Alene mødre er dere mye med venner i helger?

[Anonym bruker]

Har dere mye venner ?Hva med dere som ikke har venner .hvordan ser helgen deres ut?

[Anonym bruker]

Har dere mye venner ?Hva med dere som ikke har venner .hvordan ser helgen deres ut?

Har venner, men ser dem ikke så ofte hverken i helg eller i uka. Prioriterer å gjøre hyggelige ting med ungene, dvs de av vennene som også har barn er det veldig greit å se, men ikke de barnløse.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Har dere mye venner ?Hva med dere som ikke har venner .hvordan ser helgen deres ut?

 

Er mye med venner, både venner med barn og venner uten barn, enten her, der, på tur eller på cafè eller noe.

[Anonym bruker]

Så heldige dere er da.jeg har ingen venner med barn jeg da.Har ikke jobbet på endel år .og isolert meg mye og da har jeg mistet kontakten med alle .kjenner det spesielt de helgene jeg har barna mine.ensomheten .og det å føle seg så annerledes enn alle andre som har masse venner og energi og er veldig sosiale,.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Så heldige dere er da.jeg har ingen venner med barn jeg da.Har ikke jobbet på endel år .og isolert meg mye og da har jeg mistet kontakten med alle .kjenner det spesielt de helgene jeg har barna mine.ensomheten .og det å føle seg så annerledes enn alle andre som har masse venner og energi og er veldig sosiale,.

 

Kanskje du kan bli kjent med noen av foreldrene i barnehagen / skolen eller i nabolaget?

Jeg flyttet til ny by i høst og kjente absolutt ingen. Nå kjenner jeg mange, men det er noe jeg har jobbet aktivt for. Det er ofte slik at det er ingen som ringer på døra di plutselig en dag. Du må selv ta tak i det og aktivt gå ut for å få deg venner, og det er ikke så skummelt. Folk flest er ganske så trivelige og greie:-)

[Anonym bruker]

Når jeg har barnefri, så jobber jeg som regel. Men ellers er jeg med bestevenninna mi. Vi går på kino, cafe eller spiser en lett lunsj ute. Har jeg ikke barnefri så er vi som oftes hjemme hos meg og spiser middag her hjemme.

 

I hverdagene så får barnet mitt som oftes besøk fra noen klassekamperate og omvendt og trener fotball. Så føler ikke at vi har så mye tid til å kjeder oss, så jeg setter også pris på de dagene jeg er alene og kan sitte og slappe av med en kopp te og en god film.

[Anonym bruker]

Her renner de ned døra mi uansett om det er barnefri helg eller ikke. Er så utrolig heldig som har 5 utrolig gode og trofaste venninner Jeg har besøk av minst én av dem i gjennomsnitt annenhver dag. Ta i dag f.eks; snart kommer to venninner på besøk med barna sine. Vi skal lage taco, og spise snop med ungene. Har to "sett" med barn, jentene er 10-12 år, og guttene er 3 og 4 år, så da har alle noen å leke med. I morgen skal naboene og jeg ta med barna på skøytebanen og så skal vi grille pølser og pinnebrød

 

De gangene jeg er alene uten venner eller naboer er de gangene jeg velger å være alene. Er så utrolig gald jeg har så mange sosiale mennesker rundt meg I gata her er vi alle aleneforeldre som har samkjørt barnehelgene slik at vi har fri likt. Så finner vi på masse sosialt med barna den éne helgen med barna, og neste helg er det fest og sprell når barna er borte. og jo flere jo bedre. Naboen og venninnene mine går flott overens og vi er sammen så ofte vi kan Vi er gjerne 8-10 stk hver gang.

[Miss Honey]

Så heldige dere er da.jeg har ingen venner med barn jeg da.Har ikke jobbet på endel år .og isolert meg mye og da har jeg mistet kontakten med alle .kjenner det spesielt de helgene jeg har barna mine.ensomheten .og det å føle seg så annerledes enn alle andre som har masse venner og energi og er veldig sosiale,.

 

Da jeg ble gravid hadde jeg ingen venner med barn.. Men nå kjenner jeg mange. Et par damer ble jeg kjent med her inne. Ja da, de er oppegående.

Hun ene ble jeg kjent med her inne da vi var gravide, og i dag er døtrene våre bestevenner. Datteren hennes er faktisk her i dag og skal sove til i morgen. Så vi hjelper hverandre litt.

Nå hører jeg de leker på rommet, ler og koser seg

 

De helgene jeg ikke skal noe spesielt alene og har barnevakt, pleier vi besøke eller ha besøk av andre venner med barn.. Finne på noe gøy ute sammen. Eller sånn som i dag, låne en til i morgen

[<3 duracellkanin <3]

jeg sitter stort sett desverre helt alene hver kveld og hver helg.. men sånn er det bare.. har ikke noe med bf og gjøre heller annet enn at vi treffes for at gutten min skal få kjenne han litt. han er liksom kun en "donor" men vi vil gutten skal få vite hvor han kommer fra

men nå er jeg igang med å få avlastning en helg i mnd igjennom barnevernet så da håper jeg det blir litt lettere å være sosial.

har ikke så mange venner heller egentlig.. men kan i allefall vedlikeholde de få jeg har litt bedre da

[Anonym bruker]

Vet du hva.

 

Dette er litt trist. Men mine venner, barndomsvenner glemmer ofte å invitere meg. De sier mye rart. Vi er voksne, vi er 25 år. Jeg føler meg VENNELøS!!! :-(

Jeg er den eneste som har fått barn.

Jeg føler også at de i barselgruppa støter meg ut, fordi jeg er alenemamma. (noe jeg TROR, og FøLER og det er en grunn til at jeg tror og føler det)

I kveld er jeg litt trist for hun ene venninnen min skulle komme til meg også skulle vi hygge oss, men nei, hun drar ut på byen med en annen venninne i stedenfor.

[Anonym bruker]

Føler med dere ensomme med-alenemødre. Jeg elsker å være med barnet mitt og vi storkoser oss ute i snø, akebakke, lekeplass og inne, i helgene. Men føler det hadde vært fantastisk med en voksen til, og gjerne flere barn, å dele opplevelsene med. De andre foreldrene i barnehagen er stort sett eldre enn meg, og i par. Så det er ikke så lett å få til noe avtaler med dem. Skjønner at de trenger familietiden sin i helgene, det hadde jeg også ville prioritert.

Kan telle på en hånd de gangene jeg har vært med venninner siden i høst. Vil liksom ikke forstyrre dem, de er så opptatt med studier, jobb, kjærester og alt mulig. Ensomhet er en trist og tom følelse, men må liksom bare finne noe å fylle ensomme kvelder med. Internett, håndarbeid, danse, studere, lese bøker, lage god mat, ta fotbad, foreberede til neste dag.. sånne ting prøver jeg å få timene til å gå med.

 

Og så prøver jeg å tenke langt fram i tid, og tenker at denne veldig intense småbarnsfasen, den går over. Plutselig en dag så er poden 18 år og kanskje vil han/hun bli med på reise til afrika sammen med mor? Det er et slit, men også en glede å ha barn. Må bare nyte det så lenge det er. Det kommer til å være så herlig å bli gammel og kunne nyte selskap av en flott ung mann/dame, kanskje barnebarn. Så får nå de vennene dukke opp når de gjør det Får gjøre det jeg kan, ta en telefon eller skrive sms til ei venninne. Så har man i hvert fall prøvd.