egne eller andres. Vi har selv opplevd at folk har forsøkt å korrigere vår sønn rett og slett fordi det ikke har vært forståelse for at barn er forskjellig. Vi er til og med ganske strenge foreldre, nettopp fordi vi har en veldig aktiv sønn. Det beste ville vel vært å spørre henne høfflig hvorfor hun er så restriktiv overfor din datter i omgang med babyen og om det er en annen mulighet å løse det på en å bjeffe til 4-åringen.

 

Selv har jeg innsett at man aldri kan vinne i konkurransen om man har færre barn ;-) Det er alltid "Jeg har jo 4 barn" eller "bare vent!". Datter'n din tar neppe skade av dette, men for å ikke skape et ukoselig forhold mellom deg og din søster, så ville jeg nok luftet saken.

[Anonym bruker]

Takk for flere svar

 

Jeg vil nok påstå at både jeg og pappan til dattera mi er ganske strenge.

 

Faktisk har vi strengere regler enn hva de større barna til søsteren min har. Jeg har flere ganger ønsket å si ifra om ting når de har vært her på ferier, men har latt være, fordi jeg føler at det er foreldrene som lager grensene og reglene (da er det snakk om oppførsel, og ikke ting som går på ansvarlighet overfor barna og deres sikkerhet).

 

Datteren min har heller aldri vært i nærvær med babyen uten at jeg har vært der, med unntak av når jeg har vært på toalettet, og da har jo søsteren min vært der. Det er første gang vi har truffet den nye babyen i familien, da vi bor på hver vår side av landet.

Hun har også to andre barn, det ene er godt over åtte år gammelt, og får definitivt IKKE flytte på babyen.

 

Men det er ikke kun dette med babyen som jeg synes er merkelig. Som nevnt over her av en annen, så er det jo faktisk hennes baby, og hun har rett til å mene hva hun vil. Sånn er det jo bare, og jeg forstår selvsagt at jeg må respektere dette.

 

Jeg synes det er vel så ille med irettesettinga, og at jeg faktisk merker at datteren min irriterer søstra mi, som er ei voksen dame. Dattera mi er fire år! Og for å være ærlig, så er hun en utrolig snill og grei jente, som stort sett hører etter. Nekter å tro at hun er værre enn "alle andre" fireåringer. Jeg synes det blir for mye, rett og slett, at flere voksne samtidig irettesetter henne, da jeg mener hun får det med seg når jeg selv sier ifra.

[perl1]

Skjønner ikke helt hvorfor datteren din ikke skulle få gå å holde vogna sammen med søsteren din? Hun er nok irritert på datteren din, og jeg synes at du skal snakke med henne om det. Mange som får babyer er ikke seg selv de første mnd etterpå. De er engstelige for babyen og føler at det er kun de selv som kan gjøre det rette! Kanskje hun irriterer seg over bråk og mas fra den lille datteren din, som du ikke ser siden du er mammaen hennes?

 

Jeg synes du burde prate med henne om dette. Du kan for eksempel si at du føler at hun til tider er anspent, både over for datteren din og overfor de som er på besøk hos dere.Og at du synes det er sårt, spesielt for datteren din. Kanskje hun er sliten og trodde at hun skulle få komme på "ferie" fra de to andre barna sine også ble det ikke slik som hun forventet. Si fra at dette rett og slett ikke fungerer, og at hun må slappe mer av og godta at det er deres regler som gjelder og at hvis ikke det fungerer for henne så må hun kanskje dra?