Bør jeg kontakte barnevernet?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det bare meg, eller er det flere som vile reagert på ei venninne jeg har.

 

Hun bor langt unna, så jeg ser henne ikke så ofte. Men hver gang jeg møter henne får jeg en dårlig følelse. Sist vi hadde besøk av henne og ungene i flere dager var hun full når jeg hentet dem på flyplassen siden hun har flyskrekk. Hun sier hun aldri lager middag siden ungene spiser varm mat i barnehagen noen dager i uka. (dette er jo selvfølgelig lunsj). Hun snakker veldig lite med ungene og jeg ser ikke at hun klemmer eller koser med dem. Hun er alene med ungene og har barnevakt veldig ofte. Hun og ungene bodde hos noen hun kjenner i mange uker for at hun skulle få tid til å studere. Da hadde hun bare ansvaret for å levere ungene i barnehagen, ellers tok de som hun og ungene bodde hos alt ansvaret for ungene. (De spiser frokost i barnehagen, så det eneste hun så av ungene i mange uker var bare å kle på dem og levere dem i barnehagen.) helgene var ungene hos slektninger av henne.

 

Er dette helt normalt eller er det grunn til å reagere?

[Anonym bruker]

Stakkars unger! Dette vil hvertfall ikke jeg si er normalt! Syns det at de heller ikke får verken mat eller kos hjemme er på grensen til omsorgssvikt.

 

Før jeg hadde levert bekymringsmelding til barnevernet, ville jeg snakket med venninna mi. Vinklet det litt som en venninneprat om hvilke rutiner dere har på hver deres kant, og hvorfor dette er viktig/ ikke viktig osv.

 

Hun bør heller ikke være full på reise med barna sine. Dette er helt uaseptabelkt i mine øyne, hvertfall.

 

Hvordan virker ungene når de er hos dere på besøk da? Virker de glade? Nervøse? Triste? Ser de sunne og/ eller velstellte ut?

Sånne ting kan si mye om miljøet de vokser opp i...

 

Jeg forstår veldig, veldig godt at du reagerer. Det hadde jeg også gjort, uten tvil!

Flott at noen bryr seg om barna i denne situasjonen!

 

Kan jo på en måte høres ut som om hun selv ikke har det så bra heller. Og da kan det jo hende at hun trenger hjelp med å komme seg litt opp igjen....for både hennes og barna sitt beste!

[Anonym bruker]

Normalt er det jo ikke, men aldri og alltid er to begreper man skal være forsiktig med å bruke.. å aldri lage middag er jo litt drøyt da.. Full fordi hun er redd for å fly.. Vel, den er litt drøy den også.. å snakke lite med dem, og klemme/kose lite, er vel ikke straffbart.. å la andre ta seg av dem når muligheten er der, er heller ikke straffbart.. Kanskje har hun bare vært helt utkjørt, sliten, osv...

 

Du ser henne ikke så ofte, og vet ikke hvordan det er i "hverdagen"... Det du hører, kan være hennes måte å få luftet ut frustrasjon, og at det da høres værre ut enn det er...

 

Jeg vet ikke.. Men, man har jo meldeplikt! Og hadde bare alle hatt guts nok til å bruke denne meldeplikten, så hadde nok mange barn sluppet unna en trøblete hverdag! Har dere en annen felles venninne du kunne pratet med?

Jeg synes at det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn en for lite.. Men en vanskelig situasjon å skulle uttale seg om på et forum som dette. Det blir jo opp til deg å vurdere. Kanskje skal du la den dårlige følelsen bestemme?

 

Lykke til uansett hva du gjør! Bare husk at du skal gjøre det som er til det beste for barna, uavhengig av om du tråkker på noen tær i prossessen!

[My_my]

Jeg må si meg enig med svaret over her, men har også forståelse for at du reagerer!

 

Vet ikke hvor nær dere står hverandre, men du kaller henne for ei venninne, og da syns jeg kanskje det hadde vært på sin plass at du tar en prat med henne før du tar det videre!

 

Lykke til, håper det løser seg på en fin måte!

[vekten30]

Dette hørtes ikke helt bra ut... Jeg er enig med innlegget etter ditt at du bør prøve å fiske mer om rutinene hennes og hva hun gjør sammen med barna etc. La det gli inn i en vanlig samtale sammenheng. Tenker det er veldig viktig å si ifra om man har en dårlig magefølelse ang. om barn lider under omsorgssvikt etc. Har dere noen andre felles venninner? Kunne vært greit å forhøre seg om de kjenner seg igjen i det du er urolig for. Har dere ikke det og du fremdeles går å kjenner på følelsen så syns jeg du godt kan melde inn en bekymringsmelding til BFT. Hvor gamle er disse barna? Tenker at når de går i bhg så er det også personale der som observerer barna. Kanskje det allerede har kommet inn bekymring fra dem og at din melding kan styrke dette, slik at mor kan få hjelp dersom hun behøver dette. Besøkshjem/avlastning etc. Mange tiltak som kan settes i verk. ønsker deg lykke til uansett hva du gjør

[gutt04<3,gutt07<3+?12.06.12<3]

Hei.

 

Er det bare meg, eller er det flere som vile reagert på ei venninne jeg har.

 

Hun bor langt unna, så jeg ser henne ikke så ofte. Men hver gang jeg møter henne får jeg en dårlig følelse. Sist vi hadde besøk av henne og ungene i flere dager var hun full når jeg hentet dem på flyplassen siden hun har flyskrekk. Hun sier hun aldri lager middag siden ungene spiser varm mat i barnehagen noen dager i uka. (dette er jo selvfølgelig lunsj). Hun snakker veldig lite med ungene og jeg ser ikke at hun klemmer eller koser med dem. Hun er alene med ungene og har barnevakt veldig ofte. Hun og ungene bodde hos noen hun kjenner i mange uker for at hun skulle få tid til å studere. Da hadde hun bare ansvaret for å levere ungene i barnehagen, ellers tok de som hun og ungene bodde hos alt ansvaret for ungene. (De spiser frokost i barnehagen, så det eneste hun så av ungene i mange uker var bare å kle på dem og levere dem i barnehagen.) helgene var ungene hos slektninger av henne.

 

Er dette helt normalt eller er det grunn til å reagere?

 

 

Dette er omsorgssvikt! Dette må du sende bekymringsmelding i fht.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sikkert du har et riktig bilde av situasjonenen. Uansett så må du jo sette deg ned å snakke med henne! Ikke gå bak hennes rygg og send en melding.

[Kakedeig]

Takk for svar.

 

Det jeg beskriver er enten ting jeg har sett selv, eller ting hun har sagt rett ut, uten å legge noe imellom. Jeg har tenkt å snakke med henne, men vet, fordi jeg kjenner henne godt, at hun ikke vil ta det på noen god måte. Broren hennes har mange ganger sagt at han synes det er veldig synd at hun ikke bryr seg noe om hva andre sier (type jordmor, helsesøster ol.) Hun er nok litt en type som vet best selv. Jeg er likevel veldig glad i henne og sliter litt med å bestemme meg for hva jeg bør gjøre.

 

Det er mange flere enn de tingene jeg skrev i det første innlegget som gjør at jeg er bekymret. Blant annet hadde en av ungene hull i tenna på sin første kontroll hos tannlegen, men dette mente hun ikke gjorde noe siden hun tennene uansett skulle ramle ut.

 

Jeg har også hørt mange rykter om at det er andre som reagerer på at hun har så mye barnevakt, sånn at hun er veldig lite sammen med barna sine selv. Sånn som jeg ser det, kan jo det faktisk være positivt for barna at de får flere å spille på siden jeg synes mora virker veldig lite interressert. Hun sier hele tiden at ungene er det viktigste for henne, men jeg synes hva hun gjør og hva hun sier ikke henger sammen særlig godt. Nå må det sies at hun ikke akkurat er noen pratsom person da. Man føler liksom at man sitter og intervjuer henne i stedet for at det er en god dialog/samtale. Jeg har hørt fra hennes egne søsken at de har reagert på hennes oppførsel og at når hun har vært på besøk hos dem har de sagt at hun har sittet apatisk i sofaen mens hun har overlatt ansvaret for ungene til dem. Men dette sa de mens hun fortsatt var sammen med faren til ungene. Og de mente at det var hans skyld siden de sa at han aldri hjalp henne, og at hun derfor var helt utslitt. Men jeg må si at jeg synes det var sånn når hun var på besøk hos oss for ikke så lenge siden også. Og nå er det mange år siden hun ble singel.

 

Men jeg reagerer litt på at jeg synes hun har ganske liten selvinnsikt. Hun sier noe og gjør noe helt annet hele tiden. Hun har hele tiden klaget på at ekstypen hennes ikke har passet bra nok på ungene. Samtidig sier hun at han kan jo passe på ungene til alle andre også, samtidig som han passer sine egne unger. Sånn at hun og andre venninner kan gå ut å gjøre ting uten ungene. Hun har sagt at hun er ekstremt bekymret for at han skal ha ungene alene (han bor langt unna henne og ungene, så det er hun som har omsorgen alene), samtidig som det tydeligvis er helt greit at han har ungene når det passer henne (sydentur osv, osv.)

[Ikkesåallerværst]

Hva med å spørre ungene hvordande har det?

[Anonym bruker]

Hei

jeg er en person der selv har vært inne å ute av systemet mange gange som barn pga alkoholisert mamma.jeg har bodd på barnehjem,i familiepleie osv.

Og disse stederne får man altså heller ikke så mye opmerksomhet,koss og det er fremmede der passer en hele tiden.

Man skal derfor være litt forsiktig før man melder fra især fordi der her er snakk om flere barn der kan risikere å bli skilt ad.

Du skriver ingenting i ditt innlegg om barnas hygiejne og hennes ansvar

har de rent tøy,varmt og godt tøy om vinteren?simpelt sagt sørger hun for dem materiellt og sørger hunn for de kommer i skole,barnehage osv.

Jeg sier ikke hunn er verdens beste mamma,men det kan være hunn er bedre enn altenativet,desuten hvis det er så ille hvorfor har ingen meldt fra tidligere.

Jeg sier ikke at der kanskje ikke er en sak her,men vær forsiktig

[solstråle- g09 og ?12]

Det kan rett og slett virke som om din venninne ut fra det du skriver er litt deprimerte eller rett og slett bare synes det hele er for mye å takle! Jeg hadde meldt fra til barnevernet! Ikke fordi din venninne er den store stygge ulven som skal tas, men fordi det virker som hun trenger hjelp og veiledning fra noen nøytrale som kan hjelpe henne på rety kjøl i forhold til barna sine hun trenger nok endel drahjelp så å ringe barnevernet er ingen dum idé, tror det blir lettere for deg å legge inn en anonym bekymring der enn å skulle lektere/avhøre din venninne i forkant! Tenker på at hun kommer til å trenge masse støtte etterpå for å komme seg opp av kneika igjen, og da er det kanskje dumt hvis du er blitt uvenner med henne pga det i forkant

[Anonym bruker]

Helt enig med solstråle på alle punkter. Vet derrimot selv at dette ikke er lett, da jeg selv har en søster som opptrer veldig likt henne. Jeg har også vurdert mye frem og tilbake her, og har ennå ikke kommet frem til noen konklusjon. Men jeg vet også at min mor stiller ofte opp for å fylle barnets behov. Både min mor og jeg har gjentatte ganger forsøkt å ta dette opp med min søster. Men da hun har svært dårlig selvinnsikt, tar hun rett og slett ikke til seg kritikken.