Skilsmissebarn - se her!

[Anonym bruker]

Hvor gamle var dere når foreldrene deres skilte seg, og hvordan fortalte de det til dere?

 

Og hvordan taklet dere det?

 

Jeg var 10 år, og husker bare at de ropte oss inn i stua og sa at de hadde noe å fortelle oss. Etter det er det blankt, husker ingenting spesielt, men nå 20 år etter- har det nå blitt folk av meg også

[Anonym bruker]

Rundt 3-4 år... Husker lite fra den tiden og det var mye krangling, masing og reising... Mesteparten av tiden var rett og slett vond synes jeg.... Har vel bodd på 2-3 krisehjem og som barn

 

Mye er glemt, og far familien hadde "glemt" meg i 23 år (selv om jeg var der på ferie), men nå som jeg har barn, ja da har de tid.... Kjekt og få det jeg trenger til tider

 

Ble folk av meg og

[Anonym bruker]

Var 16 år, men jeg skulle ønske det skjedde før. Vi hadde ikke et godt hjemmemiljø med mamma og pappa under samme tak.

[Anonym bruker]

Jeg var noen og tyve. Og det var vondt,forferdelig vondt. Pappa møtte ei annen etter 25 års ekteskap. Mamma fortalte meg det...

 

Jeg kan forestille meg hvor vondt det må være for små barn. Som ikke klarer å uttrykke følelsene sine

[Anonym bruker]

Jeg var vel 7-8 år.

Pappa dro plutselig en natt og mamma sa til oss på morgenen at pappa hadde flyttet. Da hadde det vært krangling å slåssing i flere år.

Dagen etter var det en ny mann på besøk som brått var blitt mammas kjæreste. Vi flyttet på krisesenter ikke lenge etter at pappa hadde flyttet ut.

 

Jeg er glad mamma og pappa skilte seg! Jeg skulle faktisk ønske det hadde skjedd tidligere for det var ikke noe gøy å være barn i det hjemmet. Ny kjæreste kunne mamma ha venta med av hensyn til oss barna!

Det ble menneske av meg, men er bitter på grunn av barndommen min. Jeg kommer godt overens med begge foreldrene mine, men de vet hva jeg syns om barndommen.

[Anonym bruker]

Jeg var tre år omtrent og vet ikke hvordan de fortalte det. Jeg husker ikke selve skilsmissen, tror jeg.

 

Jeg husker glimt av at alle bodde sammen, det må ha vært før skilsmissen. Og jeg husker vi fikk køyeseng mens vi bodde hos min mors foreldre, det må ha vært rett etterpå.

 

Det var mye krangling mellom foreldrene mine frem til jeg var 18. Og rar stemning fremdeles da jeg fikk barn selv fikk barn som 25åring.

 

Jeg vet jo ikke hva som ville vært der av mine personlighetstrekk uansett, men ut fra det jeg har blitt fortalt var jeg ikke utrygg, sjenert, stille eller skeptisk før de skilte seg. Og den dag i dag (jeg er 31) har jeg store problemer med å stole på folk. Jeg får det ikke til så veldig bra.

[Gloria **]

Her ble det skilsmisse da jeg var 3-4 år. Husker spesielt en slosskamp da jeg var 4 år, gjemte meg bak en dør, mens mor, far, mormor og farmor sloss. Huff... Har hatt oppveksten med min mor og er glad foredrene mine skiltes. Min far er spesiell, kald, kalkulerende, beregnende osv. Men mamma hadde maaaaange kjærester opp igjennom årene. Hun kunne godt spart meg for dette!!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg var bare 1,5 år, så jeg husker ikke noe fra det. Hadde perioder i oppveksten jeg var lei meg for at min mamma og pappa ikke bodde sammen slik som alle andres, men da jeg ble tenåring og voksen innså jeg hvorfor og er sjeleglad for at mamma gikk fra pappa. Jeg hadde endt opp med en ganske ulykkelig barndom vis ikke tror jeg. Det er bare tull at foreldre må holde sammen for barna sin skyld, det er faktisk mye slemmere enn å skille seg!