Hadde jeg vunnet 2 mill. i dag...

[Anonym bruker]

Hadde jeg kjøpt ut mannen og bedt han komme seg ut... Herregud så lei jeg er!

Han er verdens snilleste slik at det er sagt, men føler vi har sklidd ifra hverandre sakte men sikkert.

Sexlivet er ikke eksisterende. Vi har slitt litt der, og har pratt og pratt. Likevel går ingenting inn. Lei av å prate!

Søker mer og mer ut. Ser frem til å komme på jobb, og har begynt å trene for å komme meg ut fra han om kvelden.

Drømmer om å være alene. Slik det er for øyeblikket passer det ikke med jobben å flytte fra han, og heller ikke økonomisk.

Håper dette bare er en litt tung periode som vi kommer gjennom. Er bare så lei for øyeblikket... Dagens utblåsning

[Anonym bruker]

Før jeg leste svaret ditt, tenkte jeg å skrive helt det samme.

Du er iallefall ikke alene.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er nok ikke det. Er virkelig glad i mannen, men avogtil (veldig ofte) tenker jeg at vi hadde hatt det bedre hver for oss.

Kan jo være mangel på alenetid de siste årene. Er ikke lett å være kjærester med små barn alltid.

HI

[Anonym bruker]

Samme her egentlig, vi fungerer veldig bra i hverdagen med barn, hjem, logistikk osv, men vi er egentlig ikke kjærester lengre.

 

Det har gått så langt at vi ikke vet hva vi skal gjøre med det.

Han er verdens beste pappa og samarbeidspartner, men dessverre ikke kjæreste lengre.

Savner den han var og vet han gjør det samme med meg.

Det er trist. Vi sitter fast i hverdagen og glir lengre og lengre fra hverandre.

Han rømmer ofte huset etter at barna har lagt seg fordi han ikke har noe felles med meg lengre hevder han.

Han har ikke romantiske følelser for meg, har ikke behov for å kose, kysse, klemme, og sexen er ifølge han dårlig.

 

Jeg vil gjerne ha han. Vil at vi skal finne sammen som det var.

Likevel vurderer jeg å gå fra han da jeg ikke synes han prøver hardt nok. Han er ikke interessert i å se om vi kan finne tilbake til det vi hadde. Samtidig sier han at han ikke skal noe sted. Han vil at vi skal finne tilbake, men det har gått så langt at han ikke orker å prøve...

 

ååå det er utrolig trist og vanskelig.

[Anonym bruker]

Ja,føler jeg avogtil stanger hodet i veggen. Prøver å sette av tid til hverandre. Som regel dette vi ned i hver vår sofa når ungene er i seng. Så blir det tv og pc. å snakke blir et "ork".

Får vel bare ta oss selv i nakken...