Sjefen vil ikke lenger ha meg i arbeid..

[Anonym bruker]

Begynner og bli ganske frustrert..

 

Sjefen min har siden jeg fortalte han at jeg var gravid spurt meg om når jeg kommer til å bli 100% sykemeldt. Jeg er nå i uke 23 og det begynner virkelig å tære på motivasjonen min til å dra på jobb i det hele tatt. Jeg har ikke hvert plaget med noe (verken kvalme, oppkast, div vondter eller noe) hittil i svangerskapet men han vil fortsatt ikke at jeg skal arbeide mer. Han sier det er tryggere for både meg og han om jeg bare blir sykemeldt med en gang, det hadde faktisk passet han utmerket, for å være nøyaktig. Jeg jobber som resepsjonist (100%) på et veldig lite hotell, så jobben innebærer også, i tillegg til resepsjonistarbeid, servere alkohol i baren, vasking, rydding, laging/servering av frokost etc. Og han har skrevet i et brev jeg skal ta med til legen at "(...)erfaringer viser at det er problematisk med tilrettelegging for gravide. Oppgavene blir i perioder for fysisk og fører dermed til en usikker og ustabil arbeidshverdag (...) Jobben innebærer flere tunge løft og fysise oppgaver, noe som ikke er å anbefale ift graviditet."

 

Jeg tror grunnen til at han ikke vil at jeg skal jobbe mer er at han har ansatt en ny, uten å egentlig ha jobb til henne. Han kan kun tilby henne 50% som stuepike (hun har utdanning og god erfaring innen resepsjonistjobbing/hotellbransjen, noe ikke jeg har).

Stuepiken vi har i dag jobber også 50%, men er interessert i 100% (vet sjefen er veldig fornøyd med henne, og vil gjerne tilby henne en større stilling). Så jeg ser jo grunnen til at han vil ha meg sykemeldt.

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har hele tiden sagt jeg har lyst til å være i jobb så lenge det lar seg gjøre. Flyttet til en ny plass i juli pga sambos jobb (begynte da på hotellet), og jeg kjenner ingen her, så det frister lite og gå hjemme i flere måneder unødvendig.. Eneste venninnene jeg har her er de jeg jobber med, men jobben min er en time unna. Jeg kjenner nå at de begynner virkelig å tære på meg psykisk det å være på jobb.. Før sjefen fikk vite at jeg var gravid var han så og si aldri innom jobb, nå kommer han innom hver gang jeg er der og begynner og spør meg om når jeg skal bli sykemeldt. Jeg er lei av å jobbe rævva av meg for han når jeg er så uønsket på arbeidsplassen..

 

Så hva kan jeg gjøre? Han har jo ikke lov til å be meg om å sykemelde meg! Jeg kan ikke akkurat troppe opp på legekontoret og si at jeg trenger en sykemelding fordi sjefen vil ikke ha meg på jobb, når jeg er frisk og uten plager. Noen som har lignendes erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har vel ikke så mange gode råd til deg, men vil bare si at jeg har erfart det samme. Jeg kommer selv fra hotellbransjen, derimot et stort hotell og lederstilling. Da jeg ble gravid (forrige gang) var ikke dette veldig populært desverre. Selvom det ikke ble sagt så direkte som du opplever det, så følte jeg også at det passet bedre for alle om jeg bare ble 100% sykemeldt så de kunne få på plass en erstatter. Nå ble jeg også det etterhvert pga svangerskaps plager, og de passet nok bra for de. Jeg derimot synes det var utrolig kjedelig å gå hjemme i mange måneder. Ventetiden ble lang og det var lite sosialt.

Så jeg skjønner godt at du ikke vil være hjemme, spesielt hvis du ikke har et stort nettverk der du bor.

De har, som du sier, ikke lov til å "tvinge" deg ut i sykemelding. Legen har heller ikke lov til å sykemelde hvis du ikke er syk/har plager. Det er noe som heter svangerskapspenger, men det vet jeg ikke mye om. Tror det er dersom du har plager men arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge. Så du havner vel ikke under den kategorien heller? Vanskelig situasjon, for det handler jo kun om at arbeidsgiver synes det er upraktisk at du er gravid og etterhvert KAN bli sykemelding og skal ut i permisjon etterhvert.

 

Snakk med legen din om det, det gjorde jeg. Han var veldig tydelig på at han ikke kunne sykemelde meg (før jeg ble det) når jeg ikke hadde noen plager. Han tilbød seg også å ringe arbeidsgiveren min. Kanskje det er en idé?

 

Dårlig med råd fra meg, men jeg ville bare si at jeg forstår frustrasjonen og håper det ordner seg

[litekreativtbrukernavn]

Helt utrolig!

Da hadde jeg blitt litt på trass jeg, om du da selvsagt ikke er dårlig på noen måte... Tenk å oppføre seg sånn?!

-Og det brevet til legen din, er jo langt utenfor hva han skal gjøre. Han har ingen kompetanse til å bedømme hva som er bra for gravide og ikke.

 

Uansett så vet han tydeligvis veldig lite om sine plikter -for om han ikke kan tilrettelegge for deg, og det er fare for mor og/eller barn så skal du på svangerskapspenger, ikke sykemelding.

Og om du sykemelder deg fordi han vil, så er det du som taper ved at du bruker av din "årskvote" - Så du bør ikke la han få viljen sin, med mindre du må som sagt.

 

Stå på! Ikke la disse i gutteklubben grei pushe oss rundt, fordi det passer dem best!

[Anonym bruker]

Takk for at dere tok dere tid til å lese, og ikke minst svare

 

Jeg skal egentlig jobbe kveldsvakt denne helgen, men jeg er så sliten psykisk at jeg orker faktisk ikke..

Var med jordmor i dag, og hun sa akkurat det samme som dere ang sykemelding og svangerskapspenger. Spesielt det med å "bruke opp" sykemeldingsdagene på tull nå, for en vet aldri hva som kan skje senere.

 

Ringte sjefen og sa jeg var syk (er litt forkjølet, men hadde lett kunnet jobbet selv om) og da fikk jeg beskjed om at uten sykemelding kunne jeg ikke få lønn for dagene jeg nå blir hjemme, hva skjedde med egenmelding?? Og at han allerede han fått noen til å ta over vaktene mine (hun nye, selvfølgelig) fordi han reknet med jeg kom til å bli sykemeldt.

 

Jeg har flere ganger måttet gjemt meg unna for å gråte etter at sjefen har komt innom. Føler meg rett og slett presset ut.

 

Nå skal det sies at jeg har litt av hvert og tenke på fortiden.. Jeg er veldig ung, og graviditeten var ikke planlagt (men vi gleder oss selvfølgelig kjempemye!). Rett før vi fant ut at vi skulle ha barn fikk sambo vite at han må reise til Afghanistan i mai, og blir borte i 6-7 mnd. (han jobber i forsvaret). Dette er også veldig tungt for meg, da jeg skulle ønske vi kunne være to om det fra første stund (vi er jo det, men han kan ikke være tilstede..) Jeg sliter også mer med å bo her enn det jeg trodde jeg kom til å gjøre. Jeg føler meg ofte alene, og gråter ofte når jeg er for meg selv.. Har på en måte ingen (andre en sambo) og snakke om problemene mine med. Har selvfølgelig venninner og familie, men jeg har vanskelig for å åpne meg og si hva jeg føler på telefon, og generelt ellers også.

 

Jeg føler jeg er nødt til å holde meg positiv med tanke på at sambo må reise, men etter det ballet på seg det med sjefen, klarer jeg det ikke lenger. Det har rett og slett blitt for mye..

[litekreativtbrukernavn]

"og da fikk jeg beskjed om at uten sykemelding kunne jeg ikke få lønn for dagene jeg nå blir hjemme,"

Det er tull, det han sier der. Du kan skrive egenmelding, og om han er IA-bedrift, så har du opptil 10dager...

 

Er du medlem av noe fagforbund/Lo?

Hvis ikke, meld deg inn så fort du kan -De tar disse kampene for deg, så du slipper. For det denne sjefen din driver med er nermest sjikane, og ikke greit!

Har vært borti lignende selv (ikke gravid da), og fagforbundet hjalp meg masse! -Godt å ha noen i ryggen! De er der for deg!

 

www.fagforbundet.no

 

http://www.delta.no/