Har en litt dårlig dag i dag jeg..

[Anonym bruker]

Jeg har igjen 9 uker til termin og går hjemme med en unge på ett år. Er sykmeldt pga bekkenløsning (og ettåringen er uten barnehageplass.)

Vi bor i et rekkehus med kjeller, 1. og 2. etasje.. to bad, to stuer, kjøkken, tre soverom osv..

Jeg tar apotekteknikerfaget via OPK (nettstudie), og avtalte med mannen min at hvis jeg skal klare dette i tillegg til å være mamma til to små uten barnehageplass, må han hjelpe til mer hjemme..

...men han er allergisk mot vaskekluten tror jeg. Hver kveld må jeg mase på han for å få han til å hjelpe til hjemme..

 

Han har en vanlig type "kontorjobb", med høy stressfaktor, mange kunder og høyt press, vanlig 8-timers dag. På ettermiddagene sitter han i sofan og spiller angry birds eller bowling på mobilen, spiller kinect eller ser tv.

Jeg lager som regel middag, han tar grøting og legging av ettåringen annahver kveld + står opp med han den ene helgedagen i uka..

 

Jeg rydder opp etter de er ferdig med grøtinga, og rydder opp etter middagen, etter frokost, generelt alt som har med kjøkkenet og gjøre (fordi han hater å rydde på kjøkkenet).

Han legger fra seg nøkler, lommebok og papirer (regninger osv) over alt som jeg rydder opp i.

 

Jeg forbereder og legger klart kvelden før slik at han, jeg og ettåringen slipper unødvendig med stress om morgenen.. aldri noe "takk", aldri noe "så flink du er" uten at jeg har mer eller mindre bedt om å få høre det.. føles det som.

 

Han ordner stort sett alt det økonomiske, men vil jeg skal involvere meg mer der.. men da gjør jeg alt her føles det som. Hus, hjem, måker snø, rydder, vasker, ordner med klær, sjekker at ungen og bebin i magen har alt de trenger av utstyr og klær, sjekker ut tilbud og handler inn mat..

 

Jeg er så sliten og lei, jeg sover dårlig om natta pga graviditeten.. ååh.. jaja.. godt å få det ut hvertfall..

[1 fra før og 1 på vei <3]

Har bare en ting og si, stakkars deg!! Hadde jeg vært deg hadde jeg forlangt mer av mannen min, å gå hjemme med ett barn er en heldagsjobb i seg selv og attpåtil være gravid. Når du er gravid så trenger du hvile, det er ikke bra for hverken deg eller den lille i magen det du holder på med. Det ville jeg forklart til mannen min hvis jeg var deg. Han må også dra SIN del av lasset.

[Netti***]

Du må nok sette foten hardt ned. Bor man på luksushotell så er det klart man trives med det.

Spis middag før han kommer hjem, sørg for at det ikke finnes rester. Ikke vask klærne hans og la alt han rører stå urørt til han selv rydder det på plass.

 

Menn skjønner ikke hva de har før det blir borte foran øynene deres.

[Anonym bruker]

Herregud, du lever mitt liv!!

Hva er det egentlig med enkelte mannfolk? Gjorde det samme selv jeg, la frem alt av klær, ordnet opp ting hjemme, å var den som fikk ting til å gå rundt hjemme.

Uten noe som helst takk, jeg ble tatt som en selvfølge, å det gikk meg på nervene til slutt!!!

Jeg sa i fra, mange ganger. Men alt ble bare tatt i mot som mas fra min side.

Jeg er sikker på at du føler det samme som jeg gjorde, følte at han aldri forsto egentlig alt jeg gjordet hjemme. Hvordan det er å få ting til å gå rundt med å handle, ta seg av barn, hus og hjem.

Hvor var samholdet? Hjelpen i fra både mor og far?

Jeg var sååå sliten til slutt, værre ble det etter barn nr 2 kom.

Selv om jeg hadde sovet 1 time på natta, så var jeg oppe til barna på morgenen, mens jeg lot han få sove. Jeg laget middagen de ettermiddagene jeg var utslitt, mens han satt i sofaen.

En venninne sa til meg: Du er klar over at du ikke har 2 barn, men 3??

I dag bor jeg for meg selv etter mange år med barnefar, jeg fikk en dag nok! Prøvde å prate, prøvde å nå inn. Men alt endte med mas fra min side, og sure miner på gubben.

 

Jeg syns at du ER involvert i det økonomiske, du handler, sjekker tilbud å får ting hjemme til å gå rundt!

 

Så, mitt poeng er: Snakk sammen, la han få vite hvor sliten du er. la han forstå at du også trenger hjelp selv om du er hjemme.

Virker ikke det, så prøv å reis bort til familie i en uke, la han være hjemme alene med barnet, å ordne alt selv.

Så kanskje han setter mer pris på deg når du kommer hjem. :-)

 

Håper du klarer å si i fra, så du får en bedre hverdag.

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for forståelse

Jeg sendte han ei melding på jobb og forklarte at jeg hadde det veldig dårlig akkurat nå, og at han burde behandle meg deretter...i den forstand at han må ta vare på meg også.

Han fikk ordnet sånn at han har en fridag i uka fram til termin og det hjelper masse, han har også tilbudt seg å stå opp med 1-åringen de dagene han ikke skal på jobb eller begynner senere..

 

å lage middag bare til meg selv synes jeg blir smålig, så det er ikke aktuelt.. selv om det er fristende ;-)

[2 hjertegull :)]

Synes det er kjempefint det han har fått til med jobben, men jeg er fremdeles enig med hun som sier at du skal la alle hans ting være.. Dersom det er smålig å lage middag bare til deg, så lag til han åsså, men la han varme den opp selv..

La klærne hans være, så får han sjokk når de ikke ligger i skapet, og da sier du; jeg rakk det ikke! og så kan du ramse opp alt det andre du faktisk har gjort!

 

Jeg venter nummer to, jeg nå. Har en mann som jobber borte fra mandagsmorgen til torsdagskvelden. Han kan finne på å gnåle litt, men han tar all klæsvask! Jeg kan brette og legge på plass. Han lager middag hvis jeg ber han om det når han er hjemme. Han steller og legger vår 3,5 åring når han er hjemme, og står opp med henne dagen etterpå. Før hadde vi en dag hver i helga, men nå tar han gjerne begge; fordi jeg er gravid! Han skjønner at jeg er i dårlig form! Likevel er ikke jeg fornøyd! Skulle hatt han mer hjemme..