Hva burde jeg gjøre? Ang foloveden ( har en liten gutt sammen)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg og han jeg er forlova sammen med har en liten gutt på 3mnd. De siste mnd har vi krangla og krangla om alt og ingenting. Det er jeg som tar meg av han lille spess med bleiene, matingen få han til å sove osvosv...

Jeg har tatt det opp gang på gang med foloveden at vi må dele ansvaret litt mer så lenge vi bor sammen, men det hjelper ikke.Han kan bli forbanna bare jeg spør om han kan holde han mens jeg går å ordner noe. men er familien hans hos oss eller vi hos de DA skal han ta ansvar for han, nesten så han vil det skal se ut som det er han som tar ansvar og ikke jeg....

En annen ting er at mora hans skal styre ALT!

Når jeg flytta inn til han for noen mnd siden så sa han " jeg har en nøkkel hos mamma til leiligheten som du skal få" Gang på gang etter besøk hos henne så hadde han en unnskyldning til at han ikke hadde med seg nøkkelen. Til slutt så sa jeg " Kan du ikke gå opp å hente den nøkkelen nå (da hun bor bare noen skritt unna oss)" og samtidig kan du si at hun kan ta vekk etternavne bak han lille, da hun hadde skrive på face "Fornavne hans og etternavne til barnefar/foloveden min" og vi har ikke døpt han enda og heller ikke bestemt hvilket etternavn han skal få.

Han gjorde det og deretter sletta hun meg og moren min fra facebook og slenger bare dritt om meg til foloveden min.Hun sa hun ikke viste hvor nøkkelen var noe jeg vet hun gjorde for hun vet alltid hvor hun har sånt, men det var ikke snakk om det og sånn kunne det ikke være ifølge foloveden min, han tar av for moren sin som vanlig ang dette. Istad så sa jeg til han " Nå får du bestemme hvem av oss du vil støtte ang dette her" han sa han ikke ville støtte verken meg eller hun, men probleme er da at han faktisk allerede har tatt et valg - henne. Noe jeg sa til han også, pga han sier jo sånne ting som "mamma synes det og det, og det er jo sant"

På fylla har han drive å flørta og klengt på venninne mine, noe han nekter for selv om jeg har sett det med egene øyne...

Men jeg trur han har forandra seg litt på det nå...

Engang så ringte han broren min å sa " Kan du kjøre meg og mamma til byen (for å drekke), men ikke si noe til hun(meg)"

En dag så sa jeg "Nå må vi sette oss ned og snakke om barndåpen til han lille" Da sa han "Faen asså, han er jo bare stress" Noe som såra meg utrolig masse at han sa og jeg svarte: "du sier ikke sånt" men så ikke ut som han brydde seg...

Jeg er så utrolig lei, men jeg er så utrolig glad i han og tenker på han lille... men jeg aner ikke hva som er best for verken oss eller han... :/

 

Ble bare surr det her som jeg skrev, men er iallefall noe av det som har skjedd på de 14mnd vi har vært sammen..

 

Hva burde jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden fikk du barn med denne mannen?

[2 hjertegull :)]

De har vært sammen 14 mnd. Hvis vi regner 9 mnd svangerskap og gutten er 3 mnd, så skulle det bli 12 mnd, noe som tilsier at de kun hadde vært sammen to mnd da hun ble gravid.. En smule tidlig spør du meg, men slikt kan jo skje.. Men det er da tydelig at hun ikke kjente mannen før hun ble gravid..

 

Jeg hadde ikke villa vært sammen med/forlovet med/bodd sammen med en slik mann! Synes dere skal forsøke familievernkontoret, dersom han er villig til det. På det du skriver tror jeg ikke han vil være villig til det, og da synes jeg du skal pakke snippsekken og forsvinne så fort som mulig. For det stakkars barnet ditt er ikke tjent med en far som ser på han som stress, og som en ting han ikke vil ha ansvar for!

 

Som alenemor har du krav på mange økonomiske ytelser fra staten, og de tre første årene kommer du ikke til å lide noen nød. Etter det er det nok ikke så fett å være alenemor, men du vil klare deg! Herregud for en type!!!

[OssTre<3]

Har ikke ant og si enn at jeg er enig med hun over. Høres kanskje lett ut, men tro meg, du vil være mye mer tjent uten enn sånn type som han. Det finnes bedre mannfolk i verden, og svigermødre Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Han virker jo fryktelig umoden! Få han med i familieterapi eller pakk sakene deres og stikk! Jeg vil bare nevne at pappa til min sønn strevde fælt det første 1/2 året.. jeg gjorte 95% av alt, akkurat som deg. Mannen min har vært vant til å gjøre akkurat som han vil hele livet og ingen har stilt frav til han før vi ble sammen og fikk barn. Har ogaå en svigermor som blander seg i alt og som har sydd puter under armene på han. Første året vurderte jeg konstant om jeg skulle flytte, men ville gi det en sjangse. I dag, når mini er to er han verdens beste pappa! De to har fått utrolig god kontakt siste året noe som gjør at mannen min tar de kjipe oppgavene mye oftere også. Han også presterte å si at det var bare stress og helvete å få barn, men han har bitt i seg de ordne og angrer nok dypt på det. For han mente det jo egentlig ikke, han bare taklet ikke å bli vekket i hytt og pine (selv om jeg alltid sto opp) eller at dagene hans nå ble styrt av 3. mann istedenfor hans egne lyster.

 

Når det kommer til svigermor anbefaler jeg deg å få til en flytting et godt stykke fra henne. Har du økonomi til å kunne kjøpe leilighet sammen med barnefaren er det jo kasnkje en mulighet. Ellers må du bare prøve å samarbeide så godt som mulig selv om det er jævlig vanskelig (det vet jeg av erfaring selv).

 

Evt. kan du jo si til barnefaren at siden han syns det er så stress med den lille har du tenkt å flytte til dine foreldre for en tid. Babyen er ditt hovedansvar nå og du må tenke på hva som er best for han og deg. Masse lykke til! Det behøver ikke bety slutten for dere, men om ikke han endrer seg må du komme deg unna!!!

[Anonym bruker]

takk for svar

Men er nok helt umulig å få han til å flytte vekk fra moren sin nå i første omgang for det prøvde jeg på før vi fikk lille da jeg vet at moren aldri har likt meg pga første gangen meg og sønnen hennes rota så var jeg 15 så er jo noen år siden og da var det i hennes øyne jeg som gjorde noe galt. Og siden har hun bare vært dritt mot meg..

Jeg har prøvd å vært hyggelig mot henne for typen og sønnen min sin del, men nok er nok.... Denne gangen får henne ordne opp, vil henne ha et godt forhold til meg/oss så får henne komme til meg..

 

Har lyst til å si at foloveden skal ta et valg... Om vi skal forsette å være sammen så må han bevise meg litt mer at han faktisk er glad i sønnen vår. 2: Ta ansvar over tinga sine selv ikke moren og innse at hun kan være sleip og slu og faktisk ta henne når henne gjør ting som ikke andre ville godtatt.. altså ikke mistforstå, men at han gjør sånn at hun forstår at hun ikke kan drive å styre han med alt lenger..

 

Igjen takk for svar