Mine tenåringsbarn er overbevist om...

[Gjest Heartbroken]

...at søppelbøtta tømmer seg selv.

...at dorullen automatisk fylles opp når den er tom.

...at skittentøyet trylles ned i vaskekjelleren og deretter blir brettet ved magi.

osv, osv...

 

De har alltid vært flinke å "hjelpe til", dvs gå ut med søppelet, tømme oppvaskmaskinen, rydde etter seg osv, men jeg trodde faktisk at de ville skjønne at når søppelet flyter over kan det være lurt å bære posen ut i søppeldunken, at dorullene som ligger i skapet på kjøkkenet ikke bare er skapfyll og at klærne fysisk må bæres ned for å komme i vaskemaskinen

 

Men neida, erfaring viser nå at for tenåringer er ingenting en selvfølge. Ting må gjentas evig, ikke ulikt som det måtte da de var 3 år.

 

Så til dere småbarnsmødre som venter på bedre tider.....det blir IKKE bedre

[Tired mama]

He.. he... Er det jeg egentlig alltid har tenkt. Problemene går egentlig aldri over, de går bare over i andre former! ;-)

 

F.eks. det du nevner.

 

Men også det med søvnløse netter. Nå kan jeg ha søvnløse netter fordi barna våkner, er urolige, sultne etc. Kan jo nesten tro at problemet er ute av verden så fort de begynner å sove natten rundt. Men så må man vel til igjen med søvnløse netter når de blir tenåringer og skal fly ute... :-)

[Anonym bruker]

hahaha.. og en gleder seg til de blir 18, og selv må ta ansvar som voksne Og deriblant håper en at barndommens lærdom sitter littegranne, i det minste

 

Jeg har trasset i mange år med mitt snart voksne barn, og det har hjulpet litt. Hn vet å vaske klær hn vil bruke, for mor gjør det ikke.....

 

Men ellers i huset er det som å ha bombenedslag så lenge tenåringen er i hus..... Kjøkken og bad er spesielt galt, så her har jeg nok sviktet litt. Kan å dusje, kan å lage mat... men den ryddingen etter dette mangler totalt. Tror neppe det er synlig for tenåringen......

 

Og dette har med tenåringers hjerner å gjøre. Det er bare en mangel i utviklingen, men det kommer med årene

[lille sprelle]

Tror man aldri slutter helt å "bekymre" seg selv om gullene blir 18. Det er jo også sjelden de flytter hjemmefra før de er over det. Da blir utfordringen å sørge for at det er foreldrenes regler som gjelder om de skal bo hjemme.

[Anonym bruker]

Når de ikke har flere rene klær regner jeg med at de lærer det. Ja for du vasker vel ikke klærne til dine store barn? Om du gjør det har du bare deg selv å takke.

[Soleie m/3 gull :)]

Jeg har aldri vasket mine egne klær når jeg bodde hjemme, det var det alltid mamma som gjorde. Jeg fikk matpakken min smurt til jeg var ferdig med vgs. Mamma og de sa også alltid at jeg var så rotete osv.

 

Meeeen, og no kommer det... Det har blitt menneske av meg alikevel. Jeg har no mann og 3 barn, og her hjemme er det alltid ryddig ( se vekk i fra litt barneleker, som da blir ryddet vekk om kvelden) Jeg kan både lage mat og vaske klær og hus..

 

Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å be mine barn om å vaske sine egne klær eller lage sin egen middag når de blir større, men de skal få lov å være med å hjelpe til med både å dekke bord, legge sammen klærene sine, rydde rommene sine osv osv.. Og regner med at når de først flytter hjemme fra så kommer de til å klare slike ting akkurat like godt som de som har måttet gjøre alle de tingene mens de bodde hjemme :)

[Himmel og hav]

Når de ikke har flere rene klær regner jeg med at de lærer det. Ja for du vasker vel ikke klærne til dine store barn? Om du gjør det har du bare deg selv å takke.

 

Selvfølgelig vasker man klærne til sine store barn! Hvordan skulle det ellers fungere? At hver enkelt i husstanden setter på sin egen undertøysvask istedenfor at alt vaskes sammen? Det er jo både upraktisk, uøkonomisk og lite miljøvennlig..

 

Så her i huset vasker jeg klærne til alle som bor her når jeg setter på en vask, og om en av tenåringene setter på en vask, så tar de selvfølgelig med resten av familiens tøy også.

 

Når det er sagt, så er tenåringer en rase for seg selv. I det ene øyeblikket er de kjempevoksne, har sterke meninger om alt fra utenrikspolitikk til energiforbruk, og ti minutter etterpå så er de ute av stand til å henge opp håndkle sitt på badet eller skjære brødskiver. Men det er utrolig spennende med "nestenvoksninger" i huset, da!

[Gjest Heartbroken]

Selvsagt vasker jeg klærne deres når jeg tar klesvasken! Jeg vasker mannen sine også, og han vasker mine når han tar vasken. Vi er da en familie som tar oppgavene det fører med seg, og det kunne aldri falt meg inn å sortert bort klærne deres!

 

Jeg har ikke behov for å takke noen andre enn meg selv heller:) Jeg har nok skjemt dem bort, men det er kjekke ungdommer som klarer seg fint, og jeg tror nok at det er som en over her sier, at de rett og slett ikke ser hva som må gjøres de er aldri vanskelige å be om å gjøre ting, de ser det bare ikke selv!

 

Og nattevåk får en helt annen mening når man sitter og lytter etter biler som kjører inn i gata kl 1 om natta:)

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg bidro mye med husarbeid da jeg var tenåring, men jeg husker godt da jeg flyttet på hybel i 17 års alderen og ble overasket over at dopapiret faktisk tok slutt...

[Anonym bruker]

#3, vil det si at du ikke vasker klærne til tenåringen din? Lar du hans/hennes klær ligge igjen når du vasker de andre familiemedlemmenes klær?

 

Hva tror du h*n lærer av det? At man ikke skal gjøre noe for andre, at enhver ordner med sitt?

[Anonym bruker]

Når jeg bodde hjemme vaska mamma mine klær, OM jeg la dem inn på vaskerommet for ho gadd ikke gå på rommet å lete etter skittentøy. Ho smurte frokost og matpakke til meg og vekka meg hver morgen og fikk meg på skolen.

 

Ble folk av meg også gitt

[Anonym bruker]

#3, vil det si at du ikke vasker klærne til tenåringen din? Lar du hans/hennes klær ligge igjen når du vasker de andre familiemedlemmenes klær? Hva tror du h*n lærer av det? At man ikke skal gjøre noe for andre, at enhver ordner med sitt?

 

#5 her.

Hjelper ikke de, hjelper ikke jeg.

[Anonym bruker]

Til #10

 

Nei, jeg vasker ikke den nesten voksnes klær, når jeg ikke ser noe til hjelp på andre områder i huset. Sånn er det bare.

 

Jeg er ingen tjener, og gjør ikke bjørnetjenester for mine barn....

 

Hilsen #3.

[Nikamo]

Jeg har aldri vasket mine egne klær når jeg bodde hjemme, det var det alltid mamma som gjorde. Jeg fikk matpakken min smurt til jeg var ferdig med vgs. Mamma og de sa også alltid at jeg var så rotete osv. Meeeen, og no kommer det... Det har blitt menneske av meg alikevel. Jeg har no mann og 3 barn, og her hjemme er det alltid ryddig ( se vekk i fra litt barneleker, som da blir ryddet vekk om kvelden) Jeg kan både lage mat og vaske klær og hus.. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å be mine barn om å vaske sine egne klær eller lage sin egen middag når de blir større, men de skal få lov å være med å hjelpe til med både å dekke bord, legge sammen klærene sine, rydde rommene sine osv osv.. Og regner med at når de først flytter hjemme fra så kommer de til å klare slike ting akkurat like godt som de som har måttet gjøre alle de tingene mens de bodde hjemme :)

 

Kan skrive under på alt her

[Ooops I did it AGAIN]

Kan også skrive under på den over her.

Og her er det ikke bare tenårinsbarn som tror ting skjer på magisk vis av seg selv... Her tror mannen min det også ;-)

[Gjest Heartbroken]

# 3 og 5. Så trist det må være å bo i et hjem hvor man deler opp oppgavene på den måter. Når man vasker blått, tar man ikke med jeansen til tenåringen fordi h*n ikke hjelper nok til i heimen... Stopper det der, eller handler man ikke inn mat, får tenåringen ikke spise sammen med resten av fam, men må lage middag selv?

 

Jeg har tro på at barna/ungdommen lærer av hva vi gjør og ikke hva vi sier,så hvis de vokser opp i hjem hvor det er ryddig og rent og middagen står på bordet hver dag så tar de det med seg ut i verden.

 

Det betyr ikke at de lever på hotell, men det er flere måter å bidra på i et hjem.

[Anonym bruker]

Sa lenge de hjelper til blir det ingen oppdeling. Så gjør man dette en kost periode skjønner de tegningen rimelig fort.

 

Og jeg lager mat til alle når jeg lager mat og så kan de som vil spise. Her må alle hjelpe til med matlaging også tenåringen.

De har en dag hver i uken der de må lage middag.

[Tøssa]

nei la oss dytte mest mulig puter under armene på barna, rydde rommene deres, flytte skitne klær til vaskerommet og vaske dem, alltid smøre matpakker og lage middag til den dagen de flytter ut!

 

Eller så kan man la dem delta i ALT husarbeidet, at de og faktisk må sette over vaskemaskinen, lage middag og vaske gulv... driver da for pokker ikke noe hotell

[Gjest Heartbroken]

nei la oss dytte mest mulig puter under armene på barna, rydde rommene deres, flytte skitne klær til vaskerommet og vaske dem, alltid smøre matpakker og lage middag til den dagen de flytter ut! Eller så kan man la dem delta i ALT husarbeidet, at de og faktisk må sette over vaskemaskinen, lage middag og vaske gulv... driver da for pokker ikke noe hotell

 

Er ikke helt uenig med deg, men du høres jammen ikke så hyggelig ut, synes jeg.

 

Det blir nok mennesker av barna til dem som velger annerledes enn deg også, skal du se.

[Motherof2]

nei la oss dytte mest mulig puter under armene på barna, rydde rommene deres, flytte skitne klær til vaskerommet og vaske dem, alltid smøre matpakker og lage middag til den dagen de flytter ut! Eller så kan man la dem delta i ALT husarbeidet, at de og faktisk må sette over vaskemaskinen, lage middag og vaske gulv... driver da for pokker ikke noe hotell

 

Hvor gamle er barna dine forresten?

 

Jeg er enig i at barna skal delta i husarbeid.

Og varierte oppgaver mht alderen! Det må taes hensyn til.

 

Faste ting som f.eks rydde rommet, støvsuge, ta oppvasken (hvis man ikke har oppvaskemaskin) og vaske golvet.

 

Min mor pleide å lage middag, det fikk aldri vi lov til.

Det samme gjaldt å vaske klær. Vi måtte legge skittentøyet i kurven, så vasket hun. Vi hjalp henne med å henge opp.

Hun pleide å brette tøyet og vi la det i skapene våre.

Vi hjalp til med å handle og å bære lettere handleposer.

Rydde lekene våre selv, sette skoene på plass osv.

Det ble forventet god folkeskikk av oss!

Dette var på 80, tidlig 90 tallet. Ingen av oss hadde mobiler,

og vi hadde strenge foreldre, men det behandlet oss likevel med respekt. Vi fikk rom-arrest hvis vi ikke tok hensyn til advarsel.

 

Stor forskjell på folk og hva de ønsker av hjelp, men det viktigste er å bidra og å vise hverandre respekt... Ikke alltid like lett.

Ros er viktig, uansett alder! Husk det

[Mrs. Bouquet]

nei la oss dytte mest mulig puter under armene på barna, rydde rommene deres, flytte skitne klær til vaskerommet og vaske dem, alltid smøre matpakker og lage middag til den dagen de flytter ut! Eller så kan man la dem delta i ALT husarbeidet, at de og faktisk må sette over vaskemaskinen, lage middag og vaske gulv... driver da for pokker ikke noe hotell

 

En mellomting er også mulig. Er det folk flest velger... kanskje fordi det er det som som oftest fungerer best

[Tøssa]

nei la oss dytte mest mulig puter under armene på barna, rydde rommene deres, flytte skitne klær til vaskerommet og vaske dem, alltid smøre matpakker og lage middag til den dagen de flytter ut! Eller så kan man la dem delta i ALT husarbeidet, at de og faktisk må sette over vaskemaskinen, lage middag og vaske gulv... driver da for pokker ikke noe hotell

Er ikke helt uenig med deg, men du høres jammen ikke så hyggelig ut, synes jeg. Det blir nok mennesker av barna til dem som velger annerledes enn deg også, skal du se.

 

høres ikke hyggelig ut? fordi barna faktisk må delta i husarbeidet? hehehe...nå har jeg hørt det og! Du ser det at jeg ikke sier at de må TA alt husarbeidet, bare DELTA i alt husarbeidet?? så innimellom må de vaske gulv, gå ut med søppel, vaske klær etc...På den måten faller ikke alt på en person...

 

sa jeg noe om at det ikke ble mennesker av barn av foreldre som gjør andre valg kanskje? hehe..men må sies at jeg har jobbet sammen med 17 åringer som aldri har måttet løfte en finger hjemme og det merkes som regel på jobben de gjør...men som ved alt annet så skal man aldri dra alle under en kam...

[Gjest Heartbroken]

Tøssa, det var måten du ordla deg på som gjorde at du ikke virket så hyggelig, ikke meningen din.

 

Jeg er selvsagt enig i at barn har godt av å delta i husarbeid, men mitt hi var et skrått blikk på at til tross for at de alltid har deltatt, men ikke hatt ansvar for, husarbeid, så ser de ikke selv hva som må gjøres:) selv om søppeldunken flyter over kommer de ikke på å gå ut med den osv... Det er en del av det å være tenåring og jeg har tro på at de klarer seg godt når de skal stå på egne ben:)

[Gjest sug lut]

Det er ingen tvil om at de aller, aller fleste klarer seg greit når de kommer ut i voksenlivet, men det hadde ikke skada om de lot være å være noen absolutte drittunger hjemme heller. Helvetes tenåringshelvete.

*møkkamorgen*

[Anonym bruker]

Jeg var også en sånn 17-18 åring som trodde alt ble gjort av seg selv. Rommet mitt hjemme så ut som et helv*** for å si det mildt! Jeg rydda aldri, vaska ikke, bærte ikke ut søppel eller noe, og om noen ba meg om å gjøre det ble jeg så himla sint!

 

Så ble jeg litt over 18, og ble "voksen", og ikke mange mnd etter ble jeg gravid. Kan bare forestille meg hvordan mamma og resten av familien trodde dette skulle gå. Men vet dere hva, etter at jeg flytta ut har det aldri vært i nærheten av sånn det var på rommet mitt før. Nå er jeg en sånn person som alltid har det kjempe ryddig, fordi jeg ikke orker rot! Blir kjempe stressa av rot. Så joda, det er klart det ordner seg for de fleste