Er jeg vanskelig mht samvær?

[Anonym bruker]

Jeg og BF har gått gjennom en rettsak.

 

Jeg fikk hovedomsorg han samvær.

 

Ifølge sakkyndig rapport anbefalte ikke psykologen samvær lengre enn 1 uke. Dette gjelder også sommer.

 

Dommen kom og det ble ikke lagt opp noe samvær lengre enn 1 uke.

 

Det er mange punkter i dommen vi skal forholde oss til og barnefar har frem til i dag brutt 5 punkt. Sanksjoner kommer ikke da han er samværsforelder.

 

Han har nå spurt om forlenget samvær i sommer pga reise til utlandet. Jeg har sagt ja til 2 uker.

 

Nå mener BF at jeg skal hente barna i utlandet ( måtte reist halve landet uansett) og han skal ikke forholde seg til andre punkt i dommen som tilsyn og telefonkontakt. Jeg mener bestemt at det ikke er mitt ansar å reise rundt i verden og hente barna fordi det passer han og hans samboer best slik.

 

Jeg har nå sagt ifra at om dommen ikke følges mht telefonkontakt i ferier og tilsyn så blir det ikke noe forlenget ferie for hans del.

 

Han mener jo selvsagt at jeg utøver makt og ikke tenker på barnas beste. Det er fint å få reise på ferie til utlandet og møte hans familie.

 

Er jeg vanskelig her?

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Hva i huleste..... skal du reise til utlandet for å hente barnet ditt? Nei, tar han med barnet utenlands, skal han få det trygt hjem igjen også. Enig med deg. Men det andre har jeg ingen formening om, da det nok ligger mye bak denne rettsdommen.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nei, du er ikke vanskelig. Du har allerede vært fleksibel og gitt ham en ekstra uke, noe som er snilt av deg.

Om han ønsker å ta barnet med på ferie så er det han som skal sørge for å bringe barnet tilbake fra ferie.

 

Når det er sagt, og mulig at jeg er svært fordomsfull her, så vet jeg ikke om jeg ville sendt barnet mitt på ferie med far i dette tilfellet. Ikke for å være "dramaqueen", men du har garanti for at far vil bringe barnet tilbake til Norge?

[Anonym bruker]

Jeg og BF har gått gjennom en rettsak.

 

Jeg fikk hovedomsorg han samvær.

 

Ifølge sakkyndig rapport anbefalte ikke psykologen samvær lengre enn 1 uke. Dette gjelder også sommer.

 

Dommen kom og det ble ikke lagt opp noe samvær lengre enn 1 uke.

 

Det er mange punkter i dommen vi skal forholde oss til og barnefar har frem til i dag brutt 5 punkt. Sanksjoner kommer ikke da han er samværsforelder.

 

Han har nå spurt om forlenget samvær i sommer pga reise til utlandet. Jeg har sagt ja til 2 uker.

 

Nå mener BF at jeg skal hente barna i utlandet ( måtte reist halve landet uansett) og han skal ikke forholde seg til andre punkt i dommen som tilsyn og telefonkontakt. Jeg mener bestemt at det ikke er mitt ansar å reise rundt i verden og hente barna fordi det passer han og hans samboer best slik.

 

Jeg har nå sagt ifra at om dommen ikke følges mht telefonkontakt i ferier og tilsyn så blir det ikke noe forlenget ferie for hans del.

 

Han mener jo selvsagt at jeg utøver makt og ikke tenker på barnas beste. Det er fint å få reise på ferie til utlandet og møte hans familie.

 

Er jeg vanskelig her?

 

Nei, hvorfor det?

Det er jo han som vil ha med barnet til utlandet og da er det hans plikt til å få barnet hjem igjen også.

Hvis du skal hente barnet så synes jeg han skal dekke reisen for deg. Det er ihvertfall rett og rimelig.

 

Skal han reiser halve jordkloden, hvis situasjonen hadde vært omvendt?

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som dere er vanskelige begge to jeg...

 

Så trist når det blir helt umulig å samarbeide etter et samlivsbrudd og begge bare ser hverandres verste sider og tolker alt i verste mening.

 

Siden dere overhodet ikke klarer samarbeide eller komme til gode løsninger må dere jo bare holde dere til det retten har satt da og ikke forandre på noen ting. Men det er fryktelig leit for barna, det er jeg enig med eksmannen din i, selv om det ikke er din feil at det er blitt sånn er det trist.

 

Synes ikke du er vanskeligere enn det han er, har vel blitt en ond sirkel vil jeg tro..

[Gjest sug lut]

... anbefalte ikke psykologen samvær lengre enn 1 uke. Dette gjelder også sommer.

 

Dommen kom og det ble ikke lagt opp noe samvær lengre enn 1 uke.

 

 

Hvorfor lar du ham få mer enn ei uke når det ikke anbefales av psykologen, da? Endret 11. januar 2012 av sug lut

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som dere er vanskelige begge to jeg...

 

Så trist når det blir helt umulig å samarbeide etter et samlivsbrudd og begge bare ser hverandres verste sider og tolker alt i verste mening.

 

Siden dere overhodet ikke klarer samarbeide eller komme til gode løsninger må dere jo bare holde dere til det retten har satt da og ikke forandre på noen ting. Men det er fryktelig leit for barna, det er jeg enig med eksmannen din i, selv om det ikke er din feil at det er blitt sånn er det trist.

 

Synes ikke du er vanskeligere enn det han er, har vel blitt en ond sirkel vil jeg tro..

 

Det har skjedd mye som gjør at både han og jeg ikke klarer å se ting klart. Og du har nok rett i det at det har blitt en ond sirkel.

 

Derfor tenker jeg at en ferie med pappa i hjemlandet hans kan være positivt for barna.

 

Selv om min frykt for gjentagelser av ting som har skjedd i frotiden er der så klarer jeg å sette den frykten bort og tenke på barnas beste.

 

Men man blir jo helt maktesløs når det er greit at BF bryter dommen ved ikke å følge opp tilsyn og telefonkontakt og en selv skal måtte følge opp.

 

Forholder jeg meg til dommen får han ikke sommerferie med barna og da er jo jeg heksen her?

 

HI

[PRobert]

Drit i hva HAN synes om deg, følg dommen dere har fått. Det er faktisk en GRUNN til at rettspsykologen mener en uke er nok, og da synes jeg du som mor har ansvar for å følge den anbefalingen.

[Anonym bruker]

... anbefalte ikke psykologen samvær lengre enn 1 uke. Dette gjelder også sommer.

 

Dommen kom og det ble ikke lagt opp noe samvær lengre enn 1 uke.

 

 

Hvorfor lar du ham få mer enn ei uke når det ikke anbefales av psykologen, da?

 

Sug lut:

 

Sakkyndige har anbefalt kun 1 uke samvær med faren alene. Dette pga at han ikke takler stressituasjoner med barna alene. Nå etter 1 år har BF fått samboer og skal reise på ferie hvor besteforeldre også er tilstede. Det vil være slik at det ikke er BF som har det fulle og hele ansvaret alene og settingen vil være litt mer avslappet.

 

Jeg burde kanskje sette foten ned og ikke godta det men jeg vet at barna elsker å være hos bestemor og bestefar på gården og det føles som om alle rundt meg forventer at jeg godtar dette. Om jeg setter foten ned her mener de fleste at jeg ødelegger en mulig fin sommerferie for barna.

 

Derfor har jeg sagt ja.

 

Dette er utrolig vanskelig for meg da jeg kun har meg selv og min intuisjon og følelser å sparre med om du skjønner. De jeg har spurt om råd ( BV, dommer og skole) har alle sagt at jeg burde vise "skjønn" og jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor og en samarbeidspartner for min eks.

[Gjest sug lut]

Jeg skjønner, jeg antok at det var barnet som ikke burde være lenger med far, og forstod ikke at det var far som ikke taklet barnet i lengre periode alene. Da er det jo annerledes nå som, som du sier, det er med en samboer (antar du stoler på henne?) og barnet har godt forhold til besteforeldre de skal være hos - forutsatt at du stoler på dem også.

 

Ingen fare for at barna blir holdt tilbake i hjemlandet? Ingen fare for at far plutselig drar helt alene i stedet?

[Anonym bruker]

sug lut:

 

Jeg vet rett og slett ikke. Det er et land i Europa. Sist de var der hos besteforeldrene ( uten BF) kjørte vi og hentet dem. Norge har utleveringsavtale med landet så jeg regner med at sjansen er minimal.

 

HI

[Castho]

Jeg synes ikke du er vanskelig. Jeg synes egentlig at du burde holde deg til de avtalene som retten er satt helt og fullt uavhengig om far har mer nettverk nå.

 

Grunnen til det er at da vet dere hva dere skal forholde dere til også slipper dere alt dette ekstra i forhold til at han synes du utøver makt og du prøver å være snill.

 

Hold deg til hva retten har sagt så må han gjøre det samme også får dere se om noen år om dere kanskje kan klare å samarbeide i fremtiden.

 

I tillegg må jeg legge til at om det er en sjanse for at ungene kan bli igjen i fars hjemland (du sier den er minimal men ikke at den er ikke eksisterende) ville jeg aldri latt dem.

 

Selv om de har leveringsavtale så kan du i værste fall ha uker og måneder der far gjemmer ungene som vil si at til tross for utleveringsavtale så kan det gå lang tid før du ser dem igjen. Min svigerinne opplevde å være uten barna i 4,5 måneder nettopp av denne grunnen til tross for at alt "rettslig" er i orden. Du kan jo tenke deg hvordan det er for ungene i ettertid og særlig i ditt tilfelle hvor far egentlig ikke er i stand til å ta vare på de mer enn 1 uke.

 

Mitt råd: TENK DEG GODT OM!