Overivrig far som forhandskjøper alt... sukk!

[Anonym bruker]

La meg starte med å nevne ettårsgaven, som ble kjøpt knappe uker før jeg ble gravid. Nå er to gaver til toårsdagen kjøpt inn, og vi har ikke engang spist opp kaka etter ettårsdagen enda. Jeg klager ikke på å ha en mann som er en ivrig og glad far, men på det faktum at alt blir gjort på forhand, slik at jeg ikke får være med. Det er jo ting jeg også kunne tenke meg at barnet skulle hatt, men siden så mange gaver allerede er kjøpt inn, må jeg fri til besteforeldre om ikke de kan kjøpe det jeg synes er bra. Med mindre mannen allerede har vært ute og hentet en annen variant, som utelukker den jeg liker. For eksempel gyngehest, som jeg undersøkte lenge før jeg fant den rette. Så har han allerede dratt ut og impulskjøpt en han likte. Det blir liksom så teit hele opplegget. Han ser ikke at det gjør noe. Og her sitter jeg og sukker.

[Anonym bruker]

Selv liker jeg ikke og shoppe, og ville vært glad dersom mannen tok initiativ. Men tipper dette er deres første barn....

[Anonym bruker]

si det til han?

[Anonym bruker]

si det til han?

 

Han mener selv det ikke er noe problem, og at jeg bare kan kjøpe andre ting.

[Anonym bruker]

La meg starte med å nevne ettårsgaven, som ble kjøpt knappe uker før jeg ble gravid. Nå er to gaver til toårsdagen kjøpt inn, og vi har ikke engang spist opp kaka etter ettårsdagen enda. Jeg klager ikke på å ha en mann som er en ivrig og glad far, men på det faktum at alt blir gjort på forhand, slik at jeg ikke får være med. Det er jo ting jeg også kunne tenke meg at barnet skulle hatt, men siden så mange gaver allerede er kjøpt inn, må jeg fri til besteforeldre om ikke de kan kjøpe det jeg synes er bra. Med mindre mannen allerede har vært ute og hentet en annen variant, som utelukker den jeg liker. For eksempel gyngehest, som jeg undersøkte lenge før jeg fant den rette. Så har han allerede dratt ut og impulskjøpt en han likte. Det blir liksom så teit hele opplegget. Han ser ikke at det gjør noe. Og her sitter jeg og sukker.

 

Jeg hadde blitt kjempe irritert! Og det at han ikke hører på deg og tar hensyn til deg fremstår som ganske så arrogant.

 

Det å kjøpe bursdag- og julegaver til barna er noe som mange gleder seg til og som mange ser frem til. Og da mener jeg at man bør gjøre dette sammen.

Jeg synes at han fratar deg denne gleden når han bare kjøper gavene uten å spørre deg og uten å ta deg med.

[Anonym bruker]

Jeg er litt den typen som liker å undersøke lenge flere alternativer for å så planlegge gode kjøp langt i forveien... men jeg pleier alltid å spørre mannen min først om han synes det er i orden. Om jeg har impulskjøpt noe så tar jeg vare på kvittering med den viten om at jeg kan levere det tilbake om det skulle slå feil ut. Men her er mannen bare glad for å slippe å handle.Men jeg spør likevel, og når du i tillegg gjerne skulle hatt noe å sagt så synes jeg ikke det hadde vært så vanskelig for far å spørre først?? Såfremt han bruker felles penger så er det vel felles avgjørelser på hva man kjøper... er f.eks. ikke sikkert mannen min hadde satt så stor pris på at jeg kjøpte noe unødvendig til tusen kr bare fordi jeg hadde lyst på det til ungen min.