b_a_b_y_ Skrevet 13. januar 2012 #1 Skrevet 13. januar 2012 Jeg har 2 gutter, en på 6 og en på 2. Har alltid ønsket meg et barn til, men min samboer har alltid vært tydelig på at 2 er mer en nok. Trist, men dette har jeg måttet respektere og jeg er jo tross alt glad for 2 friske skjønne gutter. Men så begynner jeg å ane uro...magen er blitt hardere, det bobler i den, jeg føler meg tyngre, det stikker i puppene, jeg tåler ikke lukten av kaffe, men det som er det tydeligste tegnet: Jeg fryser HELE tiden(har alltid gjort det under graviditet) Jeg tar test straks jeg legger to og to sammen...og jo da...ingen tvil....jeg er gravid!! Jeg aner ikke hvor langt jeg er på vei, men vet jeg har gått på p-piller og inntatt alkohol i perioden, dette skremmer meg. Jeg grudde meg til å fortelle om graviditeten hjemme og det med god grunn. Han har vært så bestemt, han ser for seg at 3 barn ikke er overkommelig. Vi sliter litt i en periode nå med vår eldste sønn og det har tæret på familien og da blir ikke en tredjemann svaret. Vi har et hus under stadig oppussing, og vi hadde nå endelig sett for oss å snart få det ferdig. Ellers har samboeren generelt sett lyst på at livet som småbarnsforeldre snart er over og jeg skjønner hva han snakker om. Jeg er absolutt positiv til tre barn, men kunne ha spart meg for den mest hektiske perioden. Når jeg fortalte dette hjemme vil han ikke snakke om det nesten. Han snakker om at alle mål og muligheter falt i grus og snakker som om at dette ikke er gjennomførbart. Dette høres jo egentlig grufullt ut at han tenker/sier slik, men jeg har også respekt for at han ikke ønsket dette og at han hadde sett for seg andre ting i tiden fremover. Jeg tror nok han vil akseptere det etterhvert, at det nå er overveldende og at han må reagere slik for å takle det. Men er skikkelig redd for at dette ikke kommer til å gå bra på lang sikt, da jeg vet at dette virkelig kommer i veien for det han tenkte om fremtiden vår! Huff dette ble langt, men måtte bare få det ut!
Happy H Skrevet 14. januar 2012 #2 Skrevet 14. januar 2012 Forstår at dette er et sjokk for han. Men håper for din del at han snart kommer ut av boblen og slutter å være ufin.. Gratulerer så mye,håper d går fint og ordner seg for dere:) er jo fantastisk med et barn til! Oddsene er små for å bli gravid på pillen, så dette er nok "meant to be" Lykke til
b_a_b_y_ Skrevet 15. januar 2012 Forfatter #3 Skrevet 15. januar 2012 Takk Men ser ikke så lyst ut nå, min samboer har absolutt, virkelig IKKE lyst til å gjennomføre dette og det er han helt tydelig på. Han er av en oppfatning av at 3barn for oss i vår situasjon akkurat nå, vil rasere hele familien. Han har argumenter som hus, bil, økonomi og oppfølging av allerede eksisterende barn. Jeg ser de fleste av argumentene hans, men dette blir jo veldig vanskelig. I utgangspunktet er ikke abort et alternativ, men slik det ser ut nå er jeg nødt til å vurdere det og det er en skikkelig vond tanke da dette er noe jeg ønsker skikkelig! Ja jeg er kvinne, gravid og glad for det, men jeg kan heller ikke tenke på han som ondsinnet for at han er et individ med egne meninger heller kan jeg det????? Han har alltid sagt at det ikke er aktuelt med 3 ogdetmener han selvfølgelig enda. Og i den situasjonen vi sitter i nå så er det vel et like stort overgrep at jeg skal tvinge ham til et liv han ikke vil ha som at han skal tvinge meg til å ta abort??
Gjest Tullmusa83 Skrevet 15. januar 2012 #4 Skrevet 15. januar 2012 Om du tar abort fordi han vil det tror jeg ikke forholdet har noe bedre sjanse. Enn om han gjør det slutt fordi han ikke takler livet med tre barn. På sykt frykter jeg nemlig at du vil forestille deg dette tredjebarnet å klandre han for at det ikke er der.
magica fra tryll Skrevet 15. januar 2012 #5 Skrevet 15. januar 2012 Har alltid forundret meg over argumenter som at økonomi og praktiske ting som viktigere enn ett lite liv. Livet er ikke som det burde være, det er som det er. Og det viktige er hvordan man forholder seg til det. Hvis man bestemmer seg for at det skal gå bra, så gjør det selvfølgelig det! Lykke til!
Nummer tre <3 Skrevet 15. januar 2012 #6 Skrevet 15. januar 2012 Dette er jo ikke noe du har gjort mot han for å være dust. Han har jo vært like mye med på det selv.. Selv om du har gått på p-piller! Kanskje dere (han) trenger litt tid på dere til å fordøye før dere bestemmer dere.. Selv om han har mål og meninger om hvordan fremtiden skal bli så er jo aldri fremtiden sikker og forutsigbar! Tror heller ikke dere vil få det noe bedre og bli lykkeligere over at han "bestemmer" abort.
Underveis --> Skrevet 15. januar 2012 #7 Skrevet 15. januar 2012 Jeg synes nok også at han er litt "korttenkt". Dersom du føler bobler og magen er stram, så skulle jeg nok også mene at du er farlig nær, om ikke over, grensen for selvbestemt abort, og da ville nok ikke jeg klart å gjøre noe mer med det. Jeg er nok også enig i at forholdet nok også får seg en real knekk dersom du skulle gjennomføre en abort, bare fordi han vil det. Dersom han virkelig ikke vil ha flere barn, så bør han kutte strengen!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2012 #8 Skrevet 15. januar 2012 Hei, jeg har akkurat vært i en lik situasjon. Dytter på linken så kan du lese igjennom;) Det har heldigvis ordnet seg hos oss!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2012 #9 Skrevet 15. januar 2012 Du må forresten lese linken på 1. trimester. Har oppdatert der, så den havna øverst:)
b_a_b_y_ Skrevet 15. januar 2012 Forfatter #10 Skrevet 15. januar 2012 Om du tar abort fordi han vil det tror jeg ikke forholdet har noe bedre sjanse. Enn om han gjør det slutt fordi han ikke takler livet med tre barn. På sykt frykter jeg nemlig at du vil forestille deg dette tredjebarnet å klandre han for at det ikke er der. Det er akkurat det jeg også mener. Tror sjansen er stor for at jeg gjør det, dette er jo virkelig noe jeg ønsker mer enn noe annet! Men samtidig ser jeg tydelig at han må respekteres, blir jo galt uansett! Håper det bare viser seg at jeg er i uke 13 for da er det ikke et tema!
b_a_b_y_ Skrevet 15. januar 2012 Forfatter #11 Skrevet 15. januar 2012 Har alltid forundret meg over argumenter som at økonomi og praktiske ting som viktigere enn ett lite liv. Livet er ikke som det burde være, det er som det er. Og det viktige er hvordan man forholder seg til det. Hvis man bestemmer seg for at det skal gå bra, så gjør det selvfølgelig det! Lykke til! Helt enig! Men han mener vel at livene våre pr i dag er viktigst og at vi ikke klarer å gi oss og de eksisterende barna det vi/de har krav på om et tredje barn kommer til. Selv om jeg ikke mener han har rett, skjønner jo jeg hva han mener og syns jo tross alt det er bra han er realistisk opp mot det også.
Bøtteknotten Skrevet 16. januar 2012 #12 Skrevet 16. januar 2012 Jeg må si at jeg støttet mannen din litt også jeg, da.. Han har hele veien vært veldig klar på at han kun ønsker seg 2 barn, og vil gjerne føle han har tid og overskudd til å kunne oppfølge dem slik han ønsker. Jeg har det akkurat på samme måte. Du skriver i tillegg at dere har noen utfordringer med den eldste, og da føles det kanskje ikke helt riktig at dere skal få en liten baby oppi oppussing og alt annet. Skjønner godt at når din mann endelig ser enden på alle utfordringene, at det er litt "nedtur" når han nå får beskjed om at du er gravid igjen.. Men jeg ser veldig godt din side også. Det er du og din kropp som er gravid, og abort er et utenkelig alternativ. Og det skjønner jeg veldig godt. Det er lett for den andre parten og si at han ikke ønsker dette og vil fjerne det. Men det er ikke hans kropp som allerede er i forandringer, og abort er uansett ganske ekstremt for mange. Jeg håper virkelig dere finner ut av det. Kanskje tiden hjelper til litt. Kanskje du er over grensen for abort. ønsker deg i hvertfall masse lykke til! Og hold oss gjerne oppdatert.
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2012 #13 Skrevet 16. januar 2012 Om han var så sikker på at han ikke ville ha flere unger syns jeg det er rart at han ikke har gjort noe med saken. P-piller har stor feilmargin så da burde han kuttet strengen etter at dere fikk andre ungen. Hva sier han til det?
Squirrel79 Skrevet 16. januar 2012 #14 Skrevet 16. januar 2012 For tre år og ni måneder siden var jeg i samme situasjon, men med førstemann. Jeg ble også gravid på p-pillen, og det etter at sambo hadde gjort det veldig klart at han ikke var klar for barn ennå. Vi var 29 og 30 år gamle. Vi brukte hele sommeren på å komme fram til at jeg faktisk skulle beholde, og å begynne å se på det som noe positivt. Det var en tøff sommer med stor psykisk påkjenning. Man skal liksom være happy for å bli gravid, men sånn følte jeg det ikke i det hele tatt. Vi snakket til tider lite sammen, eller så unngikk vi temaet fullstendig. Jeg tok kontakt med Amathea, og var der til samtale en gang sammen og en gang alene. Dette hjalp veldig, og vi fikk noen ting å tenke på. Bestemte oss til slutt for å beholde, og har nå en fantastisk 3-åring. I disse dager prøver vi på nummer to, og nå er det helt planlagt. Jeg ser tilbake på den sommeren som et lite svart hull, men siden det har livet bare blitt bedre og bedre. Lykke til, håper dere finner ut av det. Om du trenger å prate med noen, ta kontakt med Amathea.
Gjest Lilu87 Skrevet 16. januar 2012 #15 Skrevet 16. januar 2012 Om han var så sikker på at han ikke ville ha flere unger syns jeg det er rart at han ikke har gjort noe med saken. P-piller har stor feilmargin så da burde han kuttet strengen etter at dere fikk andre ungen. Hva sier han til det? Det må jeg bare si meg helt enig i. Det er et felles ansvar å unngå uønskede graviditeter, og p-piller alene er ikke nok om det er fullstendig uaktuelt. Han burde iallefall gjøre det nå, når han ser at det skjer at p-pillen ikke beskytter godt nok.
¤ frk. C med 3 små ¤ Skrevet 19. januar 2012 #16 Skrevet 19. januar 2012 Kanskje han bare må få det ut...? Hvor langt er du på vei? Kanskje har dere litt tid før dere bestemmer dere helt? Har han sakt rett ut at du skal ta abort? Kanskje tar det litt tid? Eller har det allerede tatt tid? Er jo ikke noe gøy å sette gleden på vent, når man kanskje har lyst til å kose seg med tanken på baby. Lykke til!
Indigo 08-10-13 Skrevet 19. januar 2012 #17 Skrevet 19. januar 2012 Hvordan går det med deg? Håper dere kommer til enighet snart..
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2012 #18 Skrevet 19. januar 2012 Man angrer ALDRI på dei barna man får , men kan angre BITTERT i ettertid om man valgte å velge bort et lit mirakel som jo et barn er! <3 Du kommer til å angre hver gang du ser en liten nyfødt baby...., Minnes hver gang dette barnet egentlig skulle vært født....<3 Og hvert år på den datoen du valgte bort dette vesle gullet.... Se på dei barna du har og lure på om han eller hun hadde lignet på dem.... Jeg har en veninne som gjorde dette, hun var 17 år, og ble presset til å ta abort.... Hun har ANGRET hver dag siden selv nå 16 år etter,,,, Håper virkelig du vet hva du gjør om du blir presset til å ta abort!
lioness* Skrevet 19. januar 2012 #19 Skrevet 19. januar 2012 Du får minne han på at dere ikke diskuterer hvorvidt dere skal prøve på nummer tre, men at du faktisk er gravid allerede. Og NEI; det er definitivt ikke et overgrep mot ham å la dette barnet komme til verden. På ingen måte. Du er allerede gravid. å fjerne et foster fordi en annen ønsker det tror jeg er oppskriften på mye ulykke...
b_a_b_y_ Skrevet 19. januar 2012 Forfatter #20 Skrevet 19. januar 2012 Jeg må si at jeg støttet mannen din litt også jeg, da.. Han har hele veien vært veldig klar på at han kun ønsker seg 2 barn, og vil gjerne føle han har tid og overskudd til å kunne oppfølge dem slik han ønsker. Jeg har det akkurat på samme måte. Du skriver i tillegg at dere har noen utfordringer med den eldste, og da føles det kanskje ikke helt riktig at dere skal få en liten baby oppi oppussing og alt annet. Skjønner godt at når din mann endelig ser enden på alle utfordringene, at det er litt "nedtur" når han nå får beskjed om at du er gravid igjen.. Men jeg ser veldig godt din side også. Det er du og din kropp som er gravid, og abort er et utenkelig alternativ. Og det skjønner jeg veldig godt. Det er lett for den andre parten og si at han ikke ønsker dette og vil fjerne det. Men det er ikke hans kropp som allerede er i forandringer, og abort er uansett ganske ekstremt for mange. Jeg håper virkelig dere finner ut av det. Kanskje tiden hjelper til litt. Kanskje du er over grensen for abort. ønsker deg i hvertfall masse lykke til! Og hold oss gjerne oppdatert. Du sier det akkurat som det er! Jeg er også VELDIG forståelsesfull for hans følelser om denne saken og det gjør det nok enda vanskeligere. Jeg ser hvor dette ikke er rettferdig mot ham og det plager meg at jeg nok ikke kan gjøre noe for at han skal bli fornøyd og glad. For selv om jeg vil dette, kan jeg jo ikke forvente at han skal føle det på samme vis! Skjønner ham rågodt!! Meen, når det er sagt så er jeg motstander av abort såfremt det ikke er helt nødvendig(da må det foreligge andre grunner enn det gjør hos oss) og jeg vil ikke klare å leve med hverken han elle meg etter utført abort. Samtidig når jeg allerede er ut for å være gravid, så er jeg jo innerst inne litt glad, for jeg ønsker jo barnet...og da er tanken på abort enda værre! Dessuten er jeg overbevist om at jeg kjenner bevegelser noe som gjør det enda enda vanskeligere! Skal på UL i morgen for å finne ut hvor langt jeg er kommet! Krysser for at jeg har passert og har jeg ikke det er det å i tenkeboksen!!
b_a_b_y_ Skrevet 19. januar 2012 Forfatter #21 Skrevet 19. januar 2012 Kanskje han bare må få det ut...? Hvor langt er du på vei? Kanskje har dere litt tid før dere bestemmer dere helt? Har han sakt rett ut at du skal ta abort? Kanskje tar det litt tid? Eller har det allerede tatt tid? Er jo ikke noe gøy å sette gleden på vent, når man kanskje har lyst til å kose seg med tanken på baby. Lykke til! Han har nok sagt det rett ut ja. Og argumentene han kommer med mener han, men de er nok forsterket og preget av frustrasjon. Tror ikke vi har så mye tid igjen, tror jeg er kommet ganske langt! Skal finne det ut på UL i morgen.
b_a_b_y_ Skrevet 19. januar 2012 Forfatter #22 Skrevet 19. januar 2012 Man angrer ALDRI på dei barna man får , men kan angre BITTERT i ettertid om man valgte å velge bort et lit mirakel som jo et barn er! <3 Du kommer til å angre hver gang du ser en liten nyfødt baby...., Minnes hver gang dette barnet egentlig skulle vært født....<3 Og hvert år på den datoen du valgte bort dette vesle gullet.... Se på dei barna du har og lure på om han eller hun hadde lignet på dem.... Jeg har en veninne som gjorde dette, hun var 17 år, og ble presset til å ta abort.... Hun har ANGRET hver dag siden selv nå 16 år etter,,,, Håper virkelig du vet hva du gjør om du blir presset til å ta abort! Det er akkurat dette som ligger til grunn for at jeg ikke vil klare det! Jeg holder med mange av hans argyumenter, ser om jeg ikke syns alt ser like svart ut, men vet jeg kommer til å slite med det i mange settinger framover om jeg tar abort. Tror det er større sjanse for at vi "overlever" forholdsmessig om jeg beholder enn om jeg tar abort!
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2012 #23 Skrevet 19. januar 2012 Man angrer ALDRI på dei barna man får , men kan angre BITTERT i ettertid om man valgte å velge bort et lit mirakel som jo et barn er! <3 Du kommer til å angre hver gang du ser en liten nyfødt baby...., Minnes hver gang dette barnet egentlig skulle vært født....<3 Og hvert år på den datoen du valgte bort dette vesle gullet.... Se på dei barna du har og lure på om han eller hun hadde lignet på dem.... Jeg har en veninne som gjorde dette, hun var 17 år, og ble presset til å ta abort.... Hun har ANGRET hver dag siden selv nå 16 år etter,,,, Håper virkelig du vet hva du gjør om du blir presset til å ta abort! Det er akkurat dette som ligger til grunn for at jeg ikke vil klare det! Jeg holder med mange av hans argyumenter, ser om jeg ikke syns alt ser like svart ut, men vet jeg kommer til å slite med det i mange settinger framover om jeg tar abort. Tror det er større sjanse for at vi "overlever" forholdsmessig om jeg beholder enn om jeg tar abort! Krysser VIRKELIG fingre og alt jeg har på at du er over 12 ukers grensen.... Veninnen min sliter ennå etter aborten for 16 år siden.... Og selv, nesten mer etter at hun nå har fått 3 barn etterpå for da SER hun konkret hva hun valgte bort den gangen! Hun har hvert år en vond periode, den datoen hun tok abort, hun lurer stadig på om det var gutt eller jente, eller om han eller hun hadde lignet på.... Så håper virkelig du beholder den babyen selv om du er under 12 ukers grensen! Kanskje lurt å ta med mannen på UL i morgen så han får se at dette faktisk dreier seg om et lite levende barn.... klem og lykke til!
b_a_b_y_ Skrevet 19. januar 2012 Forfatter #24 Skrevet 19. januar 2012 Man angrer ALDRI på dei barna man får , men kan angre BITTERT i ettertid om man valgte å velge bort et lit mirakel som jo et barn er! <3 Du kommer til å angre hver gang du ser en liten nyfødt baby...., Minnes hver gang dette barnet egentlig skulle vært født....<3 Og hvert år på den datoen du valgte bort dette vesle gullet.... Se på dei barna du har og lure på om han eller hun hadde lignet på dem.... Jeg har en veninne som gjorde dette, hun var 17 år, og ble presset til å ta abort.... Hun har ANGRET hver dag siden selv nå 16 år etter,,,, Håper virkelig du vet hva du gjør om du blir presset til å ta abort! Det er akkurat dette som ligger til grunn for at jeg ikke vil klare det! Jeg holder med mange av hans argyumenter, ser om jeg ikke syns alt ser like svart ut, men vet jeg kommer til å slite med det i mange settinger framover om jeg tar abort. Tror det er større sjanse for at vi "overlever" forholdsmessig om jeg beholder enn om jeg tar abort! Krysser VIRKELIG fingre og alt jeg har på at du er over 12 ukers grensen.... Veninnen min sliter ennå etter aborten for 16 år siden.... Og selv, nesten mer etter at hun nå har fått 3 barn etterpå for da SER hun konkret hva hun valgte bort den gangen! Hun har hvert år en vond periode, den datoen hun tok abort, hun lurer stadig på om det var gutt eller jente, eller om han eller hun hadde lignet på.... Så håper virkelig du beholder den babyen selv om du er under 12 ukers grensen! Kanskje lurt å ta med mannen på UL i morgen så han får se at dette faktisk dreier seg om et lite levende barn.... klem og lykke til! Tusen takk! Mange gode ord og råd å ha med seg på avgjørelsen videre! Tror nok jeg drar alene og det er til det beste tror jeg. Han er nok ikke klar for å få et forhold til dette enda og da blir det verre for meg. Se at han ikke reagerer slik jeg vil på UL og så vil det bli begrensninger for hvordan jeg kan reagere også!
**Cayenne** Skrevet 19. januar 2012 #25 Skrevet 19. januar 2012 Enig! Forlang at han i det minste blir med på ul så han ser at dette er et barn. Lykke til og klem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå