Flere som har dårlig forhold til søsken?

[laracroft]

Er det tabu og ha dårlig søsken-forhold? Jeg har en dominerende storesøster og jeg klarer ikke la henne ha "overtaket" lenger. Dette skaper misnøye fra hennes side, og hun er klar over dette.

Har funnet ut at hun blir sjalu hvis jeg får "for mye" oppmerksomhet fra andre familiemedlemmer osv. Hun vil være den som skal være best likt, smartest og som vet best av oss to...

Jeg er 36 år, hun 41.

Hun har tatt feil av ting mange ganger ( det er menneskelig og helt normalt) , men dette innser hun ikke.

Den "storesøster-følelsen" av å være eldst og smartest er noe som er veldig viktig for henne. Hun har veldig lett for å påvirke andre i familien (tanter, onkler osv.) til å tro det samme som henne, og at min mening ikke er så viktig.

 

Flere "lillesøstre" der ute som har det som meg?

 

NB Skal sies at jeg har drevet mye med selvutvikling, både for egen del og utdanningen min. Ingen i familien eller svigerfamilien synes noe særlig om dette - DESSVERRE.

[Anonym bruker]

Er det tabu og ha dårlig søsken-forhold? Jeg har en dominerende storesøster og jeg klarer ikke la henne ha "overtaket" lenger. Dette skaper misnøye fra hennes side, og hun er klar over dette. Har funnet ut at hun blir sjalu hvis jeg får "for mye" oppmerksomhet fra andre familiemedlemmer osv. Hun vil være den som skal være best likt, smartest og som vet best av oss to... Jeg er 36 år, hun 41. Hun har tatt feil av ting mange ganger ( det er menneskelig og helt normalt) , men dette innser hun ikke. Den "storesøster-følelsen" av å være eldst og smartest er noe som er veldig viktig for henne. Hun har veldig lett for å påvirke andre i familien (tanter, onkler osv.) til å tro det samme som henne, og at min mening ikke er så viktig. Flere "lillesøstre" der ute som har det som meg? NB Skal sies at jeg har drevet mye med selvutvikling, både for egen del og utdanningen min. Ingen i familien eller svigerfamilien synes noe særlig om dette - DESSVERRE.

 

Jeg har et godt forhold til lillesøsteren min og jeg er veldig "storesøster" men det ergrer meg ofte at hun ikke bli ordentligg voksen, at hun fortsatt forventer at foreldre og andre skal stille opp for henne til enhver tid, at det er naturlig å stikke innom for å få penger hver gang lommeboka er borte, at hun forvnter at vi kan være barnevakt når hun har glemt å ordne med det og de skal på fest ol. Jeg er veldig glad i henne, men småsøsken er ofte borskjemte på oppmerksomhet og har ofte ikke lært å ta ansvar for ting på samme mte som eldre søsken.

 

Hvilken nytte har du av selvutviklingen om menneskene rundt deg ikke liker den du har utviklet deg til foresten?

[laracroft]

Er det tabu og ha dårlig søsken-forhold? Jeg har en dominerende storesøster og jeg klarer ikke la henne ha "overtaket" lenger. Dette skaper misnøye fra hennes side, og hun er klar over dette. Har funnet ut at hun blir sjalu hvis jeg får "for mye" oppmerksomhet fra andre familiemedlemmer osv. Hun vil være den som skal være best likt, smartest og som vet best av oss to... Jeg er 36 år, hun 41. Hun har tatt feil av ting mange ganger ( det er menneskelig og helt normalt) , men dette innser hun ikke. Den "storesøster-følelsen" av å være eldst og smartest er noe som er veldig viktig for henne. Hun har veldig lett for å påvirke andre i familien (tanter, onkler osv.) til å tro det samme som henne, og at min mening ikke er så viktig. Flere "lillesøstre" der ute som har det som meg? NB Skal sies at jeg har drevet mye med selvutvikling, både for egen del og utdanningen min. Ingen i familien eller svigerfamilien synes noe særlig om dette - DESSVERRE.

Jeg har et godt forhold til lillesøsteren min og jeg er veldig "storesøster" men det ergrer meg ofte at hun ikke bli ordentligg voksen, at hun fortsatt forventer at foreldre og andre skal stille opp for henne til enhver tid, at det er naturlig å stikke innom for å få penger hver gang lommeboka er borte, at hun forvnter at vi kan være barnevakt når hun har glemt å ordne med det og de skal på fest ol. Jeg er veldig glad i henne, men småsøsken er ofte borskjemte på oppmerksomhet og har ofte ikke lært å ta ansvar for ting på samme mte som eldre søsken. Hvilken nytte har du av selvutviklingen om menneskene rundt deg ikke liker den du har utviklet deg til foresten?

 

 

Takk for svar. Det du beskriver som storesøster, er veldig typisk og det synes jeg er veldig feil innstilling. Lillesøsteren din er vel en voksen person på lik linje som deg, og om hun har litt annen måte å gjøre ting på, så er ikke det din sak vet du. Om hun ønsker deg som barnevakt, så er vel det bare positivt for din del? Det er jo lov å spørre, du velger jo selv, ingen som kan tvinge deg.

Det er dette jeg savner fra min storesøster, likestilling og respekt, ikke at hun skal irritere seg over meg. Jeg har opplevd ting som hun ikke har opplevd og motsatt, det er ikke hun som skal belære meg, men vi kan dele erfaringer på lik linje.

Alle har vi våre vaner og laster, men selv om man er søsken betyr da ikke det at vi ikke skal respektere hverandre.

 

Selvutviklingen min gjør at jeg får mye mer tro på meg selv og mine følelser, og klarer å si ifra når jeg blir trakassert, med bedre samvittighet enn før. Jeg er nok en sterk personlighet, men er ikke dominerende eller oppmeksomhetssøkende, men ønsker kun å bli sett som voksen og ikke foralltid "lille lillesøster".

I utdanningen min kan jeg hjelpe andre til å "finne seg selv" og dette er for meg veldig berikende. Jeg har nok blitt undervurdert, det har vel vært mest behagelig for mange, og nå tar jeg meg selv 100 % seriøst, det er det som er grunnlaget for alt annet i livet, man må begynne med seg selv.

[**¤¤**]

Hei HI

 

Da jeg leste innlegget ditt var som å lese om mitt forhold til meg og min søster. Det rare er at du (HI og din søster) er omtrent på samme alder som meg og min søster. Bare at dere er 1 år eldre enn oss. Jeg har dårlig forhold til min søster. Hun tror akkurat som din søster, en bedreviter og at hun kan hersker over meg så mye hun vil. Vi har ikke noe kontakt i dag, og det er jeg glad for. Da jeg føler at hun koser seg når jeg gjør noe feil eller har dummet meg ut.

 

Jeg har også drevet med selvutviklig og driver fortsatt med det av og til, men bare på hobby basis. Jeg føler også som sånn deg at selvutvikling har hjulpet meg mye. Jeg har blitt sterkere og står mer får mine egne meninger. Tør å gjøre feil uten å føler meg dum, og akkurat som deg har jeg også blitt undervurdert av søsteren min, og nå som jeg tør å si fra til henne er hun sur. Men sånne folk som ikke kan resepktere andre enn seg selv, har jeg ikke brukt får i livet mitt.

 

ønsker deg lykke til videre med livet og selvutvikling.

[Anonym bruker]

Er det tabu og ha dårlig søsken-forhold? Jeg har en dominerende storesøster og jeg klarer ikke la henne ha "overtaket" lenger. Dette skaper misnøye fra hennes side, og hun er klar over dette. Har funnet ut at hun blir sjalu hvis jeg får "for mye" oppmerksomhet fra andre familiemedlemmer osv. Hun vil være den som skal være best likt, smartest og som vet best av oss to... Jeg er 36 år, hun 41. Hun har tatt feil av ting mange ganger ( det er menneskelig og helt normalt) , men dette innser hun ikke. Den "storesøster-følelsen" av å være eldst og smartest er noe som er veldig viktig for henne. Hun har veldig lett for å påvirke andre i familien (tanter, onkler osv.) til å tro det samme som henne, og at min mening ikke er så viktig. Flere "lillesøstre" der ute som har det som meg? NB Skal sies at jeg har drevet mye med selvutvikling, både for egen del og utdanningen min. Ingen i familien eller svigerfamilien synes noe særlig om dette - DESSVERRE.

Jeg har et godt forhold til lillesøsteren min og jeg er veldig "storesøster" men det ergrer meg ofte at hun ikke bli ordentligg voksen, at hun fortsatt forventer at foreldre og andre skal stille opp for henne til enhver tid, at det er naturlig å stikke innom for å få penger hver gang lommeboka er borte, at hun forvnter at vi kan være barnevakt når hun har glemt å ordne med det og de skal på fest ol. Jeg er veldig glad i henne, men småsøsken er ofte borskjemte på oppmerksomhet og har ofte ikke lært å ta ansvar for ting på samme mte som eldre søsken. Hvilken nytte har du av selvutviklingen om menneskene rundt deg ikke liker den du har utviklet deg til foresten?

Takk for svar. Det du beskriver som storesøster, er veldig typisk og det synes jeg er veldig feil innstilling. Lillesøsteren din er vel en voksen person på lik linje som deg, og om hun har litt annen måte å gjøre ting på, så er ikke det din sak vet du. Om hun ønsker deg som barnevakt, så er vel det bare positivt for din del? Det er jo lov å spørre, du velger jo selv, ingen som kan tvinge deg. Det er dette jeg savner fra min storesøster, likestilling og respekt, ikke at hun skal irritere seg over meg. Jeg har opplevd ting som hun ikke har opplevd og motsatt, det er ikke hun som skal belære meg, men vi kan dele erfaringer på lik linje. Alle har vi våre vaner og laster, men selv om man er søsken betyr da ikke det at vi ikke skal respektere hverandre. Selvutviklingen min gjør at jeg får mye mer tro på meg selv og mine følelser, og klarer å si ifra når jeg blir trakassert, med bedre samvittighet enn før. Jeg er nok en sterk personlighet, men er ikke dominerende eller oppmeksomhetssøkende, men ønsker kun å bli sett som voksen og ikke foralltid "lille lillesøster". I utdanningen min kan jeg hjelpe andre til å "finne seg selv" og dette er for meg veldig berikende. Jeg har nok blitt undervurdert, det har vel vært mest behagelig for mange, og nå tar jeg meg selv 100 % seriøst, det er det som er grunnlaget for alt annet i livet, man må begynne med seg selv.

 

Selvfølgelig er min lillesøster en voksen person. Slik jeg ser det er hun selv den eneste som ikke har forstått det. Hun har en voldsom forventning om at andre kommer til å ordne opp for henne, og det gjør folk oftest også. Vi har snakket mye om forholdet mellom oss og ledd mye av hvilke roller vi tar i forhold til herandre. Som et lite eksempel så skjer det for eksempel helt automatisk at hun gir meg og jeg tar fult ansvar for utstyr, løypevalg ol om vi er på tur. Det skjer selv om hun er den av oss som er utdannet innen friluftsliv. Hun underviser i orientering og friluftsliv. Likevell forventer hun at det er jeg som ordner slikt hvis vi er sammen.

 

Jeg tror sjelden slike ting skyldes bare at storesøster er en verlegen bedreviter. Det er nok mer vanlig at det dreier seg om hvordan man er oppdratt og at det er begges "feil" om man ikke klarer å utvikle forholdet. Dette er noe du ser blant veldig mange søsken. Snakk åpent med søsteren din. Hør hennes versjon. Jeg kan love det at det er ikke enklere å være storesøter til en typisk lillesøster enn det er å være lillesøsteren til en typisk storesøster.