Anonym bruker Skrevet 12. januar 2012 #1 Skrevet 12. januar 2012 Hvordan i all verden skal man få til å treffe noen når man er alene med ett barn?? Når man ikke tør å ta sjangsen på "nettdating" og ikke har barnevakt så ofte..skal man rusle rundt alene i hele evigheten??
Tauriel Skrevet 13. januar 2012 #2 Skrevet 13. januar 2012 Ja si det... Jeg prøvde nettdating, og det gikk mildt sakt til hævette... Man får vel bare snoke rundt så snart man har fri eller få ei venninne eller en kompis til å fikse en blind date
<3 duracellkanin <3 Skrevet 13. januar 2012 #3 Skrevet 13. januar 2012 dette har jammen jeg lurt på også!! si i fra om du finner oppskriften da!! for den vil jeg gjerne ha også
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2012 #4 Skrevet 13. januar 2012 Prøvde nettdating for 8 år siden Fant lykken der men fyttirakkern å mye grums det også var der. Er ikke lett det der, men skaff deg en hobby der det kryr av mannfolk. Da er det muligheter for å finne seg en kjæreste. F.eks pistolskyting, jakt og jaktfelt Samboeren har en del kamerater som er single, og felles for de alle er skyting.
Tauriel Skrevet 13. januar 2012 #5 Skrevet 13. januar 2012 Jeg skal teste ut manfolkmarkede på universitetet jeg
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2012 #6 Skrevet 13. januar 2012 Trodde jeg skulle være singel for alltid før jeg traff kjæresten min Var alene med barnet helt siden jeg ble gravid. Nå er han hos faren annehver helg, så var jo litt "lettere" for meg å komme meg ut. Traff kjæresten min på fest faktisk. Ei venninne som ringte og spurte om jeg ble med ut. Vi har vært sammen et år nå. Mamma traff kjæresten sin på nettet så det finnes vel et par bra menn der også
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2012 #7 Skrevet 13. januar 2012 ikke lett... uten barn har jeg vært på EN date gjennom nettside... da traff jeg mannen min
Gjest Jenta til Henrik Skrevet 13. januar 2012 #8 Skrevet 13. januar 2012 Jeg var alene et år da jeg bare hadde eldstejenta mi. Og enten hadde jeg henne i helgen eller så jobbet jeg. Jeg jobbet i butikk på dagen og på et utested på kvelden/natta i helgene. Jeg tenkte også at hvordan i svarte skal jeg treffe noen. De datt jo ikke bare ned fra himmelen eller kom spaserende inn i stua mi. En kveld i påsken fikk 2 venninner og jeg for oss at vi skulle ta en tur ut, men ingen av oss hadde spesielt mye penger. Så vi ringte eksen til venninna mi og spurte om han gadd å kjøre oss. Joda, men bare om han kunne ta med en kompis, for han gadd ikke sitte der kun med oss skravlehønene. Gutta kom og hentet oss, og kompisen ble hos meg i 6 år (vi fikk 3 barn sammen).. Så hos meg så spaserte bare "drømmemannen" rett inn i stua mi allikevel Jeg skriver "drømmemannen" for det viste seg at han langt derifra var noen snill mann, men det er lett å være etterpåklok. Etter å ha vært alene i et nytt år, tok jeg opp kontakten med en eks fra gamledager. Henrik, som nicket sier, og han ér virkelig drømmemannen. Ikke mange hadde ønsket å ta på seg ansvaret for 4 barn som ikke er hans, men dette er visst ikke noe som hindrer han. Han har ingen egne barn, han har "jobbet bort hele livet sitt" som han sier og heller bygd seg opp i arbeidslivet, men han sier ofte at det er jég som er den rike av oss fordi jeg er så heldig å ha så mange herlige barn <3 Så det ér mulig Bare hold motet oppe, jenter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå