Skulle ønske babyen min var litt mere mammadalt jeg...

[min<3]

Han er 7mnd,en blid,snill og sosial liten gutt bare for og starte med det:) Men som overskriften sier,skulle ønske han var litt mere mammadalt. Han er like fornøyd uansett hvem som holder,gir han mat,leggerhan osv. (selvfølgelig mennesker han kjenner) jeg er jo egentlig glad for det,for jeg får jo mye god avlastning. Men noen ganger skulle jeg ønske at det bare var mamma som var bra nok. Er jeg rar? Jeg lurer også på om det kan ha noe med at jeg aldri har ammet og alltid latt andre også få lov til å mate han med flaske?

[Anonym bruker]

De er jo forskjellige, disse småtassene! Nå er han bare syv måneder enda, sier du - og ofte er de ikke så veldig til å differensiere mellom nære på den tiden. Det er vel først ved 8-9 måneders alder at den berømte separasjonsangsten ofte oppstår? Da kan mamma bli ekstra viktig!

 

Jeg har to med vidt forskjellig personlighet: Gutten min var alltid blid mot alle, ekstremt sosial, trygg, tillitsfull og glad i mennesker. Som din gutt, kunne han søke voksenkontakt på lik linje hos pappa'n, meg, en onkel og besteforeldrene. Jenta mi er også blid og trygg, men hun holder andre på litt avstand. Spesielt om jeg er innen rekkevidde - da er det bare jeg som duger.

 

Vær glad for at gutten din føler seg trygg nok til å søke til andre voksne enn deg. Han stoler på at du er der for ham selv om han bytter fang, det er en harmonisk og trygg unge!

[C.L.H85]

Jeg har heller ikke ammet og latt andre gitt flaske Men mange ganger er det bare meg hun vil sitte på fanget til, eller kose med Noen ganger er det pappan som er verdens beste Sånt går i perioder og barn er forskjellig. Plutselig ved 1 års alderen kan han henge i skjørtekantene på deg heeeele tiden(da blir du sikkert lei), for disse periodene kommer å går

 

Men skjønner den altså! Er han mer på pappa da? Han som får til å roe ned og sånn?

[Anonym bruker]

Førstvil jeg si tusen takk for svar. Skjønner jo at dette kan oppfattes som et luksus problem for mange:) han blir overlykkelig når han ser pappaen sin,men det er nok fordi de tuller så mye med hverandre. Han blir helt spinnvill og hyler av glede:) vi klarer nok og roe han like godt begge to,men siden det er jeg som er hjemme nå,så er det ofte jeg som gjør det siden jeg kan triksene og gjør det "raskest". Og jeg er kjempe takknemlig og glad for at han virker så trygg og fornøyd. Spesielt i jula da begge var syke,da var jeg kjempe glad for at tante og bestemor kunne hjelpe uten problemer jeg er sikkert bare ekstra "sår"på dette siden jeg skal begynne og jobbe snart, vi skal ikke ha flere barn og babyen min vokser så fort....

[min<3]

Førstvil jeg si tusen takk for svar. Skjønner jo at dette kan oppfattes som et luksus problem for mange:) han blir overlykkelig når han ser pappaen sin,men det er nok fordi de tuller så mye med hverandre. Han blir helt spinnvill og hyler av glede:) vi klarer nok og roe han like godt begge to,men siden det er jeg som er hjemme nå,så er det ofte jeg som gjør det siden jeg kan triksene og gjør det "raskest". Og jeg er kjempe takknemlig og glad for at han virker så trygg og fornøyd. Spesielt i jula da begge var syke,da var jeg kjempe glad for at tante og bestemor kunne hjelpe uten problemer jeg er sikkert bare ekstra "sår"på dette siden jeg skal begynne og jobbe snart, vi skal ikke ha flere barn og babyen min vokser så fort....

[Hera_75]

Sånn er min også.. det er bare når han er syk at han er mammadalt.

Ellers er pappa tusen reiser morsommere, og han bare kjemper seg ned når jeg prøver å stjele en kos. Han er 1 år... Trøster meg med at det tross alt bedre sånn enn om han bare ville sitte på meg. Da hadde jeg sikkert fått helt fnatt..

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg ammet jenten min til hun var 4,5 mnd, og det er vel heller nå i det siste (8,5 mnd) at hun har godtatt at andre enn meg og sambo gir henne mat. Hun er en skikkelig mammadalt, og har vært det siden hun ble født! Jeg nyter hvert sekund av det, syns det er veldig kjekt at JEG kan være den personen som hun føler seg tryggest hos, og som hun har som nr 1(dette er sånn jeg opplever mitt barns dalting).

Meeen hun skriker og spreller av begeistring hver gang sambo kommer hjem fra jobb, og det er sååå kjekt!) hun nektet nemlig å være med han om ettermiddagen frem til hun var 5,5 mnd, så det var litt slitsomt da...

 

Jeg tenker at snart er det himling med øynene fordi "mamma er bare sååå teit", så jeg elsker denne mammadaltingen så lenge den varer, hehe..