What to do? (småfrustrert)

[Anonym bruker]

Dere som er i forhold eller har vært i forhold, har kanskje en løsning på mitt problem. Jeg har en utrolig snill, kjekk og hensynsfull samboer som... nesten aldri vil ha sex. Det innebærer ikke bare selve sexen, men alle seksuelle handlinger, kos osv. Kan si det slik, at han liker å kose, gå på kino, kysse, klemme, men han mener så å si aldri noe seksuelt med det, det leder veldig sjeldent til noe mer. Det siste året er det blitt sex KUN hvis jeg tar initiativet og ikke bli avvist (noe jeg blir ganske ofte). Vi har ikke vært sammen mer enn 2 år, og det har alltid vært slik, bare at i begynnelsen så tok han mer initiativ selv. Det siste året har vi hatt sex i gjennomsnittet 2-3 ganger i måneden, og da må jeg virkelig legge meg i selen for å få ham interessert. Han tafser aldri på meg i løpet av dagen eller natten, eller flørter/hinter til sex. Når vi først har sex, er det over på noen minutter og det virker som at min nytelse ikke er hans ansvar.

 

Vi har ellers en god samtale, gjør mye kjæresteting sammen, begge omgås med den andre sin familie, og vi har heller ingen små barn eller alt for krevende jobber som kunne være årsaken til manglende lyst hos ham. Han sier ofte at han elsker meg og setter pris på meg, og er veldig omtenksom. I begynnelsen trodde jeg at det at han flyttet til meg knapt halvår etter vi begynte å date, ny jobb, nye venner, hverdag med mine barn osv var et stressfaktor og at han derfor ikke tenkte så mye på sex. Men nå har hverdagen gått bra i veldig mange måneder, han trives i jobben sin, jobber ikke noe overtid, har gode venner som han finner på ting med og er generelt fornøyd og nesten aldri sur.

 

Før noen skyter inn det, så er jeg slank, kler meg pent, ikke oversminket men steller meg hver morgen, dusjer hver dag og passer på god hygiene. Er flørtende og vennlig mot ham, prøver å få ham til å slappe av, ikke maser, klager eller noe sånt.

 

Så.. jeg begynner å gå på veggen. Begynner å føle meg uattraktiv, usexy, tro at det er noe feil med meg (siden jeg hadde en ekssamboer som oppførte seg på nesten samme måte for flere år siden - han var da utro, noe som var grunnen til manglende sexlyst, noe min nåværende samboer med sikkerhet ikke er). Får ikke til å kose meg så ofte på egen hånd, da begge har 8-4 jobber, han er sjeldent ute i helgene med kompiser, og jeg har barn fra før som må følges opp. Føler at det går ut over selvtilliten, humøret osv. Har spurt han flere ganger om det var noe feil med meg, om han ikke tente på meg osv, men han sier bare at han er for trøtt, må gjøre ditt og datt, er sliten, vondt i hode, vondt i magen og så videre.

 

Har dere noen forslag til løsning?

[Anonym bruker]

Vil bare si jeg skjønner deg! Her er det nok noen andre stressfaktorer inne i bilde (små barn, lite søvn o.s.v.) men kjenner igjen det med at jeg er ansvarlig for min egen nytelse.

Misforstå meg rett; jeg er jo selvsagt det, men hadde vert greit med litt hjelp... Føler nå det går på selvfølelsen min...

Føler sex er en ganske stor del av forholdet også.

Har dessverre ingen gode råd.

[Anonym bruker]

Takker for svar. Vet heller ikke hva man gjør her, og begynner å tro at han faktisk ikke finner meg seksuelt attraktiv. Vi har snakket en del om sex, og jeg vet at han er normalt opptatt av det ellers, kikker på porno en gang i blant (uten at det gjør meg noe) og nyter sexen når vi først har det. Problemet er at jeg blir skikkelig såret av å bli avvist, og frustrert av å ikke få tilfredsstillelse så ofte som jeg har behov for (det er ikke snakk om flere ganger daglig, men 3-4 ganger i uka når forholdet enda er ganske nytt hadde vært ganske så greit, pluss at han kunne fokusere mer på min nytelse slik at jeg slapp å ordne det selv en annen gang).

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke ha sex 3-4 ganger i uken, det er altfor mye for meg. Her er en gang i uken, noen ganger to mer enn nok, og det har bare med min sex-apetitt å gjøre, absolutt ikke med at jeg ikke synes mannen min er attraktiv!

 

Jeg har vært så heldig å finne en partner med omtrent samme sex-apetitt som meg da, vi er begge fornøyde med ca 1 gang i uken.

 

Problemet hos dere er nok ikke at han ikke synes du er sexy, men at han rett og slett ikke har samme apetitt som deg. Det er forskjell på mennesker der og du har funnet deg en mann som er i "utakt" med dine behov. Du kan ikke forvente at han skal ha sex når han ikke har noe ønske eller behov for det, så dette er et problem du nok bare er nødt til å leve med i forholdet til denne mannen. Han har ikke like sterk libido som deg, så enkelt/vanskelig er det...

 

At han har større fokus på egen enn din nytelse under akten er noe det går an å jobbe med da, det er ren egoisme og der kan du faktisk forvente og forlange noe mer. En person som er god i sengen har gjerne større fokus på partnerens nytelse enn sin egen.

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke ha sex 3-4 ganger i uken, det er altfor mye for meg. Her er en gang i uken, noen ganger to mer enn nok, og det har bare med min sex-apetitt å gjøre, absolutt ikke med at jeg ikke synes mannen min er attraktiv! Jeg har vært så heldig å finne en partner med omtrent samme sex-apetitt som meg da, vi er begge fornøyde med ca 1 gang i uken. Problemet hos dere er nok ikke at han ikke synes du er sexy, men at han rett og slett ikke har samme apetitt som deg. Det er forskjell på mennesker der og du har funnet deg en mann som er i "utakt" med dine behov. Du kan ikke forvente at han skal ha sex når han ikke har noe ønske eller behov for det, så dette er et problem du nok bare er nødt til å leve med i forholdet til denne mannen. Han har ikke like sterk libido som deg, så enkelt/vanskelig er det... At han har større fokus på egen enn din nytelse under akten er noe det går an å jobbe med da, det er ren egoisme og der kan du faktisk forvente og forlange noe mer. En person som er god i sengen har gjerne større fokus på partnerens nytelse enn sin egen.

 

Det er greit at han har mindre sexlyst, men da må han si det og ikke komme med unnskyldninger som vondt i hodet, spennende film på tv osv for å ikke ha sex. Det som forbauser meg at hvis jeg ikke tar initiativ, så blir det ikke sex i det hele tatt. Ville tro at man hadde da lyst til å ta på sin partner, tafse litt på ham/henne, gi ham/henne erotiske kjærtegn i ny og ne, og ikke bare oppføre seg som venner, særlig når forholdet er relativt nytt og man bør fortsatt være forelsket?

 

HI

[Anonym bruker]

Mye personlighet i dette også, jeg er ikke komfortabel med å fly å tafse, hinte om sex osv, det er rett og slett ikke sånn jeg er.

 

Jeg kan vise mannen min at jeg er glad i han på mange måter, kan kose og klemme, fortelle de osv, men jeg flyr ikke å tafser på måter som hinter om sex. Mannen min har heldigvis blitt godt nok kjent med meg til å vite at jeg gjerne har sex med han selv om jeg ikke tar noe særlig initiativ selv. Jeg virker overhodet ikke sjenert i væremåten min ellers, men når det kommer til sex er jeg faktisk veldig sjenert. Selv sammen med mannen jeg har vært sammen med i 15 år.

 

Kanskje mannen din ligner på meg? Er vel ikke bare bare for en mann å innrømme at dama har mye større sex-apetitt enn han selv heller?

[Anonym bruker]

Mye personlighet i dette også, jeg er ikke komfortabel med å fly å tafse, hinte om sex osv, det er rett og slett ikke sånn jeg er. Jeg kan vise mannen min at jeg er glad i han på mange måter, kan kose og klemme, fortelle de osv, men jeg flyr ikke å tafser på måter som hinter om sex. Mannen min har heldigvis blitt godt nok kjent med meg til å vite at jeg gjerne har sex med han selv om jeg ikke tar noe særlig initiativ selv. Jeg virker overhodet ikke sjenert i væremåten min ellers, men når det kommer til sex er jeg faktisk veldig sjenert. Selv sammen med mannen jeg har vært sammen med i 15 år. Kanskje mannen din ligner på meg? Er vel ikke bare bare for en mann å innrømme at dama har mye større sex-apetitt enn han selv heller?

 

Det kan hende, men jeg synes faktisk at han bør være ærlig om at han har lite sexlyst eller er aseksuell, slik at jeg kan slå meg til ro med det. Jeg har fortalt ham før at jeg hadde samboer som avviste meg, og samtidig hadde masse sex med andre damer, og at jeg takler avvisning uten troverdig forklaring ganske dårlig og at det går på selvtilliten løs. Så jeg ville tro at han burde kanskje forklare at det ikke er meg feilen er hos, men at han faktisk har lite sexlyst. For når man får en unnskyldning som man nesten 100% vet ikke stemmer, begynner man å tro at det er feil ved en selv.

 

Det at jeg ikke blir tilfredsstilt grunner seg i at han nesten ikke tar på meg under sexen heller, og bruker nesten ikke hendene, så jeg begynner faktisk å tro at han synes jeg er ekkel å ta på, men at han er glad i meg og har sex med meg noen ganger når jeg hinter sterkt til det for å gjøre meg glad og vise sin kjærlighet.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Her har vi samme problemet, bare omvendt! Her er det mannen som forventer seg 3-4 ganger i uken og jeg er fornøyd med 1 gang i uken.

Jeg tror det handler om personlighet, jeg liker ikke å klå og tafse og synes det er masete når partneren min klår på meg for å hinte om sex. Det gir meg faktisk MINDRE lyst på sex!

Jeg liker at sex skjer spontant uten for mye mas og tjas.. hvis sexen starter med at jeg gir etter for klengingen blir det bare sex for hans skyld.

Min personlige mening er at se 3-4 ganger i uken er i overkant mye å forvente av partneren. Er ikke alle som har et så stort behov.

[Anonym bruker]

Her har vi samme problemet, bare omvendt! Her er det mannen som forventer seg 3-4 ganger i uken og jeg er fornøyd med 1 gang i uken. Jeg tror det handler om personlighet, jeg liker ikke å klå og tafse og synes det er masete når partneren min klår på meg for å hinte om sex. Det gir meg faktisk MINDRE lyst på sex! Jeg liker at sex skjer spontant uten for mye mas og tjas.. hvis sexen starter med at jeg gir etter for klengingen blir det bare sex for hans skyld. Min personlige mening er at se 3-4 ganger i uken er i overkant mye å forvente av partneren. Er ikke alle som har et så stort behov.

 

Jeg forventer overhode ingenting, og maser heller ikke. Men det må da være lov for meg å hinte til sex i ny og ne, eller mener du da at det er kun mannen i vårt forhold som har lov til slik? Det er slik at jeg tar initiativ en til to ganger i uka, og blir avvist i 80% av tilfeller. Han har ikke tatt initiativ en eneste gang det siste året. Og han har heller ikke gitt meg en forklaring på det som skjer som jeg velger å stole på (har man vondt i hodet hver uke i over 1 år så kommer man seg jammen til legen).

 

Jeg maser heller ikke om at det er for lite sex, eller klager over at han ikke ser meg, ikke tar på meg. Jeg har tatt det opp cirka en gang annenhver måned i det siste året, og sagt at jeg synes det har vært litt lite "action" i det siste, spurt om noe plager ham helsemessig, jobbmessig, om han synes jeg burde sminke meg mer osv. Uten å få ordentlig svar på det.

 

HI

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Her er også situasjonen omvendt, at han ønsker flere ganger i uken og for meg holder det absolutt med 1. Har ingenting å gjøre med at jeg finner ham lite attraktiv e.l, men jeg har bare ikke behov for mer. Vi er alle utstyrt med en seksualfrift, noen i stor grad, andre i mindre grad. Og det er ikke så enkelt å styre.

 

Jeg har tenkt at det ikke er helt rettferdig at det kun er mitt behov som skal styre hvor mye sex vi skal ha. Det mest rettferdige ville være å "møtes" på midten. Jeg har også tenkt at jeg også kan ta initiativet. Vel, det første problemet er at jeg aldri får anledningen til å ta initiativ, for det er han veldig flink på selv, hehe. Og det andre problemet er at selv om jeg er med på å ha sex mer enn en gang i uken, så funker det ikke. Jeg klarer ikke å styre driften min, og sexen blir mer som et pliktløp der jeg ikke klarer å bli engasjert i det hele tatt. Og da blir det slik at hver gang blir et ork, og ikke fullt av lyst og nytelse slik det skal være. Med sex en gang i uken så kommer behovet, og da blir det en vellykket opplevelse både for ham og meg. Flere ganger i uken; not so much......

[Anonym bruker]

Her er også situasjonen omvendt, at han ønsker flere ganger i uken og for meg holder det absolutt med 1. Har ingenting å gjøre med at jeg finner ham lite attraktiv e.l, men jeg har bare ikke behov for mer. Vi er alle utstyrt med en seksualfrift, noen i stor grad, andre i mindre grad. Og det er ikke så enkelt å styre. Jeg har tenkt at det ikke er helt rettferdig at det kun er mitt behov som skal styre hvor mye sex vi skal ha. Det mest rettferdige ville være å "møtes" på midten. Jeg har også tenkt at jeg også kan ta initiativet. Vel, det første problemet er at jeg aldri får anledningen til å ta initiativ, for det er han veldig flink på selv, hehe. Og det andre problemet er at selv om jeg er med på å ha sex mer enn en gang i uken, så funker det ikke. Jeg klarer ikke å styre driften min, og sexen blir mer som et pliktløp der jeg ikke klarer å bli engasjert i det hele tatt. Og da blir det slik at hver gang blir et ork, og ikke fullt av lyst og nytelse slik det skal være. Med sex en gang i uken så kommer behovet, og da blir det en vellykket opplevelse både for ham og meg. Flere ganger i uken; not so much......

 

Takk for svar. Så bra at du vil ta hensyn til mannen, samtidig som du passer på å ivareta din egen seksuelle integritet En gang i uka høres da ganske greit ut, her er det snakk om at jeg må virkelig jobbe for å få ham tent, og det ender som oftest med avvisning (ca 8 av 10 ganger).

 

Det som er slitsomt i mitt forhold, er at jeg har prøvd å la være å ta initiativet og da går det 4-5 UKER før man har sex, når han endelig gidder å ta initiativet. Så hadde det vært opp til ham, hadde vi nesten ikke hatt sex i det hele tatt. Det er snakk om en ung mann i slutten av 20.årene som trener, tar vare på seg selv, er opptatt av kosthold og kropp. Det som også får meg til å tvile, er at han sier aldri at jeg er sexy, at han har lyst på meg, at jeg er attraktiv. Samtidig som han virker stolt av meg når han treffer sine venner og jeg er med.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Ingen flere på forumet med lignende problemer?

[Anonym bruker]

Send ham til meg, han høres perfekt ut

[Anonym bruker]

Send ham til meg, han høres perfekt ut

 

Tror nok jeg beholder ham selv , tenkte bare at noen kanskje hadde løsninger på problemet slik at forholdet vårt ble enda bedre

 

HI

[Anonym bruker]

Til HI:

 

Jeg er enig med deg! Når hverdagen går på skinner og overskuddet er der, er det uvanlig at en mann (eller en kvinne!) ønsker sex så sjelden. Spesielt i et ganske nytt forhold. Når man har vært sammen lenge hopper man jo ikke akkurat på hverandre bare man ser en flik av bar hud, men i starten er det vel vanlig at man har lyst på partneren sin ganske ofte?

 

Ikke at jeg har noen gode råd; jeg har bare hatt tre partnere, alle over lengre tid. Min første samboer og jeg var sammen i sju år og bodde sammen ide fem siste. Vi hadde sex nesten hver dag frem til de siste månedene. Det var først da forholdet begynte å skrante og nærheten mellom oss forsvant at sex'en dabbet av. For meg er sex en måte å bygge nærhet og få bekreftelse på at kjæresten ønsker å være nær meg. Når det ikke tas initiativ til sex, eller jeg blir avvist, føler jeg meg fort ...tja... tilsidesatt? mindre verdt? uattraktiv? Det er ikke ålreit å få en kald skulder så ofte - det bygger avstand til partneren, synes jeg.

 

Med partner nummer to funket sex'en, vi var bare for forskjellige ellers.

 

Parter nummer tre, min nåværende samboer, nyter nok ikke alltid godt av at jeg har hatt høy frekvens med tidligere partnere. Vi er mer voksne nå, med små barn, begge driver egne bedrifter, hverdagene strekker ikke til. Så da er det nok urettferdig å sammenlikne ham med en "gutt" på 22 som var klar hele tiden, som kunne stivne inni meg rett etter å ha kommet både en og to ganger... Akkurat det siste der savner jeg litt -- ikke fordi jeg ikke blir tilfredsstilt av mannen min nå, men den der opphisselsen som liksom ikke kunne tøyles. Nå er det en gang, og det er ikke snakk om at junior vil i giv akt igjen etter en utløsning. Iblant føler jeg vel et stikk av at han ikke tenner nok på meg; jeg husker hvordan det var for femten år siden med en annen partner, og jeg sammenlikner.

 

Min samboer og jeg har bodd sammen i fire år nå. Vi har fortsatt sex flere ganger i uken. Men oftere og oftere blir det raskt gjennomført; han kommer, men ikke jeg. Iblant føler jeg meg litt snytt, kan du si. Andre ganger er alt supert. Men jeg SIER jo ikke alltid til ham alt jeg tenker. Her også blir det jo bare bruddstykker.

 

Du må tenke over, da, hvordan han oppfatter deg. Når du blir avvist fire av fem ganger, men allikevel har sex to-tre ganger i måneden, betyr det jo at du prøver deg sånn annenhver dag? Kanskje han føler at du er for pågående? Kankje han har negative erfaringer med sex fra tidligere forhold eller fra barndommen? Kanskje det er noe spesielt han tenner på, en eller annen fetisj du kunne ...ehh... hjelpe ham med? Kunne dere begge ha nytte av parterapi i noen form, hvor dere får snakket ut om forventninger til parforholdet med en utenforstående? Hvis dere snakker sammen på egenhånd, er det kanskje viktig å hjelpe egoet hans med å fortelle om alle de tingene du synes er bra ved forholdet og ham, før du "angriper" ham med poblemene?

 

Bare noen tanker... Lykke til!