Hvordan komme over at han har vært gift før??

[Anonym bruker]

Hjelp kjære dere!

Er sammen med en kjempeflott mann og vi har ett barn sammen.

Han har vært gift før og har et barn fra det ekteskapet.

Har alltid vært litt sjalu av meg, men først nå har det blitt ille. Har ingenting i mot eksen hans, men tanken på at han allerede har vært gift, har gjort at jeg nå har brutt forlovelsen (plaget meg ikke så mye i begynnelsen og vi forlovet oss tidlig). Jeg har vel samme tanker som de fleste; at jeg bare skal gifte meg én gang, og da vil jeg at det skal være spesielt. Ikke noe stort, men det skal føles rett og spesielt. Nå ødelegger tanken på at han allerede har gjort denne spesielle greia før med noen annen, alt for meg. Jeg vil ikke lengre gifte meg. Men likevel så vil jeg jo det... Jeg elsker han og jeg vil ikke at det at han har vært gift før, skal gjøre sånn at JEG ikke får gifte meg.

Jeg vet problemet sitter i mitt hode og det hjelper ikke hva han enn sier.

Hva skal jeg gjøre? Vil ikke la dette ødelegge for meg. Føler meg som verdens dust... Ps. Går allerede til psykolog.

[Anonym bruker]

Du er ikke en dust. Alle har en fortid, og det er ikke alltid like lett å tenke på at den fortiden inneholder ekser som har vært kjære og høyt elsket. Ekteskapet er ikke lenger "hellig", det er bare en forretningskontrakt som sikrer oss andre rettigheter og plikter.

 

Han har vært gift før, han har elsket andre før, men du har vel en fortid med forhold i bagasjen du og?

[Anonym bruker]

Hvem er han med i dag, og hvem vil han være med fremover? Deg? OK, da er du nå det viktigste i hans liv. Tidligere kjente han ikke deg, og kunne da ikke forutse at han skulle møte deg. Så da gjorde han valg utfra hva som var livet hans den gang.

 

Det der blir tåpelig. Ekteskap er papirer, og ikke hverdag. Så jeg fatter ikke helt problemet ditt.

[Anonym bruker]

De av oss som ikke finner mannen i vårt liv når vi er 17 år må nok bare leve med at de har en fortid, sånn er det bare.

 

Virker som du har gravd deg helt ned i dine egne negative tanker rundt dette og ikke finner veien ut igjen?

 

Alle voksne mennesker har en fortid, mannen din har elsket før han møtte deg, men spiller det egentlig noen rolle? Han elsker deg nå, og du må velge om du ønsker ta imot den kjærligheten eller ikke. Fortsetter du i den banen du følger nå kommer du til å skremme han vekk med sjalusien og de dumme tankene dine, er det det du ønsker?

 

Ta mannen med den fortiden og bagasjen han har, eller la være, det er de valgene du har. Jeg skal love deg at jo eldre du blir jo mindre sannsynlig er det at du finner en normal mann uten et alvorlig forhold eller to bak seg.

 

Hva er egentlig alternativet for deg da, om du går fra han vil jo du være like ubrukelig som mannen din nå er for deg. Du har fått barn og vært forlovet tidligere, vil det si at du ikke har noe å tilby en annen mann for all fremtid? Eller gjør det deg til en helt normal kvinne som har levd litt?

 

Kanskje mannen din bare er en helt normal mann som har levd et liv også før han møtte deg? Det må du bare kunne leve med, ellers blir alternativet å bli gammel alene...

[Himmel og hav]

Ok, så har han vært gift før. Men han ha aldri vært gift med DEG før! Det å gifte seg med deg blir like nytt for han som for deg. Selv om han har gjort det før, og har vært gift før så blir det ikke det samme. Han er ikke "brukt opp" på den fronten der. Han har bare bommet litt og giftet seg med en som viste seg å ikke være den rette allikevel.

 

Det er akkurat som når du får barn nummer to eller tre. Du har fått et barn før, og elsker det, med når du får barn nummer to så er det ikke likt i det hele tatt, og det spiller faktisk ingen rolle at man har "gjort det" en gang før.

[Anonym bruker]

Åh jeg vet jo at dere har rett.

Vet ogsÅ at jeg ikke er en dust, men at tankene mine graver meg lengre og lengre ned i en grop jeg ikke helt klarer komme opp fra.

Vet at alt bare sitter i mitt lille hode.

 

Han er ikke "oppbrukt" og jeg vet at i følge mitt eget resonement blir jeg det selv, om jeg gÅr i fra han.

Vil jo ikke gjøre det slutt, og det er egentlig ikke det vi har pratet om. Men joda sjansen for at han ønsker Å gjøre det slutt øker om jeg fortsetter i denne banen...

Blir sÅ sint pÅ meg selv, for jeg trodde da ikke at jeg var SÅ sjalu. Skulle tro jeg var 14 og ikke snart 30.

Nei er jo "bare" forlovelsen som er brutt. Vi er fortsatt sammen.

Hva er sjansene for Å finne en voksen man uten baggasje? Nei den er nok ikke stor. Er vel mer det at jeg skulle ønske at selve bryllupet hadde vært nytt for han ogsÅ. Samme med det Å kjøpe hus -han har gjort det og med eksen. Jeg har aldri vært verken gift eller kjøpt hus. Er sÅ sykt redd for at han ikke skal synes det er noe stas, noe spennende Å gjøre det pÅ nytt med meg. At det bare skal føles som pes for hans del.

Nei helveteeee... Jeg blir gal!

Skulle aldri funnet meg en mann med "sÅ mye" fortid. Men for sent nÅ.

MÅ vel bare prøve Å tenke anderledes. Bare sÅ vanskelig.

 

Hvordan tenker dere som ikke er sjalu? Har dere bare klart legge hele hans fortid bak dere? Tenker dere ikke pÅ hva som var før dere?

[Tøssa]

hadde han ikke syntes det var stas med deg, hadde han ikke forlovet seg med deg! slutt å fokuser på fortiden og konsentrer deg om nåtiden, det er det som er viktig...ikke gjør som jeg gjorde, jeg var så redd for å miste mannen at jeg holdt for hardt, tenkte for mye og fokuserte feil, og resultatet var selvsagt at jeg mistet ham.

 

Ikke bare lett å gjøre noe med egen tankegang, men det går an. Lykke til

[lover]

Den er hard å svelge.

[Anonym bruker]

Er det stor forskjell på å være sammen med han, og å være gift med han? Hva er forskjellen sånn i praksis?

 

For der ramlet jeg av lasset. Du har brutt forlovelsen pga at han har vært gift før, men du fortsetter å være sammen med han....? Hva driver du med? Psykisk terror overfor mannen, eller hva søren? Hans fortid blir ikke endret av at du ikke liker den. Du må bare leve med det som har vært, slik han må leve med ditt liv før han.

 

HVA er det med ekteskap, som er mer enn det å ha ansvar for barn sammen???? Jeg mener barn teller mer i binding enn hva et papir og en dag i kirken gjør.