Jeg må være en dårlig mor

[Anonym bruker]

Jeg har en baby på 12 uker.

Når babyen er hos meg er hun urolig konstant. Kan smile i ti minutter så begynner hun å sutre.

Når mannen er hjemme kan ho gråte og jeg prøver å roe uten at noe fungerer. Så kommer hun til faren og er blid som en sol. Noen ganger er hun også helt umulig å mate og spreller med armer og ben, så tar mannen over og ho roer seg og drikker opp uten å nøle.

 

Trodde babyer skulle være knytta til moren jeg ...

 

Jeg elsker ho jo over alt og gjør hva jeg kan

[Anonym bruker]

Ammer du? kanskje hun lukter melk hos deg? Eller ikke liker parfymen din, eller en såpe du bruker?

 

 

Ellers så er babyer ekstrem vare, og kanskje hun merker at du stresser og prøver for hardt, mens faren er mer rolig? Prøv å vær mer rolig, du er moren hennes, selvsagt så liker hun deg.

[Anonym bruker]

Ammer ikke, bruker ikke parfyme og bruker samme såpe som faren.

 

Siden jeg vet de er vare for sånt beholder jeg alltid roen. Stresser ikke og blir ikke irritert.

 

Jeg får så dårlig samvittighet også at det snart spiser meg opp innvendig

[ostepop123]

Sånn hadde jeg det en stund og - husker jeg diskuterte med en venninne om det var mulig å få barn som ikke likte moren sin! Så snudde det, og nå som gutten min er større er han mammadalt. Aner ikke hva det var, men det ga seg - det tok ikke lang tid. Bare nyt at du har en mann som kan roe barnet ditt, og som ikke er helt hjelpeløs!