Å flytte til USA - barnas språk

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

Er det noen der ute som har flyttet til USA (eller andre engelsktalende land) med barn? Våre barn er 4 og 6 år og vi vurderer å flytte til USA. Jeg kjenner jeg er litt tvilende, men klarer ikke sette fingeren på om det er fordi jeg ikke vil innerst inne, eller om det bare er unødige bekymringer.

 

Dette er det jeg tenker på:

Vil barna få problemer med det engelske språket og havne "bakpå" på skolen?

Vil barna glemme det norske språket og dermed havne "bakpå" når/hvis vi flytter tilbake til Norge?

Vil det å flytte gjøre barna utrygge o.l som igjen kan skape sosiale problemer for de senere?

 

Eldstemann skal begynne på skolen til høsten, og minste skal begynne om 2 år. Jeg jobber selv i skolen og vet at en god start i skolen er viktig og kan være avgjørende for fremtidig skolegang/selvfølelse etc. Så jeg ser at jeg kanskje bekymrer meg unødig på enkelte punkter.

 

Det å bo i utlandet girmange muligheter med tanke på å lære et språk og oppleve andre kulturer etc, men jeg vil ikke la det gå på bekostning av trygghet og utvikling hos barna.

 

Hvilke erfaringer har dere med dette? Noen som har bodd i utlandet og så kommet hjem igjen? Noen som bor i utlandet? Hvilke erfaiernger har dere med barns tilpassing/språkutvikling etc.

 

Jeg vet det er mange synspunkter dere ute, og det er vel og bra, men jeg er interessert i å høre fra dere som har erfaringer å komme med :-)

 

Råd fra dere som har flyttet med barna? HVa må vi huske på, hva kan vi gjøre for å lette overgangen for barna?

 

Tusen takk, alle sammen :-)

[Anonym bruker]

Vi, som barn, lærte språk raskt (England/spania) og hadde ikke noe problemer når vi kom hjem... Eneste var at den gangen hadde ikke skolen tilrettelegging for barn som ikke var helt etter "malen" (man skulle jo ikke kunne engelsk, det skulle man lære på skolen) -Så for meg (f. 1983), og ei i klassen som hadde Amerikansk mor, ble engelskundervisningen ekstremt kjedelig -vi kunne jo alt språket. Problemet var at vi kunne det ikke skriftlig, og innen vi begynte å følge med så var de andre i klassen langt forbi oss skriftlig, selv om vi kunne det muntlige godt. -Det er noe jeg sliter med den dag i dag..

 

Men skolene i dag er jo mer tilpasset at barn reiser mer, eller kommer ifra tospråkelige familier virker det som

Tilpassningsmessig sosialt tror jeg det er individuelt ifra barn til barn. Lillesøsteren min gikk på barneskole i Spania (f.1995), og hadde litt startproblemer når hun kom tilbake hit fordi de andre barna på skolen hadde jo gått i samme klasse siden 1.klasse. Men slik har vel flere barn det, bare de flytter innenlands også...

 

Språk var aldri noe problem. Skolene våre var bevisste på at vi skulle ha lært oss noe språk, før vi beg. Og min lillesøster som var 4-5år tok språket (spansk) på 2mnd igjennom lek med andre barn. -Norsken ble aldri glemt. Men det kan være lurt å følge opp med hjemmeundervisning i norsk (spes gramatikk) paralelt, om dere skal bli der over lengre tid.

 

Så kommer alt det positive, som du sier... Kultur, vidsyn, reiselyst. Det har hjulpet oss begge veldig i livet! Yngste er jo nå 17, og skal studere alene i Australia til høsten. Dette velger hun, uten å nøle fordi hun har jo bodd/gått på skole i utlandet før- så det er ikke noe skummelt.

Sammem med meg -reiselyst, jobbmuligheter og ikke minst språkferdigheter er jo takket være de barneårene

 

God tur! hehe.

[Sørlandsmommy]

Vi lærte engelsk og norsk samtidig da vi vokste opp. Vi bodde også i US da jeg var 9 år og mitt søsken 5 år.

 

Vi hadde kjempeutbytte av det året! Språket ble bedre, jeg gjorde det mye bedre på skolen pga høyere krav(datt dessverre av lasset da vi hadde vært i Norge en stund, pga at jeg lå langt foran de andre og fikk ikke riktig oppllæring), vi fikk masse nye venner og ble godt kjent med familien vår der.

Vi snakket en del norsk mens vi var der, men det gikk mest i engelsk. Husker da vi kom hjem til Norge, så slet den på 6 år med norsken i sånn ca 3 uker... Så var h*n kav-sørlending

Jeg hadde overhodet ikke vært redd for språket. Det kan dere også regulere mye selv, med hva dere velger å snakke hjemme med barna.

 

 

Hadde jeg hatt mulighet i dag, så hadde jeg tatt med meg familien min og flyttet dit i dag for en lengre periode! Overhodet ingen tvil

 

Lykke til!

Endret 9. januar 2012 av Sørlandsmommy