Min litt dramatiske fødsel på nyttårsaften.

[mangolin™ღ♂]

Jeg hadde jo gått ei stund over tiden, 11 dager før han kom.

Jeg ble lagt inn på St. Olavs 4. juledag med planer om å li igangsatt dagen etter. De begynte med et ballongkateter som datt ut etter kun 4,5 timer. Så startet de med pillene, etter 3 stikkpiller hadde fremdeles ingenting skjedd og jeg hadde heller ikke disse vondtene de etterlyste.

 

Fikk den 4. pillen rett før leggetid og merket i løpet av natten at kynnerne var rimelig konstante nå.

 

Om morgenen kom en jordmor inn og satte meg på fosterovervåkning, noe de gjør hele tiden fra du kommer inn til baby er ute. Babylydene har hele tiden vært jevne og fine, han har kost seg veldig i magen.

 

Men ikke nå.

Nå var alt veldig stressende inni der tydeligvis. De satte meg på to overvåkninger til på rappen og sa de gjorde det fordi det var vanskelig å lese hvordan baby hadde det.

 

Etter den 3. så bestemte de seg for å ta vannet for å se om det var misfarget samt å sette en overvåkning på babyens hode. Vannet var helt grønt, noe som viste en tydelig stresset baby.

 

Hjertelden til baby sank ved hver rie jeg hadde og de hadde jeg hele tiden, det var ikke kynnere, jeg har født en gang før og opplyste dem tidlig om at jeg kjenner ikke smertene på den måten sånn i starten. Dette var et tydelig bevis på det. For riene var sterke og konstante uten at jeg kjente det som annet enn litt ubehagelig.

 

De fikk festet dette på babys hode og etter 3 minutter kun kom legen løpende inn, jordmor sa :"så du det?" legen bekreftet og sa til meg at de bare bestemte seg her og nå for et keisersnitt for babyen har det ikke greit der han er nå.

 

KS har alltid vært mitt største mareritt så jeg kjente hysteriet lure i hodet og samboer knakk fullstendig og måtte bare gå ut av rommet så han ikke skulle svime av.

5 minutter etter de hadde avgjort dette var jeg på operasjonsbordet og skulle få spinalbedøvelse. DET var noe jeg grudde særlig for. Og selvfølgelig bomma anestesi legen hele 3 ganger!!! Jeg klarte å holde roen og ikke bli hysterisk. Jeg var livredd.

 

De satte igang og etter noen minutter med rykking og napping dro de ut gutten vår. an hadde dårlig farge og trengte litt starthjelp men er frisk og sterk og vakker som en gud Og keisersnitt var ikke så ille som jeg trodde - så lenge det er planlagt og ikke hastesnitt.

 

Det som hadde skjedd i magen var at pga at mine rier var konstante fikk ikke baby hentet seg inn mellom riene, han ble utsatt for konstant press som førte til at hjertelyden sank som den gjorde. Jeg har iallefall blitt veldig skeptisk til å bli satt igang med hormoner etter dette, særlig for de som ikke kjenner riesmertene før ganske langt uti fødselen.

 

Dette var også noe de noterte seg ved sykehuset, om smertegrensene. At vi kvinner er forskjellige og det som defineres som smerter for noen defineres som ubehag av andre. For slike som meg trenger det ikke være så lurt med disse modningspillene da riene kan bli langt sterkere uten at man nødvendigvis definerer det som smerte.

 

Men fader så vondt det er lenge etterpå, fordelen med å føde vaginalt er at man er på beina tvert og kjenner ikke noen smerter, nå går jeg her lettere krokrygget og føler operasjonssåret skal revne for et godt ord ...

[Underveis -->]

Gratulerer med babyen! Så bra at alt gikk bra!

[kleika]

hei

uf lyder tøft, tillykke med den lille godt at alt gikk bra til slut.

Kos deg med premien og gled deg over at det er forbi :-)