Far sier at datteren vår vil bo mere hos han....

[Anonym bruker]

Dattern vår er 7 år, og har bodd fast hos meg i 5 år. Hun går på skole her, har venner her, ettermiddagsaktiviteter, masse familie, osv osv.

 

Hun er hos far 10 dager i mnd'n. Det innebærer at han må kjøre henne på skolen i ukedagene når hun er der, men det har han selv valgt. Jeg ønsket tidligere at hun skulle bo her i ukedagene, men det ønsket ikke far, så jeg ga meg. Grunnen til at jeg ønsket det for henne var fordi hun skulle slippe å stå opp kl 5 på morningen for å rekke skolen.

 

Nå får jeg altså en mail fra far hvor han sier at barnet har lyst å bo mer hos han, og at hun vil bytte skole dit. Han lurer på hva jeg tenker om det.

 

Jeg tenker følgende; (Har ikke skrevet det til han, men har lyst)

 

-Han stilte aldri opp på ting i barnehagen, være seg avslutninger, juletrefester, foreldresamtaler, foreldremøter, osv.

-Han stilte ikke opp 1.skoledag

-Han stilte ikke opp 17.mai

-Han stiller ikke opp når det er fotballkamper, danseoppvisninger på skolen, juleavslutninger, og ymse andre aktiviteter i regi av skolen.'

-Han stiller ikke opp på foreldresamtaler på skolen. Ikke på foreldremøter heller.

-Han stilte ikke opp på BUPA med meg når hun var til utredning

-Han snakker ikke med meg. Aldri. Dette er første mailen han har sendt meg på 4 år, til vanlig er det samboeren hans som gjør det.

-Han kjører ikke henne på skolen, det er det samboeren som gjør.

-Han tar henne ikke med på ting på ettermiddagen/i helgene, det er det samboeren som gjør.

-Han har 3 stk i familien som er narkomane/alkoholikere, pluss sin egen far som han ikke har kontakt med, men som også er alkoholiker.

-Han har vært en dritt mot meg i 5 år, og vi har hatt ørten runder i retten for å bli enige, og han har vært veldig klar på at han ikke ønsker et samarbeid med meg.

-Han kunne ikke ta med barnet til legen, fordi han måtte hjelpe samboeren sin med å passe de 2 andre barna.

Og lista er laaaaaaaaaaaang..........

 

Såeh....Hva faen gjør jeg nå?? Hvor det kommer fra at hun plutselig vil flytte dit vet jeg ikke, for for 2 dager siden ville hun ikke det. Hun sa det var hyggeligere her... Der er det rimelig rare regler, som f.eks

 

-Hører du ikke etter må du gå i kjelleren å stå foran vaskemaskinen, evnt på trappa (uansett vær)

-Det er ikke lov å dra ned i toalettet på natta, de små kan våkne

-Nyttårsaften er en vanlig dag, du legger deg når du skal, våkner du av smellet ved midnatt kan du komme å se på...i vinduet.

-Julaften er en vanlig dag, men med litt bedre mat og litt pakker. Legg deg til vanlig tid.

-Er vi på hytta må du gå alene på toalettet (utedoen) selvom du er redd for bjørner (For det er det faktisk i skogen der) evnt tisse på en bøtte. -.Bæsje må du gjøre på utedoen, går du ikke alene må du holde deg.

-Etter kl 19 kan man ikke gå i gangen, småbarna skal sove, and so on

LIsta er lang der og, og hun har flere ganger utrykt at det er strengt, at ting er vanskelig, osv osv.

 

 

 

Så, hvor langt kommer han med dette hvis han skulle ta det videre??

[Anonym bruker]

Du trenger ikke skrive noe mer enn at det ikke er aktuelt for barnet å bytte skole.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke skrive noe mer enn at det ikke er aktuelt for barnet å bytte skole.

 

 

Nei, det er nå forsåvit greit. Spørsmålet er jo hvorvidt han kan vinne frem en sak dersom det skulle bli noe...

 

HI

[Anonym bruker]

Du trenger ikke skrive noe mer enn at det ikke er aktuelt for barnet å bytte skole.

Nei, det er nå forsåvit greit. Spørsmålet er jo hvorvidt han kan vinne frem en sak dersom det skulle bli noe... HI

 

Svært liten.

[Anonym bruker]

Vanskelig å være utenfor og skulle kommentere, men... Høres nesten ut som noe han bare finner på; at datteren deres vil bo mer hos ham... Hvor gammel er hun, da? Er vel også fort at barna svarer slik de tror foreldrene ønsker for ikke å såre... Hjalp deg nok ikke så mye, men min første tanke var altså at han bare har funnet det på.

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke det, for jeg snakket med henne om det for 2 dager siden. Hun er en meget "vanskelig" unge, som krever enormt mye i hverdagen og spiller alltid på "hos pappa får jeg lov til....." kortet sitt, når hun til vanlig sier at hun liker bedre å være her fordi det er rolig og ikke så mye mas.

 

Hun er 7 år.

 

Nå har jeg svart på mailen hans og sagt at det ikke er noe å diskutere på mail, og at det ikke er ønskelig fordi hun ikke klarer å se konsekvensene av det.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at han har små sjanser. Først må han evt ha guts nok til å finne seg en advokat og gå til rettssak. Deretter må han argumentere for at du ikke er skikket til å ha daglig omsorg slik at han kan få den.

 

Jeg regner med at du kan dokumentere evt avtalebrudd og alt han ikke har stilt opp på tidligere? Hvis ikke må du begynne Nå.

 

Lag deg en "dagbok" der du skriver opp alt. Ikke legg masse følelser inn i det du skriver, hold det kort og saklig.

 

Overfor far svarer du saklig og greit at du har daglig omsorg, og at barnet ikke skal bytte skole. En 7-åring kan ikke bestemme slikt selv, heldigvis, for de er ikke store nok til å forstå konsekvensene av et slikt valg.

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at han har små sjanser. Først må han evt ha guts nok til å finne seg en advokat og gå til rettssak. Deretter må han argumentere for at du ikke er skikket til å ha daglig omsorg slik at han kan få den. Jeg regner med at du kan dokumentere evt avtalebrudd og alt han ikke har stilt opp på tidligere? Hvis ikke må du begynne Nå. Lag deg en "dagbok" der du skriver opp alt. Ikke legg masse følelser inn i det du skriver, hold det kort og saklig. Overfor far svarer du saklig og greit at du har daglig omsorg, og at barnet ikke skal bytte skole. En 7-åring kan ikke bestemme slikt selv, heldigvis, for de er ikke store nok til å forstå konsekvensene av et slikt valg.

 

 

Guts nok til det har han. Har vært i retten før. Han har også en advokat, som (for å sitere dommeren) hadde den merkeligste oppførselen han hadde sett.

 

Vi har også en rapport fra sakkyndig, som sier at barnet har det best følelsesmessig hos meg. (Den er dog 3 år gammel nå)

 

Det er nettopp det jeg også mener. De er ikke store nok til å forstå konsekvensene når de er 7 år. Jeg har ingen planer om å vekke henne kl 5 på morningen for å kjøre henne på skolen, det er ingen tjent med. Det betyr at hun må legge seg kl 17 (hun Må ha 12 timers søvn for å fungere, her kicker den mulige adhd-diagnosen inn) og da trenger hun ikke å være hos meg uansett. Da har vi ikke tid sammen.

Det handler jo tross alt om hva som er til det beste for barnet, og hadde jeg trodd at det var det beste for henne å flytte så ville jeg latt henne gjøre det.

 

Takk for svar!H

 

HI

[Anonym bruker]

Og du, ta vare på alt han evt måtte sende deg av mailer eller sms'er. Lagre det, og skriv det også ut og ta vare på en papirkopi. Kan evt lime det inn i "dagboka". Bare sørg for at du kan dokumentere ting.

 

#7

[Anonym bruker]

Alle mailene er lagret, og sms har det ikke vært noe av siden det første året vi gikk fra hverandre.

Så den saken er god

 

Jeg vant den første runden, fordi alle mente at hun hadde det best hos meg. Jeg kan ikke se hva som er anderledes nå, og når hun i tillegg har etablert seg her med venner og fritidsaktiviteter....

Kan ikke se hva som skal gjøre han som en bedre skikket far enn jeg er mor, når han ikke klarer å følge henne opp på småting som er nå...hva da hvis hverdagen kommer?

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis dere allerede har vært gjennom en rettsak for å bli enig så kan han ikke gå til sak mot deg på samme grunnlaget en gang til (bare sånn i tilfelle du ikke var klar over det). Ellers ville jeg bare sagt at du ikke ser noen grunn til å endre på noe som fungerer godt og la utspillet bli hans. Skulle han gå videre med det er det viktig at du ikke har vært annet enn sakelig med datteren ditt sitt beste for øyet til enhver tid. Jeg ville ikke gått inn på noen avtale der han får mer samvær i håp om at han skal la det ligge, for da vil det bare snart oppstå en ny situasjon. Hold på tingene slik det er, det er nok det beste for barnet også siden det er sånn hun er vandt til å ha det og forventer at det skal være.Ellers så ville jeg spart på kruttet til du er i en avgjørende situasjon. Håper ting løser seg:)

[Anonym bruker]

Men at han har narkomane og alkoholsiserte slektninger bør du ikke nevne, det har ikke noe med saken å gjøre. Utover det er det dokumentasjon som er viktig.

 

Tror nok han har en dårlig sak, jeg håper iallefall det:)

[Anonym bruker]

Er det sant? At han ikke kan gå til sak pga det samme? Det var forsåvit jeg som "gikk til sak", fordi han hele tiden kom med trusler om at han skulle stevne meg for retten for omsorgen, osv, men jeg så meg lei av maset om det og dro han til retten en gang for alle. Er det det samme da? Når det strengt tatt var jeg som ba om rettsaken? Vi var til mekling 3 ganger, og ble 3.gangen "enig" i retten (jeg ga meg) så det gikk ikke til rettssak, men vi var i rettsmøter. Vi har avtalen på papirer fra tingretten, så det er ikke ved dom, men ved "enighet"...

 

Jeg har alltid vært saklig ovenfor han, og har alltid tenkt på hennes beste, selvsagt. Noe annet ville for meg ikke vært nødvendig. På siste rettsmøte satt han og advokaten i 3 timer (!!!!!!!!) og la ut om hvor dårlig mor jeg var, om alt jeg hadde sagt, hva jeg hadde gjort (som å dra på byen med ei venninne et halvt år etter at jeg fikk henne) osv osv. Dommeren ristet på hodet og sa til psykologen i pausen at han virkelig ikke forsto hva advokaten drev med. Han sa også på et tidspunkt hvor han faktisk ble litt irritert at; "Her sitter dere å snakker så stygt om henne (meg altså) og hun sitter faktisk bare å hører på uten å si noe. Det er beundringsverdig at hun i det hele tatt finner seg i dette"...

 

 

Så sånn sett har jeg hatt dommer og psykolog på min side hele veien. Jeg har aldri latt min personlige irritasjon bli brukt i diskusjoner ang datteren vår. (selvom lysten er der!)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Men at han har narkomane og alkoholsiserte slektninger bør du ikke nevne, det har ikke noe med saken å gjøre.

 

Selvsagt har det noe med saken å gjøre, de er jo en del av livet til jenta, og de er stadigvekk barnevakt for henne. Jeg mener jo ikke at det er til hennes beste å omgås mennesker som har slike problemer. Men det betyr ikke at jeg skal dra det opp i noe sammenheng, fordi jeg er bundet av taushetsplikt på 2 av de 3...

 

HI