dere som har født før??

[Anonym bruker]

Dere som har født før og går gravid nå, er dere redd for å føde igjen? Jeg fødte for 3mnd siden og kunne tenke meg en igjen om en god stund, men orker ikke tanken på å gjøre det engang til. Håper ikke at jeg med dette skremmer noen, regner med at de fleste vet at det er tøft og føde hehe :-)

 

Fra c!

[Fjelljenten]

Ja, er jo nervøs, men jeg ser frem til å gjøre ting enda mer planlagt denne gangen, nå når jeg vet hva jeg går til. Skal f.eks. legge mer vekt på søvn i dagene før, og passe på å spise og drikke godt før og under fødselen. Ble veldig sliten sist, hadde ikke sovet natten før (satt oppe og telte rier i mange timer i stedet for å få meg noen timers søvn) og fikk ikke i meg noe mat i løpet av hele dagen fødselen varte heller, så til slutt hadde jeg ingen krefter, og det ødela mye for meg...Skal holde meg mest mulig rolig i begynnelsen og spare på kreftene, helst i badekar, og når det begynner å ta seg til skal jeg reise meg opp og KUN bruke prekestolen, og ta den med i dusjen noen ganger, Skal IKKE sette eller legge meg ned når det står på som verst. Jeg vet også at jeg ikke trenger å bruke masse unødvendige krefter på f.eks. akupunktur, eller å prøve hundre forskjellige stillinger. Skal ha med meg noen colabokser, jeg driter i hva helsesøstrene sier, cola gir meg krefter, og jeg kommer til å bruke akkurat det jeg selv føler gir meg krefter neste gang. Og så håper jeg det stemmer at det går fortere andre gang ;-)

[Mamma til 3 <3]

Kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg. Vet jo hva jeg går til. De første mnd var jeg litt mere redd og fikk innimellom litt sånn små panikk når jeg begynte tenke på det. Men har kommet til ett punkt nå hvor jeg bryr meg minimalt uansett hvor vondt jeg vet det er. Bedre med noen timer med vondt enn å ha småvondt og være sliten hele tiden.

[1 fra før og 1 på vei <3]

Jeg gleder meg faktisk, syns det var helt jæ.... sist gang og kommer sikkert til å syns det denne gangen og,men av en eller annen merkelig grunn så gleder jeg meg hehe

[Underveis -->]

Jeg har vært til fødselsforberedende samtale før denne gangen, og det har oppklart mye for meg. Er ikke smertene jeg er redd for. Det taklet jeg greit, heldigvis. Jeg er nå, 5 uker før termin, klar til å føde igjen, vel vitende om at fødsel nr 2 gjerne går greiere en første.

 

Jeg fikk en sen ettereaksjon på første fødsel, og begynte ikke å tenke særlig negativt på det før det hadde gått en stund. Så gikk det vel et år før jeg var kvitt det meste negative. Førstemann bli tre år like etter nr 2 er født.

 

Ta tiden til hjelp, og dersom du har hatt en traumatisk fødsel, så gjenomgå det med sykehuset eller jordmor når du er klar. Det var en virkelig positiv opplevelse for meg, og nå gleder jeg meg igjen. Ikke for at jeg gleder meg til fødselen, for det er bare et stykke arbeid, men jeg gruer meg i alle fall ikke ;-)

[Ezmeralda]

Jeg gruer meg ikke veldig til neste fødsel... men håper jo på at det går like greit som sist, eller helst fortere og lettere. ;-) Det beste er å ikke tenke på det. Det er en kortvarlig og forklarlig smerte.

[Underveis -->]

Jeg gruer meg ikke veldig til neste fødsel... men håper jo på at det går like greit som sist, eller helst fortere og lettere. ;-) Det beste er å ikke tenke på det. Det er en kortvarlig og forklarlig smerte.

 

Kortvarig for de fleste ;-) Slettes ikke alle, hilsen meg!

[mikå]

Jeg gruet med veeeeldig i begynnelsen... Ikke fordi det gjør vondt... Men brukte ikke mer enn en time sist. Gruer meg fordi jeg er redd det skal gå "greiere" og fortere denne gangen. Da rekker jeg jo ikke å komme meg til sykehuset.

 

Er også bekymret for at jeg ikke skal merke at ting er i gang.

 

Men nå som det er 4 uker til termin har jeg valgt å bare slappe av. Ungen kommer ut uansett;)

[Bøtteknott]

Jeg har 3 uker igjen og merker at jeg har begynt å grue meg... Tenkte svært lite på selve fødselen i begynnelsen, da var jeg mest bekymret for om det gikk bra. Men jeg hadde en veldig langvarig fødsel sist, og det håper jeg ikke skjer denne gang. Nå har vi jo også en 2-åring oppi det hele, og hva skal han gjøre om dette tar like lang tid? (Brukte nesten 3 døgn på førstemann..)

Men så er det jo også slik at nå vet jeg mer hva jeg går til, og det er jo bra på en måte det også. Skal også være flinkere til å drikke/spise og sove i stedetfor å telle rier... Bortkastet tid. Den kommer jo uansett, og når den vil ut så merker man jo det! :-)

Nå vet jeg hva jeg skal be om, hvordan jeg ønsker det skal være, hva jeg synes var fint at samboeren gjorde og ikke gjorde, så det blir enklere nå. Men gruer meg likevel.. Desverre.

[Tyren78-09+12]

Ja, jeg gruer meg!! Grudde meg ikke så veldig med førstemann, for da visste jeg jo ikke hva jeg gikk til på en måte(kun hørt skrekkhistorier fra andre). Men denne gangen vet jeg hvor ille det er..så nå hender det at jeg får litt hetta når jeg tenker på at jeg skal gjennom det en gang til om ikke lenge. Men prøver å skyve tanken bort så snart den melder seg..ungen må jo ut uansett! får bare håpe på en grei og mindre vond fødsel denne gangen...noen sier at nr 2 er enklere å få ut..men man skal aldri si aldri!

[kleika]

hei

min første fødsel var virkelig ikke bra,tangfødsel og ruptur osv,en traumatisk oplevelse der tok meg veldig lang tid å bearbeide,med nr 2 var jeg derfor veldig redd for selve fødslen,jeg pratede mye med jordmor, besøkte fødestedet og skrev fødselsbrev,desuden hadde rupturen gitt meg noen problemer i ettertid som hverken min lege eller jeg ønskede skulle skje igjen.

Fødsel nr 2 gikk fort og var nærmest en drømmefødsel, i forhold til hvad jeg forventede og jeg måtte ikke engang sys.

 

Nå venter jeg nr 3 og håper selvfølgelig det skal gå like bra eller bedre end nr 2,jeg vil ikke si jeg gleder meg til selve fødslen for vondt det er det jo uansett,men som mange andre herinne har jeg det ikke så lett med å være gravid heller og gleder meg derfor til å få det overstått.

For meg er det et nødvendigt vonde,de må jo ut :-)

Og jeg merker jeg mentalt går og henter styrke til dette.

Med 4 uker igjen og en del plager lenges jeg etter at fødslen skal gå igang og at det skal være overstått,håper virkelig ikke på overtid,men jeg ved også at når den starter kommer jeg til å sende bønner til alle der kan høre og be om styrke og krefter til å gjøre dette enda en gang,og etterrierne gleder jeg meg heller ikke til.

Så hvorfor velger vi å gjøre det igjen?

De små er jo helt klart verdt det,men skal innrømme at jeg innimellom tenker å nei nå sitter jeg her igjen,hvad tenkte jeg på hehe

 

så nei du er ikke alene, som minn mann sier,han mener naturen har gjort en liten feil der og han mener det er utroligt at vi klarer det,det hjælper selvfølglig også med den forståelse og støtte fra ham :-)

 

Men om et par mdr er alt dette bak meg og jeg sitter med 3 deilige unger og behøver aldri å gjøre eller tenke på dette igjen, så som sagt, jeg bider bare tennene sammen og håper på det beste, og tenker dette kan og må jeg bare klare :-)

[Ezmeralda]

Jeg gruer meg ikke veldig til neste fødsel... men håper jo på at det går like greit som sist, eller helst fortere og lettere. ;-) Det beste er å ikke tenke på det. Det er en kortvarlig og forklarlig smerte.

 

Kortvarig for de fleste ;-) Slettes ikke alle, hilsen meg!

 

 

Nei, det er vel sant... Nei, det beste er å ikke tenke på fødselen. Man vet aldri hvaslags fødsel man får,desverre,eller kansje heldigvis. ;-) Nå er det fire år siden min forrige fødsel, så det er mulig jeg fortrenger noen deler. En god egenskap. Man glemmer over tid... ;-)

Lykke til, til deg, alle andre og megselv også. ;-)

[Fru.Vestavind]

No er det over 3år sidan sist fødsel, og eg gledar meg!!! For min del kunne eg godt født for lenge sidan(sa mellom riene og rett etter fødsel at dette var noko eg gjerne kunne gjennta), men når mannen ville vente litt med nr.2 så må eg jo høyre på han:P

No er det under 80dagar til termin, og tida går fort! Er mest spent på kva form eg vil vere i før, under og etter fødsel.

Forrige fødsel var veldig fin, men då var eg godt forberet, trur eg har vore litt slappare i forberedelsane dinne gongen (unnskyldar meg med at eg har vore med på det før:P), så må snart begynne med forberedelsar i form av avslappings- og pusetøvelsar;)

Reknar i grunn med at eg kan bli skuffa over fødselen, dersom den ikkje blir like grei som sist:P Så tenker ha det i bakhovudet, slik at eg mulegens slipper stor nedtur;)

Hadde vore litt arti om fødselen starta med vannavgang denne gongen, slik at eg fikk prøvd det og, hehe, men så lenge den startar av seg sjølv skal eg vere nøgd:)

[Snuppeluppa med snuppe + spire]

Jeg fødte for tolv mnd siden og har seks uker igjen til neste termin. Jeg grudde meg ikke til forrige fødsel, men var mer spent på hva jeg gikk til. Fødselen ble en veldig intens og smertefull opplevelse, men jeg gruer meg ikke til neste fødsel av den grunn. Kanskje litt rart, men jeg ser fram til å oppleve deg igjen

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Min første fødsel var i uke 21, medførteekstreme smerter og veldig vonde minner (skal ikke gå i skrekk detaljer her).. Kan si det slik at jordmor og legen var overrasket over at jeg ikke skrek om keisersnitt når jeg ble gravid igjen, for til og med de følte på de smertene jeg måtte gjennom, og alt det vonde foruten smertene.

Men så ble jeg gravid noen mnd senere, etter eget valg, og var jo redd for fødselen som sto for tur (dette startet jeg å tenke på etter 25 svangerskaps uke, turte ikke tenke på svangerskapet før da) når fødselen enderlig kom, var jeg noe panisk i starten, livredd så fort smertene tok tak.. Men så opplevde jeg en god fødsel, den var unnagjort på 7,5 time (3 dager før termin) var jo smerter der, så klart, men de var minimale i forhold til de jeg opplevde gangen før. Ble klippet da ungen stresset, men ingen smerter i forbindelse med det heller, enda de måtte klippe uten bedøvelse. Eller, smertene var jo der, men de var så ubetydelige.

Nå er jeg graivd igjen, og venter et barn som ikke var helt etter planen (kondom som sprakk for oss, og angrepille som ikke funket, til tross for at det var 4-2 dager før EL) Tankene på fødsel nå er mer spening, hvor mye smerter? Hvor fort? osv, redselen er ikke tilstede, hvertfall ikke enda. Men regner med at redselen vil slå inn når første smertefulle rie intreffer, slik som sist gang...

Den første fødselen var alt for vond, på så mange måter, at jeg tror alt med svangerskap er mer redselsfyllt for meg, enn glendende.. Er godt å enderlig føle seg litt trygg nå, turte ikke tro dette gikk bra før i over i går, har bare ventet på at det skal gå galt..