Er jeg en pyse som utnytter systemet? (langt)

[Anonym bruker]

Babyen min døde bare noen få uker gammel. Jeg startet i full jobb da permisjonen min utløp, dvs 6 uker etter dødsfallet. Det var tungt, men veldig viktig for meg å komme i gang med livet igjen, hvis ikke tror jeg at jeg aldri hadde klart å stå opp igjen.

 

Jeg jobbet fullt til jeg ble gravid ca 3 mnd etter jobbstart. Da ble jeg 100 % sm pga hypermesis. I slutten på oktober mistet jeg tvillinger i en MA. Var 100 % sm i to uker etter det, og har vært 50 % sm frem til nå.

 

Jul og nyttår var knallhardt og da jeg begynte på jobb etter juleferie nå på mandag kjente jeg at jeg var helt på bunn. I dag klarte jeg ikke å gå på jobb - ingenting kunne fått meg ut av døren her hjemme.

 

Jeg ringte til legen for å forlenge sm (den går ut i morgen), og spurte om jeg kunne få 100 % sm en liten stund, for jeg føler jeg trenger å få samlet meg litt igjen.

 

Da svarte hun at det var jo så lenge siden nå, så jeg burde ha kommet over det til nå! Men siden julen kunne være hard når man har mistet noen, skulle jeg aller nådigst få en liten sm-periode til.

 

Jeg sitter her og føler meg som verdens største pyse og har dårlig samvittighet for å takle sorgen så dårlig, og for å utnytte systemet når jeg er fysisk frisk og fungerer godt hjemme når jeg vet at jeg slipper å gå på jobb i morgen.

 

Arbeidsgiver har vært fantastisk og lagt til rette alt som kan gjøres, men det store såret inni meg er det ingen som ser. Men jeg trodde at det var normalt at et så stort tap tar tid å komme over, eller er det bare meg som er pysete og burde komme meg ut i full jobb med det samme?

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye med tapet av barna dine, helt forferdelig å lese hva du har vært igjennom. Jeg syns legen din virker både arrogant og lite forståelsesfull. Det er ikke en fasit som sier hvor lang tid folk bruker på å komme over stor sorg, dette er helt individuelt. Syns ikke du skal føle deg som en pyse i det hele tatt. Hvis jeg var deg så ville jeg kanskje funnet meg en ny fastlege.

 

Stor, varm klem til deg

[Anonym bruker]

Kom deg til en annen lege! Er stor forskjell på hvor lenge noen sørger. Synes du virker knall tøff som har begynt å jobbe igjen så tidlig!

Hadde jeg aldri klart.... Klem.

[Anonym bruker]

Pyse???

Jeg synes tvert i mot du virker beintøff som i det hele tatt forsøker å jobbe igjen etter tragediene du har vært igjennom.

Det er beundringsverdig at du prøver, men du skal for all del IKKE ha dårlig samvittighet for at sorgen din er for stor å bære nå. Du har opplevd større sorg enn jeg i det hele tatt kan forestille meg.

 

Skaff deg en ny lege!!!

 

Kondolerer så mye med tapet av barna dine, jeg håper du finner styrke.

[Anonym bruker]

Skaff ny lege og klag inn den du var hos. En pasient som har opplevd tap av TRE barn skal ikke måtte høre på at "det er på tide å komme over det nu".

 

Du skriver du er fysisk frisk og derfor føler deg som pyse fordi du tar ut sykmelding. Selv om du er fysisk frisk, er du i psykisk og emosjonell ubalanse på grunn av tidligere hendelser. Sykmelding dekker både fysiske og psykiske grunner, så her har du 100% rett til å ta ut sykmelding og bruke tiden på å lege dine sjelelige sår.

 

Kondolerer, sender en god klem og ønsker lykke til!

[Anonym bruker]

Å sørge over barna dine er IKKE pysete. Du utnytter jo ikke systemet av den grunn? Dette er en sorg du kommer til Å bære med deg uansett, men du vil se litt lysere pÅ tilværelsen etterhvert. En dag vil ikke dagene være sÅ tunge. Vi er ikke programert til Å bare Å slutte Å sørge eller slite med noe, men kanskje terapi er tingen? FÅ bearbeidet følelsene dine?

 

Ville skiftet lege rett og slett, for synes ikke han/hun virket mye empatisk.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Så trist.

Dårlig gjort av en lege å si sånt.

[Anonym bruker]

Så gode dere er!

 

Jeg vet jo egentlig at det dere sier er riktig, det er jo noe jeg har hørt helt fra starten, at dette kommer til å ta tid. Men jeg ble så satt ut av svaret hennes at jeg begynte å tvile på meg selv.

 

For utad ser det jo ut som jeg takler dette så bra, jeg tar meg av de barna vi har igjen, jeg jobber, er sosial og fungerer tilsynelatende bra. Men det bare de aller nærmeste vet er at jeg balanserer på en knivsegg og jeg er livredd for å la sorgen ta over livet mitt. Jeg er så redd for at jeg en dag våkner og ikke klarer å fortsette lenger.

 

Derfor har jeg følt at det har vært veldig viktig for meg å holde en balanse mellom arbeid og hvile, sånn at jeg ikke bukker under. Jeg har to fantastiske barn igjen og en mann som gjør alt for meg, og jeg vil klare å komme gjennom dette for deres skyld. Og for de små som ikke fikk leve - det skal ikke være deres skyld at familien går til grunne - det fortjener de ikke!

 

Jeg har gått til terapi, men sluttet fordi det ikke ga meg noe. Jeg har en fantastisk mann, gode venner og familie som jeg kan snakke med alt om, og det passer bedre for meg akkurat nå.

 

Igjen tusen takk for gode ord og for at dere fikk meg til å tenke rasjonelt igjen, jeg var helt knust her.

 

hi

[Anonym bruker]

Legen har da 1 poeng her! Går man hjemme lenge så blir det en vane og man sliter med å komme seg ut igjen! Forsøk å gå på jobb nå.

[Anonym bruker]

Legen har da 1 poeng her! Går man hjemme lenge så blir det en vane og man sliter med å komme seg ut igjen! Forsøk å gå på jobb nå.

 

Hvis du leser hovedinnlegget, vil du se at jeg har jobbet helt siden permisjonen min gikk ut, bortsett fra de tre mnd jeg var gravid og den første tiden etter MA'en.

 

Jeg trenger nå en liten timeout for å samle meg litt, for så forhåpentligvis klare å jobbe 50 % igjen.

 

hi

[Anonym bruker]

Legen har da 1 poeng her! Går man hjemme lenge så blir det en vane og man sliter med å komme seg ut igjen! Forsøk å gå på jobb nå.

 

Seriøst?? Har du hjerte eller? Hun skriver at hun NETTOPP mistet TVILLINGER i spontanabort kort tid etter hun mistet babyen. Selvfølgelig forsterket det hennes allerede eksisterende sorg etter babyen hun ikke har lenger. Ut fra det jeg leser, har hun ikke vært lenge sykmeldt heller. Sorg har ingen tidsperspektiv. Mener du virkelig at det er bedre å gå på jobb, yte halvveis innsats og være på gråten hele tiden, er så optimalt? Man må ikke presse seg på jobb for enhver pris her i verden, det finnes faktisk andre verdier som er viktigere enn en arbeidplass.

[Anonym bruker]

Er det noen som bør få sykemelding uten problemer så er det vel et menneske som har mistet 3 barn på under ett år!!!! Du skal selvsagt ta den tiden du trenger på å bearbeide dette.

Legen burde skamme seg!

[Anonym bruker]

Jeg har alt bestilt ny minID brikke som jeg trenger for å bytte fastlege, for det siste jeg trenger nå er å ha en lege som ikke skjønner smerten min.

 

Min gode fastlege som jeg har hatt i mange år, har permisjon, og det er vikaren hennes jeg har nå, så vi kjenner hverandre ikke så godt, men hun ser jo av journalen min at jeg ikke har for vane å sykemelde meg for bagateller!

 

Det er godt vi har mulighet til å skifte lege når det skjærer seg.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har alt bestilt ny minID brikke som jeg trenger for å bytte fastlege, for det siste jeg trenger nå er å ha en lege som ikke skjønner smerten min.

 

Min gode fastlege som jeg har hatt i mange år, har permisjon, og det er vikaren hennes jeg har nå, så vi kjenner hverandre ikke så godt, men hun ser jo av journalen min at jeg ikke har for vane å sykemelde meg for bagateller!

 

Det er godt vi har mulighet til å skifte lege når det skjærer seg.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg tror det motsatte at det hun langt her oppe skriver om at man må komme seg ut i jobb igjen. Jeg tenker at det er nettopp fordi du kastet deg for fort ut i jobb at du ikke helt har fått bearbeidet din sorg etter babyen som døde og med MA i tillegg + jul og nyttår, som ER en påkjenning for mange som har mistet sine nærmeste, at det nesten er som forventet at du nå har gått på en smell og at kroppen, hodet og hjertet sier STOPP.

 

Rart at din lege ikke skjønner dette og ikke viser mer forståelse.

 

Vi er iallfall mange her inne som forstår deg og som føler meg deg. Jeg støtter alle de som skriver at du slett ikke er noen pyse, tvert imot, og at det nå er dags for at du tar vare på deg selv og får pusten tilbake etter å ha mottatt flere slag i mellomgulvet.

 

ønsker deg all lykke og håper at 2012 kommer med bedre tider for deg.

 

Klem fra Cecilie

[millie+2klumper]

Skjift fastlege du! Han/hun virker som en ufølsom dritt spør du meg!. Og kondolerer så mye.. Selvfølgelig skal du ta den tiden du trenger til og sørge. Du utnytter ingen!! Lytt til hjerte og kroppen din.

God klem til deg:)