Hva gjør jeg nå....?

[Anonym bruker]

Jeg beklager ENDA engang før at jeg skriver her inne. Men jeg må bare, jeg vet ikke om hvor andre steder jeg kan få råd.. og håper dere har forståelse før det.

Jeg er tenåringen som flere ganger har skrevet om at foreldrene mine har problemer, og jeg fikk sendt en anonym bekymringsmelding, ang meg og min søster.

 

Moren min gidder ikke mer nå, og vil ha faren min ut av huset. Det vil jeg også forsåvidt. Men jeg vet alt faller så mye på meg da.

Moren min sover IKKE alene, og da blir jeg nok sittende lenge oppe med henne om nettene før så å ha henne på rommet mitt, det kan være greit noen dager, men ikke over en lengre periode da jeg sliter veldig selv nå denne perioden..

 

Hvordan skal vi klare oss på bare moren min sin inntekt? Hvordan? Hun sier at uansett hva jeg har lest på nett og andre steder, så er det oppskrytt.. Hun vil ikke få hjelp... Sier hun.

 

Jeg er også redd for faren min nå, hvor skal han sove? Hvordan har han det? Er han psykisk syk og ikke kan noe for oppførselen sin? Hva tenker han? Hater han meg? Hater han oss? Nei, jeg klarer bare ikke se før meg han alene. Jeg syns det er tomt uten han på en måte, han har jo alltid vært her, men oppfører seg på en feil måte..

 

Har jeg gjort feil? Jeg har så skyldfølelse.. Og det å ønske min egen far vekk her ifra, er egentlig noe helt forferdelig...

 

Det er også vanskelig for meg da moren min vil ha meg til å bli med å ta avgjørelser som står mellom de to, at jeg liksom må være en av de voksne, og være med å bestemme.. Jeg vil ikke være med å ha et ord i om han burde flytte... Eller andre slike ting... :/

[MamaLadyBug]

Jeg kjenner at jeg blir litt sint på moren din jeg da.... Hun skal ikke pålegge deg ansvar og å ta avgjørelser som hun som mor bør ta alene; avgjørelser som er til det beste for hennes barn.

 

Det er din mor, og hun alene, som må ta den avgjørelsen. Hun kan ikke be deg om å være den som bestemmer om din far skal bes flytte eller ei. Hun må ta tak i seg selv og innse hva som er det beste for barna sine. Når man velger å få barn så må man sette disse først. Ja, foreldre har også rett til å være lykkelige men ikke på bekostning av barn som enda er avhengig av sine foreldre.

 

Ang. det å få hjelp av NAV o.l er noe hun bør sjekke ut. Ikke bare bestemme seg for at hun ikke får hjelp uten å sjekke først. Det er plenty av hjelp å få, om ikke penger så kan man få rådgivning slik at man lærer å forvalte de pengene man har på best mulig måte. Dersom inntekten hennes tilsier at hun ikke vil ha råd til å sørge for seg selv og barna så får hun hjelp. Hun må kanskje ta noen tiltak selv dersom det lar seg gjøre men hjelp har hun krav på selv om hun er godt voksen.

 

Faren din hater deg ikke. Kanskje han ikke ser situasjonen klart og kanskje han vil klandre deg, men hate deg tviler jeg på at han noen gang vil gjøre.

 

Det virker som om foreldrene dine er to trøblete mennesker som aldri burde hatt barn sammen. De fungerer ikke som foreldre. Kanskje med en annen partner, en som får det beste frem i dem, men ikke hverandre.

 

Jeg tror begge dine foreldre har kommet i en ond sirkel hvor de bare ser egne behov og egne følelser og ikke barnas. De trenger hjelp. Nå er det vanskelig å be mennesker som ikke har nok selvinnsikt til å se at her må det tung skyts til, veldig vanskelig. Men du må bare være den sterke jenta du er og vite at det kommer til å ordne seg!!! Du må fortsette å kjempe for egne rettigheter og en dag vil det løse seg for deg. Jeg synes det er veldig trist at du og mange andre er i denne situasjonen. Ingen barn skal måtte kjempe så hardt for å ha en normal hverdag. En god oppvekst og et verdig liv er ikke alle forunt og det er tungt å vite.

 

Jeg vet ikke mer hva jeg kan skrive... Kan bare råde deg til å fortsette å kjempe. Med alt du har! Og bruk gjerne barnevernet. Meld fra igjen og igjen!!!

 

Tenker på deg og dine i natten. Og stor, varm klem sendes til deg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig, det er hu som burde bestemmer det der, ikke jeg. Kjenner jeg blir sliten av det..

 

Jeg sitter å tenker på at om faren min fortsatt skal bo her, må de gjøre noe, få hjelp med alkoholen, og famillieterapi eller noe slikt..

Men jeg har hørt den regla såpass mange gnager at jeg begynner å bli lei :s

Jeg sa idag at jeg og søstra mi kan ikke fortsette å leve slikt lengre, det ødelegger oss..

 

Så kan jo ikke jeg bare gå til legen før å få hjelp før min egen psyke pga at jeg kan skape så mye annet trøbbel for famillien min, og lurer på hvordan det vil bli utover om jeg ikke får hjel til å takle ting her, jeg må også få pratet ut skikkelig med noen, og ihvertfall om ting jeg tror jeg hører, noen banker på døra, og jeg blir helt tullrusk av ting som har skjedd..

jeg har klart å holde det inn i meg så mange år, men det har dessverre toppet seg før meg..

 

Nå har det blitt meldt ifra to ganger, men foreldrene mine fortalte til bv at meldingen dreier seg om at jeg bare skal skape tull, altså, alt jeg har sagt er bare tull i følge de. og om bv trur på det, er vel løpet kjørt?

 

Takk!

[2 hjertegull :)]

Når barn melder fra selv, er det desto større grunn til bekymring. Synes virkelig du kan gå til legen for å få hjelp med din egen psyke, før du går helt på tverke. Det finnes jo også noen telefoner du kan ringe. Vet ikke hvor du bor, men noen har sikkert landsdekkende nummer. Kirkens Nødhjelp - du trenger ikke være kristen. Der finnes fler for ungdom, men kommer ikke på i farta.

 

Ring legen i morgen og be om en ø-hjelpstime. Du må få hjelp, du kan ikke takle alt alene, og når din mor ikke er den voksne av dere, må du gjøre det selv, men du har krav på hjelp!

 

Masse lykke til, tenker på dere

[Anonym bruker]

Jo, det er jo sant. Men litt dumt å måtte lese at foreldrene mine vil tro at jeg juger om noe så alvorlig..

Ja, men aner ikke hvilken lege jeg har, moren min har byttet, og hun trenger vel vite en grunn til at jeg drar til legen..

 

Telefoner klarer jeg ikke prate i om ting som har skjedd, så må helst prate med noe over nett eller noe..

 

Takk for det!

[2 hjertegull :)]

Hvor gammel er du? Du skriver bare "tenåringen".. Ring til legesentret der dere hadde forrige fastlege og spør der.. Hun trenger ikke vite noe om hvorfor du drar til legen om du er over 16, tror jeg. Dersom du er under 16 kan det hende hun får vite om det. Uansett har leger opplysningsplikt til foreldre, men da har du jo allerede vært der, og forhåpentligvis fått den starthjelpen som behøves. Dersom hjulene allerede er satt i sving mener jeg.

 

Det er fryktelig trasig at de skal tro du lyver.. Men uansett om hun tror du lyver så må hun jo i så fall forstå at du trenger hjelp. Destro større grunn til at du skulle trenge hjelp, mener nå jeg, hvis du forstår hva jeg mener

[Anonym bruker]

hi er 17 år gammel..

[2 hjertegull :)]

Utrolig trasig situasjon, men lite man kan gjøre over nettet, uten å kjenne henne liksom.. :/ Håper bare på det beste..

[Anonym bruker]

Prøv å kontakte familievernkontoret der du bor. Du kan enten ringe dem eller sende en mail og avtale et møte. Bufetat.no

 

Der har de familieterapeuter som jobber med nettopp slike vanskelige temaer. Da møter du en voksen som har erfaring med slike familiesaker, som du kan snakke ordentlig ut med og som har taushetsplikt. Ikke minst vil du få råd om hva dere kan gjøre videre. Fortell at du har kontaktet barnevernet to ganger og at foreldrene dine får det til å høres ut som om du lyver. Du far garantert hjelp på bufetat!

[Anonym bruker]

Takk for svar..

 

Er det noen som vet om noen sider der det står om alkoholikere? Med barn, følelser og tanker, og gjerne hvordan andre barn som lever under det samme føler, eller kan føle skyld og slik.

Har søkt litt på nett, men fant ikke noe særlig..

 

Noen her som er "innen" dette, altså, har erfaring med å hjelpe folk med alkoholproblemer som enten har link eller kan fortelle litt?

[Anonym bruker]

Dytter

[2 hjertegull :)]

Tok et enkelt google søk på "barn av alkoholikere", noe av det som kom opp:

 

www.barneombudet.no

 

http://www.emos.no/index.php?option=com_content&view=article&id=47&Itemid=58

 

http://erfaringsbloggen.wordpress.com/tag/voksne-barn-av-alkoholikere/

 

http://dt.no/nyheter/ga-barn-av-alkoholikere-et-ansikt-1.5582523

 

"barn av rusmisbrukere" - skyld og skam..

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/foreldre/livsstil/hvordan-beskytte-barn-av-rusmisbrukere-intervju-27706.html

 

https://www.facebook.com/BARweb

[Marias26]

Hei igjen!

 

Har lett litt på nettet jeg også, og fant et par interessante sider:

 

Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 (kl. 14-20)

 

Mange barn og unge skammer seg over sin familie når foreldrene ruser seg. De føler seg annerledes, og veldig mange føler skyld. Vi ønsker at du som lever i en familie der det er rusmisbruk skal få den hjelpen du fortjener. Det er viktig at du gjør noe for at du selv skal ha det bra, og at du har noen du kan prate med. Vi vil du skal vite at det ikke er din skyld, og at du ikke er alene om dette!

Vi er her for deg!

Ring oss, send en mail eller sms hvis du lurer på noe eller ønsker noen å prate med.

 

Eva: 2321 4576 / 4729 4693 [email protected]

Silje: 23214579 silje@barnogunge.no

Lars: 45247686 l[email protected]

Rustelefonen: 08588

www.barsnakk.no er et praterom for deg som har en mor eller

far, eller andre du bryr deg om, med rusproblemer.

Alarmtelefonen for Barn og Unge er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.

Telefon: 116 111 (gratis)

SMS: 41 71 61 11

E-post: [email protected]

 

Håper du finner noen å snakke med. Du er ikke alene. Det er dessverre mange barn og unge der ute som deler din skjebne. Det er kjempeviktig at du får noen å snakke med, noen til å hjelpe deg å takle disse problemene. Håper disse linkene er til hjelp. Jeg synes du er tøff som klarer å be om hjelp. Du skal se det er noen der ute som kan hjelpe deg! For all del - ikke gi opp!!!

[Marias26]

oj, ser det ikke funka å klippe og lime :/ Håper du skjønner noe av det som står over...

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to! Har sjekket litt innom de nå...

Har vært på BARsnakk, men føler jeg "bryr" de, på en måte.. Jeg forteller jo ting om igjen og om igjen.. litt godt å få pratet om ting, men samtidilig litt rart også, men tankepå at jeg ikke vet hvordan folk på andre skjermen tenker og slik.

 

Jeg ga beskjed før helga til moren min, at alkoholen måtte legges på hylla, de fikk velge mellom den og meg...

Jeg tok de i å drikke igjen, og er sykt lei av falske forhåpninger...

 

Takk for fine ord, også!

[Anonym bruker]

Her er en link. Hørt mye bra om disse, fra voksne barn av alkoholikere.

 

http://www.al-anon.org/norway/

 

Har fulgt deg siden første innlegg her inne. Du er forelder for dine foreldre, og dette gjør at de hver dag utsetter deg for omsorgssvikt, følelsesmessig, sosialt og når det gjelder din utvikling på vei til å bli et voksent og følelsesmessig selvstendig menneske. De har hatt bv på døra, de har hørt dine bønner og sett dine tårer. Når det IKKE hjelper, er det fordi de velger rus og avhengighet før deg og din søster. Dette er ikke fordi du ikke er bra nok, god nok eller flink nok. Det er fordi de er syke av rus og avhengighet, og fordi de svikter som foreldre og omsorgsgivere. Når de fortsatt ikke klarer å endre seg, mener jeg du bare har en løsning til å få det godt: å løsrive og frigjøre deg fra dine foreldre. Moren din har på en måte rett. Hun får ikke hjelp, fordi hun ikke vil ha det. I stede for å få deg til å hjelpe henne med å sove, burde hun som mor og medmenneske selv oppsøke hjelpeapparatet for å bli kvitt sin angst.

 

Tenker på deg stadig vekk!

[Anonym bruker]

Hmm..

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og link!

I natt er en av de nettene hvor alt bare er negativt igjen.. Jeg orker ikke mer, jeg vil ikke mer.. Tårene renner og ja..

Jeg føler meg ikke helt bra nok, annereledes, jeg føler en slags trang til å bli sett pris på.. ha noen som står meg nær, som jeg kan gå til om det er noe, som kan være den voksne før meg..

Jeg savner det.. Jeg føler et savn ang å ha noen der..

 

Jeg vet ikke, men i natt vil jeg ikke mer.. Jeg vil ikke sove, stå opp, eller gjøre noe. Jeg vil bare forsvinne.. for en liten periode..

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hei vennen. Jeg er her jeg om du vil prate, har bare hatt en liten pause pga litt rot i eget liv. Men skriv til meg om du vil. Må dessverre legge meg nå, opp med sønnen min om noen timer, men sjekker inn her da. Du må snart få hjelp, sette deg selv først. Ingen er tjent med at hele familien går til grunne. Og selv om det har vært verre før betyr det ikke at det er bra nå. Men det har jeg sagt til deg før. Fu er sterk, flott og god, glem aldri det!

 

Klem.

[Anonym bruker]

Takk for den muligheten..

Ja, men jeg vet ikke hvordan, jeg tørr ikke, føles håpløst ut å skulle ta avgjørelser alene, hvordan få hjelp og slik..

 

Klem..

[Anonym bruker]

Prøv helsesøster!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle trådene du har skrevet på siden her, men jeg tror jeg forstår litt hva det går i. Jeg har vokst opp i samme miljø som deg bortsett fra at min mor var alenemor og siden jeg var rundt 10 år har jeg passet på henne. Hun drakk ikke alltid, men ofte. Klarte ikke å holde på jobb eller menn. Jeg måtte hjelpe henne på do, bære henne inn i senga osv. de dagene hun drakk. Dette har vart nå i 15 år og det har ikke blitt betydelig bedre, men min mor er desverre det svakeste mennesket jeg noen gang har vært borti og jeg vet ikke grunnen til at dine foreldre drikker for det kan være helt andre grunner enn det min mor har.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg vil hvertfall at du skal vite at ting kan bli bedre, men du må være realistisk. Ikke ha så høye forhåpninger overfor dine foreldre, for vil ikke de ha hjelp så skal det mye til før det er noe som skjer også. Du må hjelpe deg selv for foreldrene dine kan du ikke hjelpe. Du må bruke din energi og styrke på deg og din søster og det er ille at det skal være sånn, men du må være en slags forelder for søstra di nå. Det viktigste er at du må tenkte på deg selv og sin søster, ikke få dårlig samvittighet og ikke tenk at ting er din skyld. Prøv heller å bli forbanna enn lei deg, du må forandre måten du tenker på.

Du må søke hjelp der det finnes. Hos legen, h*n kan henvise deg til pyskolog og noe som heter sosialmedisinsk. De har grupper for pårørende av rusavhenginge. Min søster får hjelp der.

 

Dette er hvertfall min erfaring, skal ikke si at det lett eller kanskje er det beste for deg, men det har hvertfall hjulpet meg. Den dag i dag er jeg glad for at jeg har følt dette nært på meg og det har gjort meg til den jeg er i dag og jeg skal gjøre alt jeg kan for at mine døtre skal ha en trygg oppvekst.