Ødelagt av samboer

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en mann i litt over 10 år, vi har barn sammen.

Jeg flyttet nylig fra han, fordi at jeg ikke orket mer.

Han er verdens beste pappa for sine barn, å snill og greit til alle rundt seg.

Men han har vært utro mot meg gang på gang

Ingen i familien hans vet noe om det, jeg har de på facebook som venner, savner alle sammen. Savner også samboeren min, flyttet ikke fordi jeg ikke elsker han noe mer, men fordi jeg måtte redde meg selv.

For hver gang jeg oppdaget at han var utro, så ble selvbildet mitt dårligere.

Han var tilogmed utro mot meg når jeg var 6 mnd på vei, da havnet jeg på sykehuset.

 

Tenker mye at jeg skulle ha tatt han med meg i min nye leilighet, siden han leier, å jeg eier. Men jeg klarer ikke et sidesprang til, Men vet heller ikke hvordan jeg skal overleve uten han!

Han ville aldri forlove seg, sa til meg engang at han ikke ville gå med ring på fingeren.

Jeg syns synd på barna, som nå har 2 hjem (vi har 50/50) Tenker at jeg skulle ha lukket øynene, bodd sammen å "hatt det bra", så hadde vi vært en familie. Hva er det som er så feil med meg?? At han ikke kunne holde seg til bare meg??

[Gjest Jenta til Henrik]

For det første:

Du vet vel at dette ikke har noe med DEG å gjøre, at det ikke er DIN feil at han er utro? Det finnes aldri en "gyldig" grunn til å være utro. ønsker man å være med en annen så gjør man det slutt med han/henne hjemme først. Bare det at han ikke ønsket å ha en ring på fingeren, det tar jeg som et tegn på at han ikke ønsker å signalisere utad at han er opptatt i frykt for å "gå glipp av moroa".

 

å lukke øynene, hva skulle det være godt for? Løsningen er aldri å bli systematisk revet ned, det tror jeg du vet om du tenker deg om. Du ville da ikke hatt det bra sånn? Hadde dette vært et "drite seg ut i fylla én gang"- opplegg, da hadde det kanskje vært lettere å tilgi, men det høres ut som dette er en mann som ikke har mye respekt for deg, forholdet eller familien, beklager å måtte si det

Du kan ikke forandre ham før han selv ønsker det. Så er han ikke innstilt på å gjøre en innsats for å redde forholdet, så ville dette aldri tatt slutt. Ikke før han selv innser at han har et problem og tar tak i det.

 

Du spør hva som er feil med deg? INGENTING!! Du kunne ikke forhindret utroskapen, det er HAN som har problemer!

 

Sender deg en STOR klem

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan han er ot deg nå???

Er han desperat, ringer, savner deg osv...

 

Eller har han alt gått videre?

 

Det finnes dessverre noen menn som ikke skjønner at de skader den de elsker når de er utro. Men langt flere som egentlig gir litt faen i kona/kjæresten. Fordi det finnes flere stjerner på himmelen.

Siden du alt har flyttet fra han så spør du deg selv og SVAR æRLIG. Gjør han alt han kan for å få deg tilbake???

 

Hvis han ikke gjør det, så beklager jeg. Da bør du gjennomgå kjærlighetssorgen noen mnd, så komme over han.

 

Regner med du er ei flott dame, så få deg litt selvrespekt og glem denne fjotten... Vet det tar tid, men det kommer til å lønne seg. Du lever bare en gang...

[Anonym bruker]

han mannen der bør du ikke ta inn i ditt liv noe mere , så lenge han er utro mot deg... virker som han IKKE har noe å tenkte med!!! vis man er glad i noen , gjør man ikke sann vettu.. han burde få opp øya og vokse opp etter min menning ... Lykke til vidre!

[Anonym bruker]

Det beste du kan gjøre for barna dine er så være en sterk og trygg mamma som ikke lar noen trampe på henne. Da lærer de seg integritet, respekt og at man skal ta vare på seg selv.

 

Du gjør rett i å avslutte dette forholdet, og etter hvert dukker det op en annen mann som er mer moden og klar for forpliktelser.

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Enig med de andre - dette skal du ikke akseptere. Men alle sider har to sider, så om du stadig hadde 'vondt i hodet' og han gikk å lengtet etter fysisk nærhet, er det mer forståelig. Sånt tærer jo også på hans selvbilde. Vet ikke, for du skrev ikke noe om det.

Synes du var tøff som viste selvrespekt, og flyttet.

Angrer han bittert, skjønner konsekvensene, og faktisk slutter med det, så er det jo et håp tenker - siden dere er glad i hverandre

Eg har desverre altfor stor erfaring når det gjelder utroskap (men har selv vært trofast) Eg tilga en gang, en eg skulle gifte meg med med, å få barn med ei 'god' veninne av meg. Det var knalltøft ...og takken var at han få år senere gjorde ei ny dame gravid - så trøst deg med at det kunne vært verre!

 

ønsker deg lykke til videre!