Hvordan håndterer dere sjalu storesøsken?

[knerten09+ knerteline11]

Her er storebror 2,5 år og det går ikke en dag uten at han slår lillesøster på 4,5 mnd. Han har også en tendens til å kaste ting på ho og legge seg oppå ho om ho ligger på gulvet. Er ho på gulvet og han er i nærheten, må jeg være på alerten hele tiden, da han flere ganger har skullet til å hoppe på ho.

Når han slår så tar vi han rett vekk og setter han ned på en stol som han må sitte et par min mens vi trøster lillesøster. Etterpå forklarer vi at det ikke er lov å slå lillesøster og at ho får vondt da.

Ellers så prøver vi å gi han masse oppmerksomhet. Så han får vel egentlig minst like mye oppmerksomhet som lillesøster når begge er hjemme.

 

Må si at han absolutt vet å være god med lillesøster også. Han kan legge seg ned ved siden av ho og kose og koseprate. Men plutselig så går kosen over i slåing eller hard håndtering. Og når jeg ammer lillesøster, gjør han alt han kan for å tiltrekke oppmerksomhet. Bla kaste ting på både mor og lillesøster.

 

Hva gjør andre med sjalu storesøsken?

[abella]

Jeg var redd for sjalusi da vesla ble født, vi har omtrent samme aldersforskjell med ei jenta på 4 mnd og en gutt på litt over 2 år. Jeg har lest en del av det Jesper Juul har skrevet om temaet og synes det har hjulpet meg mye. Mesteparten av dette står i bøker så det blir litt mye å gjengi her. Men det går ut på å anerkjenne følelsene hans. At det er greit å være irritert fordi det kommer en ny person inn i familien som tar plass og okkuperer mor og far. Det er plass til de følelsene. Og deretter handler det om å vise hva du selv føler, på en ekte og autentisk måte.

 

Fant en artikkel på nett som omhandler litt av det samme

http://www.familieverden.no/Eksperter/Familieterapeaut-Jesper/Jespers-svar/Forstar-2-aringer-at-de-gjor-andre-vondt/

 

I tillegg til dette så forsøker vi ofte å leke sammen med begge to. På den måten lærer storebror hvordan han kan leke med og ha glede av vesla. Hvis han blir irritert på vesla (han tror feks at hun sparker ham når hun spreller med beina) så forsøker jeg å foreslå hvordan vi kan løse situasjonen, med feks å flytte vesla.

 

Oppfordrer ham også til å hjelpe vesla, feks "vesla gråter, kan du hente smokken hennes i vogna?" hvis jeg er opptatt med noe annet.

 

I de situasjoner hvor det er greit prøver jeg også å vise at jeg ønsker å inkludere begge, sier ting som feks "det er plass til begge på mammas fang".

 

Når jeg ammer pleier jeg enten å lese en bok med ham eller synge en sang. Hvis han ikke har lyst til det og alt blir tull, så sier jeg at jeg vil være i fred. Han vet hva det betyr og det synes jeg er en enkel og grei ting å si. Ikke alltid at han klarer å la meg være helt i fred, men han skjønner poenget og blir stadig flinkere.

 

Gutten vår har egentlig ikke vært noe særlig sjalu, så det kan hende vi bare har vært heldige. Det ble også ganske kort dette her, så vet ikke det var så lett å få noe ut av det. Håper dere finner ut av det! :-)

[81-Mamma<3<3]

Vi har det ganske likt deg HI. 2 år og 2md mellom. Det går egentlig veldig fint. Storesøster er veldig glad i lillesøster. Men blir for voldsom. Og slår daglig ja.

De slår og biter hverandre i Bhg også. Mener det er fordi de ikke har kontroll på følelsene sine. Leste de lærer mye av rollespill, så vi leker at dukka er sint av og til. Da vil hun slå, men det er jo ikke lov, så da tramper hun i gulvet og sier hun er sint i stede. Sier til toåringen at hun kan være sint, men ikke slå. Så enig men hun ovenfor at det er viktig å annerkjenne følelsene hans! En tanke som slo meg er at det sikkert ikke oppleves annerkjennende når han må sitte på en krakk mens babyen får oppmerksomhet. Men vi gjør lignende vi og, så har ikke noen andre forslag..

Jeg begynner å se tegnene på at hun snart slår nå. Så jeg skal prøve å gripe inn før hun slår. Feks si, nå ser jeg du er sint.....

Ellers prøver jeg som hun over å inkludere begge hele tiden.

[knerten09+ knerteline11]

Takker for svar :-)

Har så vidt begynt å prøve litt rollespill. Brukte en bamse her når han skulle dra hver leke lillesøster tok ut av hendene. Da latet jeg som bamsen og ville ta leken og sa nei bamsen kan ikke ha leken nå, men du kan ta denne leken som ligger her og så kan du ha den leken babyen har når hun er ferdig med den.

Etter det så var knerten veldig opptatt av å gi bamsen og babyen nye leker.

 

Det med å ta han bort og bare trøste lillesøster når han slo var tips fra helsesøster. Begrunnelsen var at han sannsynligvis gjør det for å få oppmerksomhet og negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet. Det kunne da hjelpe å ta han bort og ikke gi han noe oppmerksomhet og så trøste lillesøster. Sånn at han så at om han slo så oppnår han at lillesøster får oppmerksomhet og ikke han.

 

Jaja ikke lett å vite hva som er beste fremgangsmåte. Men blir litt slitsomt i lengden når det er sånn. Hver gang jeg prøver å leke med begge, så ender det med at knerten enten slår eller prøver å hoppe på lillesøster. Og han har også en tendens til å slå seg vrang å hyle og skrike og sparke rundt seg. Normalt for alderen har jeg skjønt. Men slitsomt nok til at jeg nok ikke satser på baby med en toåring i hus igjen nei.