Bekymringsmelding til barnevernet?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det bare meg, eller er det flere som vile reagert på ei venninne jeg har.

 

Hun bor langt unna, så jeg ser henne ikke så ofte. Men hver gang jeg møter henne får jeg en dårlig følelse. Sist vi hadde besøk av henne og ungene i flere dager var hun full når jeg hentet dem på flyplassen siden hun har flyskrekk. Hun sier hun aldri lager middag siden ungene spiser varm mat i barnehagen noen dager i uka. (dette er jo selvfølgelig lunsj). Hun snakker veldig lite med ungene og jeg ser ikke at hun klemmer eller koser med dem. Hun er alene med ungene og har barnevakt veldig ofte. Hun og ungene bodde hos noen hun kjenner i mange uker for at hun skulle få tid til å studere. Da hadde hun bare ansvaret for å levere ungene i barnehagen, ellers tok de som hun og ungene bodde hos alt ansvaret for ungene. (De spiser frokost i barnehagen, så det eneste hun så av ungene i mange uker var bare å kle på dem og levere dem i barnehagen.) helgene var ungene hos foreldrene hennes.

 

Er dette helt normalt eller er det grunn til å reagere?

[litekreativtbrukernavn]

...høres ikke helt bra ut, sånn du beskriver det nei... Er det noen andre som bor nermere, og ser henne oftere du kan lufte bekymringene dine for da -og se om flere har samme oppfatning?!

Bare det å drikke seg full når du reiser med barna er jo sykt nok, hun skal jo være istand til å ivareta de om noe skulle skje!

[Kakedeig]

Hei og takk for svar.

 

Jeg har hørt mange rykter om at det er andre som reagerer på at hun har så mye barnevakt, sånn at hun er veldig lite sammen med barna sine. Sånn som jeg ser det, kan jo det faktisk være positivt for barna at de får flere å spille på siden jeg synes mora virker veldig lite interressert. Hun sier hele tiden at ungene er det viktigste for henne, men jeg synes hva hun gjør og hva hun sier ikke henger sammen særlig godt. Nå må det sies at hun ikke akkurat er noen pratsom person da. Man føler liksom at man sitter og intervjuer henne i stedet for at det er en god dialog/samtale. Jeg har hørt fra hennes egne søsken at de har reagert på hennes oppførsel og at når hun har vært på besøk hos dem har de sagt at hun har sittet apatisk i sofaen mens hun har overlatt ansvaret for ungene til dem. Men dette sa de mens hun fortsatt var sammen med faren til ungene. Og de mente at det var hans skyld siden de sa at han aldri hjalp henne, og at hun derfor var helt utslitt. Men jeg må si at jeg synes det var sånn når hun var på besøk hos oss for ikke så lenge siden også. Og nå er det mange år siden hun ble singel.

 

Men jeg reagerer litt på at jeg synes hun har ganske liten selvinnsikt. Hun sier noe og gjør noe helt annet hele tiden. Hun har hele tiden klaget på at ekstypen hennes ikke har passet bra nok på ungene. Samtidig sier hun at han kan jo passe på ungene til alle andre også, samtidig som han passer sine egne unger. Sånn at hun og andre venninner kan gå ut å gjøre ting uten ungene. Hun har sagt at hun er ekstremt bekymret for at han skal ha ungene alene (han bor langt unna henne og ungene, så det er hun som har omsorgen alene), samtidig som det tydeligvis er helt greit at han har ungene når det passer henne (sydentur osv, osv.)