En er som ingen to er som ti ? Stemmer det ?

[catyn]

Samboer var på enerom med meg alle 7 dagene etter første KS.

Jeg ønsker jo at samboer skal være med på neste fødsel også, men muligens en til som kan avlaste han.

Jeg prøvde å føde på normalt vis 1 gangen også, lå 28 timer med 2 min mellomrom fra 4 rie. Så jeg prøvde for å si det sånn. Jeg ble stressa ungen ble stressa. jeg fikk feber og CRP så det endte i haste snitt.

Jeg prøvde å ligge i vann men kroppen klarte ikke det varme vannet. Spydde bare som en gris.

Det skal også sies at jeg har noe ala ME Så det tar veldig på om fødsel drar ut i langedrag.

Lillemann måtte også ga noe greier festet til hodet så jeg kunne ikke være i vann etter det

[Anonym bruker]

Min mann synes alt med en fødsel er ekkelt, men ville ikke falt meg inn å ikke få flere barn av den grunn.

Selvfølgelig sliter mange menn med å se samboeren har det vondt, men såpass ofrer man for å få et lite vidunder.

[catyn]

Det var liksom litt mer enn litt ekkelt som gjør at han ikke har så lyst.

Han trodde jeg skulle dø ( og det kunne jeg faktisk ha gjort å )

Er ikke det at vi har sagt at vi ikke skal få fler ever, heller at vi må vente enda lenger. Lillemann er jo bare 15 mnd så er jo ikke noe hast sånn sett.

Og grunnen til at vi evt ikke skule hatt fler er ikke pga fødsel, men pga mine kroniske sykdommer.

Det er tungt med barn og ME.

Det går med 1 men hvis 2 er som 10 går det ikke.

Jeg trenger endel hjelp i dårlige perioder, og jeg nekter å få barn jeg ikke klarer å gi absolutt alt de trenger.

Hvis samboer nekter så blir det ikke, fordi det er mye som faller på han når jeg ikke er frisk.

Vi må ha inn hushjelp, og jeg får inn hjelpemiddler hjemme.

Så blir ganske dårlig når jeg blir dårlig.

Jeg kan heller ikke true frem at vi skal ha flere barn hvis han er redd for fødsel, jeg kan ikke tenke på å ikke ha samboer ved min side under en evt ny fødsel, men han hadde grunn til å være redd, og det innebærer en del risiko for meg å føde så skjonner han godt.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har også ME/CFS og har en gutt på 15 mnd. Ønsker meg også flere barn men vil vente litt og se hvordan det går med han vi har. Han har ikke begynt i barnehage enda. Går som regel greit å ha han hjemme, men de dagene/periodene jeg er i dårligere form merker jeg at det er veldig slitsomt og da blir jeg usikker på om vi skal få et barn til...

Regner med at ting vil bedre seg betraktelig når han begynner i barnehage. Da får jeg tid og ro til å hvile og kanskje få sovet litt ekstra, sånn at jeg får litt mer overskudd og mer energi til overs. Og da blir nok Ønsket om flere barn enda sterkere...

Jeg opplevde bedring av sykdommen da jeg gikk gravid og da jeg ammet, så håper det skjer ved et evt nytt svangerskap.

Selv om jeg opplever å bli veldig sliten og dårligere av ME sykdommen til tider, synes jeg det å få lov til å bli mamma er det beste som har skjedd meg og jeg angrer ikke et sekund! Hver dag opplever jeg så mye positivt sammen med gutten min og det er jeg så takknemlig for :0)

[Anonym bruker]

Hva med å ha ca 4-5 år mellom barna, dersom du har ME og fort sliter deg ut? Du vet jo ikke hva slags barn du får; om det har et godt/dårlig sovehjerte, om det er friskt/sykt, hvilken form du er i etter fødsel, og så videre. Om førstemann er 4-5 år, er forhåpentligvis nattesøvnen stabil og god, og de mest slitsomme trassperiodene unnagjort. Slik har du også mer energi til den nyfødte. å være oppe halve natta de første 2-5 mnd pga nattamming, mageplager, døgnvillhet osv er nok mer regelen enn unntaket, og oppå der kommer sykdom osv. Jeg gikk i kjelleren med EN baby, og jeg er vant til å jobbe 45 timers uker Nå var babyen min ganske krevende da, med mindre enn 10 timers søvn på stakkars gullet de første 3 mnd, nakkelåsninger, måtte bæres i sjal for å unngå hylskrik osv. Men man vet jo ikke hva man får...

[Anonym bruker]

Tenker det kan være godt for eldstemann å få et søsken.

Kan fort bli veldig mye fokus på mors helse, og ende opp med et engstelig barn.

Snakker av erfaring.

[catyn]

Hei!

 

Jeg har også ME/CFS og har en gutt på 15 mnd. Ønsker meg også flere barn men vil vente litt og se hvordan det går med han vi har. Han har ikke begynt i barnehage enda. Går som regel greit å ha han hjemme, men de dagene/periodene jeg er i dårligere form merker jeg at det er veldig slitsomt og da blir jeg usikker på om vi skal få et barn til...

Regner med at ting vil bedre seg betraktelig når han begynner i barnehage. Da får jeg tid og ro til å hvile og kanskje få sovet litt ekstra, sånn at jeg får litt mer overskudd og mer energi til overs. Og da blir nok Ønsket om flere barn enda sterkere...

Jeg opplevde bedring av sykdommen da jeg gikk gravid og da jeg ammet, så håper det skjer ved et evt nytt svangerskap.

Selv om jeg opplever å bli veldig sliten og dårligere av ME sykdommen til tider, synes jeg det å få lov til å bli mamma er det beste som har skjedd meg og jeg angrer ikke et sekund! Hver dag opplever jeg så mye positivt sammen med gutten min og det er jeg så takknemlig for :0)

 

hei

 

Så koselig å se at det er fler i samme problem stilling

Sitter med akkurat de samme fØlelsene !

Jeg hadde også en kjempe fin periode når jeg gikk gravid og ammet.

Men da jeg sluttet gikk det rett ned med formen.

Min gutt går i bhg. og det hjelper masse.

Siden jeg ikke jobber pga formen tar vi oss god til om morgenen så vi får kvalitets tid, men fØr han begynte i bhg var det ikke så lett.

Jeg ble lettere irritert og ting ble fort slitsomt. Nå har vi det som regel koselig den tiden vi har sammen.

[catyn]

Tenker det kan være godt for eldstemann å få et søsken. Kan fort bli veldig mye fokus på mors helse, og ende opp med et engstelig barn. Snakker av erfaring.

 

Hei.

 

Ja det er fort gjort, men er ganske fast bestemt på at det ikke skal skje.

Har selv en far som har vært syk hele livet, og har alltid hørt at ¨ja faren din han er så syk han vet du. han kan ikke noe for det. Det er så synd på faren din,, Så det skal ikke min sønn oppleve.

Jeg holder bursdag selskap, juleverksted er SU i bhg osv osv.

Se vom det koster meg alt for mye egentlig å gjøre det. Så blir det gjort.

Så er veldig nøye på det.

Men det er noe man må være obs på ja.

Takk for innspill

[catyn]

Hva med å ha ca 4-5 år mellom barna, dersom du har ME og fort sliter deg ut? Du vet jo ikke hva slags barn du får; om det har et godt/dårlig sovehjerte, om det er friskt/sykt, hvilken form du er i etter fødsel, og så videre. Om førstemann er 4-5 år, er forhåpentligvis nattesøvnen stabil og god, og de mest slitsomme trassperiodene unnagjort. Slik har du også mer energi til den nyfødte. å være oppe halve natta de første 2-5 mnd pga nattamming, mageplager, døgnvillhet osv er nok mer regelen enn unntaket, og oppå der kommer sykdom osv. Jeg gikk i kjelleren med EN baby, og jeg er vant til å jobbe 45 timers uker Nå var babyen min ganske krevende da, med mindre enn 10 timers søvn på stakkars gullet de første 3 mnd, nakkelåsninger, måtte bæres i sjal for å unngå hylskrik osv. Men man vet jo ikke hva man får...

 

Jeg har en kjempe snill gutt, men han har samtidig atopisk eksem og egg og nøtteallergi.

Så det blir litt ekstra med han .

Han sover hele natten på eget rom siden han var 4 mnd.

fødselen var tøff på mange måter 28 timer med 2 min mellom riene etter 4 rie. altså 2 rier med 20 min mellomrom2 rier med 10 min mellomrom. så 28 timer med 2 min mellomrom. uten smertestillende.

Ellers er han stort sett fornøyd å blid gutt

Han har alltid hatt et godt sovehjerte og kunne sove 5 timer middagshvil

Det tok lang tid før jeg kom meg etter fødsel. Flere mnd faktisk.

Jeg mistet masse blod og måtte få jern intravenøst faktisk .

Men samtidig så syntes jeg 4-5 år er litt mye. Det blir stort mellomrom mellom dem, og jeg blir jo ikke yngere jeg heller.

Jeg føler nesten at jeg eldes fortere enn andre, men det er sikkert fordi jeg er så mye sliten, han vondter osv osv.

[*Lissi*]

Tror det er alt etter hvordan barna er. Har du en ekstremt aktiv og en med kolikk, kan det sikkert føles som 10

Selv har vi 5, og det kan til tider føles som 10, hehe!

[catyn]

hehe DET kan jeg forstå

Du har min største respekt *bukker*

[jaaada]

vi har to barn med 18 mnd mellomrom (eldste er 26mnd og yngste 9mnd) og vil si at en er en og to er to men i hektiske perioder, ved sykdom eller annet "stres" så skulle man gjerne hatt flere hender ja..

hos oss er eldste en durazell kanin og i full fart hele dagen slik toåringer ofte er mens minsta har alltid vært en rolig sovebaby-selv om nå er hun veldig aktiv når hun er våken.

 

både meg og mannen er enige om er at en unge er easy:D to krever oss begge to og er så klart mer jobb men også dobbelt så koselig. tenker ting blir enda enklere når eldste kler seg selv, slutter med bleie etc.

vil ikke si at to er ti men at to krever mer er helt klart.

når den ene er borte hos besteforledre føler vi oss nesten litt alene, så vil heller si at ett barn er mest kos og lite jobb mens to er masse kos men også masse mer jobb (mht mating, påkledning, må følge mer med etc)

[catyn]

Ja ser den

Har tenkt selv på de periodene da jeg har vært veldig sliten og samboer har tatt lillegutt. Da har jo liksom jeg hatt helt fri, men det hadde jo ikke gått med to sånn da.

Var på legevakta i dag. Når man har en kan man dra begge to ( det gjør vi alltid )

Når man har to må jo en være hjemme med den andre.

Ser helt klart fordelene med å ha ett barn.

Samtidig kjenner jeg enebarn som tror verden kun kretser rundt dem,og det blir jeg helt kvalm av !

Kunne aldri hatt et enebarn tror jeg.

Har alltid sett på en familie på 4 som fulltallig:)

[Anonym bruker]

For oss har en vært som en og to som to. Men tre har vært som 10! Så skulle gjerne srudd tiden tilbake og stanset på to..

 

Tror det kommer ann på barna og alderforskjellen hvordan dette utsagnet oppleves. Vi har langt mellom de to første og veldig tett mellom de to siste.

 

Hvilket av barna dine ville du valgt bort da?

 

 

For oss har en vært som en og to som to. Men tre har vært som 10! Så skulle gjerne srudd tiden tilbake og stanset på to..

 

 

 

Hvilket av barna dine ville du valgt bort da?

 

Utrolig teit sagt!!

skulle ofte gjerne "stoppet" på 0 jeg skal jeg si deg..... elsker begge mine, men det er fanken meg en utfordring å være forelder.... savner sorgløse tider uten dårlig samvittighet og følelsen av tvil på om man kan klare å få ungene "trygt i havn" Smårollinger er slitsomt i at man blir søvndeprivert ol, men eldre er fanken meg ikke enklere med tanke på moralske valg og grensesetting, og hvilke rollemodell man er for barna osv...

 

Når det er sagt tror og mener jeg det er veldig fint for barn å ha søsken. Jeg er veldig glad for at jeg har mange søsken selv. Venner kommer og går, men familien min, og spesielt søsknene mine er alltid der...

[☆☆☆]

For oss har en vært som en og to som to. Men tre har vært som 10! Så skulle gjerne srudd tiden tilbake og stanset på to..

 

Tror det kommer ann på barna og alderforskjellen hvordan dette utsagnet oppleves. Vi har langt mellom de to første og veldig tett mellom de to siste.

 

Hvilket av barna dine ville du valgt bort da?

 

 

For oss har en vært som en og to som to. Men tre har vært som 10! Så skulle gjerne srudd tiden tilbake og stanset på to..

 

 

 

Hvilket av barna dine ville du valgt bort da?

 

Utrolig teit sagt!!

skulle ofte gjerne "stoppet" på 0 jeg skal jeg si deg..... elsker begge mine, men det er fanken meg en utfordring å være forelder.... savner sorgløse tider uten dårlig samvittighet og følelsen av tvil på om man kan klare å få ungene "trygt i havn" Smårollinger er slitsomt i at man blir søvndeprivert ol, men eldre er fanken meg ikke enklere med tanke på moralske valg og grensesetting, og hvilke rollemodell man er for barna osv...

 

Når det er sagt tror og mener jeg det er veldig fint for barn å ha søsken. Jeg er veldig glad for at jeg har mange søsken selv. Venner kommer og går, men familien min, og spesielt søsknene mine er alltid der...

 

Beklager, jeg trodde et øyeblikk at en spøk var greit, men jeg glemte at det finnes så mange humørløse kjerringer her. Kan desverre ikke love at feilen ikke skal gjenta seg...

[AO3]

Det er nok ikke som TI, hehe... Men det er utrolig, utrolig, UTROLIG mye mer jobb og travelt med to enn med en. Jeg hadde aldri trodd at forskjellen skulle være så stor, faktisk.

[Lie79*har blitt mamma*]

Hei!

 

Jeg har også ME/CFS og har en gutt på 15 mnd. Ønsker meg også flere barn men vil vente litt og se hvordan det går med han vi har. Han har ikke begynt i barnehage enda. Går som regel greit å ha han hjemme, men de dagene/periodene jeg er i dårligere form merker jeg at det er veldig slitsomt og da blir jeg usikker på om vi skal få et barn til...

Regner med at ting vil bedre seg betraktelig når han begynner i barnehage. Da får jeg tid og ro til å hvile og kanskje få sovet litt ekstra, sånn at jeg får litt mer overskudd og mer energi til overs. Og da blir nok Ønsket om flere barn enda sterkere...

Jeg opplevde bedring av sykdommen da jeg gikk gravid og da jeg ammet, så håper det skjer ved et evt nytt svangerskap.

Selv om jeg opplever å bli veldig sliten og dårligere av ME sykdommen til tider, synes jeg det å få lov til å bli mamma er det beste som har skjedd meg og jeg angrer ikke et sekund! Hver dag opplever jeg så mye positivt sammen med gutten min og det er jeg så takknemlig for :0)

 

hei

 

Så koselig å se at det er fler i samme problem stilling

Sitter med akkurat de samme fØlelsene !

Jeg hadde også en kjempe fin periode når jeg gikk gravid og ammet.

Men da jeg sluttet gikk det rett ned med formen.

Min gutt går i bhg. og det hjelper masse.

Siden jeg ikke jobber pga formen tar vi oss god til om morgenen så vi får kvalitets tid, men fØr han begynte i bhg var det ikke så lett.

Jeg ble lettere irritert og ting ble fort slitsomt. Nå har vi det som regel koselig den tiden vi har sammen.

 

 

Hei igjen:0)

Fint å hØre fra andre med ME i samme situasjon ja:)

Godt å hØre at det hjelper når de begynner i bhg. Må si jeg ser fram til det nå. Men helt fra jeg fikk ME for snart 5 år siden, har jeg hvert år merket at formen min har vært mye bedre på våren og sommeren, så det ser jeg fram til!

 

Jeg hadde egentlig planlagt vanlig fØdsel, men gutten vår ble forlØst med hastesnitt 1 mnd fØr termin grunnet lav puls når jeg hadde sterke kynnere. Synes det gikk veldig bra. Gutten vår ble fØdt ved midnatt og morgenen etter var jeg oppe av sengen og stelte han selv fra fØrste stund. Ammingen gikk greit etterhvert. Fikk melk 3. dagen, men lillegutt ville helst bare sove og var vanskelig å få til å suge, så brukte brystpumpe helt fram til han var 5 uker. Kommer til å be om planlagt keisersnitt neste gang siden dette funket så bra for meg:)

 

Har som deg alltid Ønsket meg mange barn, gjerne 3-4 stk, men innser jo at det ikke går når jeg har ME. Men vi Ønsker oss veldig et barn til, og kommer til å prØve når lillegutt blir litt stØrre. Tenker at 3-4 år mellom barna vil være greit. Da vil eldstemann være mer selvstendig og man slipper å ha 2 bleiebarn. Har flere vennepar med to barn, med både 2 og 3 år mellom barna, og det er stor forskjell på det vil jeg si. Så selv om jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg 2 tette, så velger vi og heller vente litt med nr to og koser oss masse med den vidunderlige gutten vi allerede har vært så heldige å få:0)

 

Selv har jeg to sØsken. En bror som er 3 år yngre og en sØster som er 5 år eldre. Har veldig god kontakt med begge to og vi har alltid hatt glede av hverandre:)

[catyn]

Hmm har tenkt endel i det siste, og har funnet en svakhet i planene mine. Jeg vil egentlig ikke ha barn senere enn når jeg er 27. Det vil si at jeg egentlig må begynne nå, men da får jeg i okt nov hvis spiren sitter med en gang. Ønsker meg sommerbarn. Da må jeg vente til i aug sept. MEN jeg skal gifte meg mai 2013. Da vil jeg altså være hØygravid når jeg gifter meg. DET vil jeg værtfall ikke! Skal også begynne i utprØvning gjennom NAV i sept. Alt raser jo hvis jeg får et barn til nå. MEN jeg blir jo ikke yngre akkurat, og jeg kan ikke bli en gammel mor.

Jeg er jo på toppen sånn energimessig nå. dilemma dilemma.

Forslag ?

[catyn]

huff vingler fra dag til dag...