Hvor ofte "krangler" dere?

[Anonym bruker]

Jeg har v'ært samboer med mannen min i snart to år, og vi har en liten en på 3mnd, det har alltid vært litt krangling her og der men nå i det siste har det utviklet seg til nesten daglig krangel.

 

I det ene er vi lykklige sammen i det neste øyeblikket går han meg på nervene, vi er rett og slett to helt forskjellige personer.

Han har ADHD i tillegg og det synes jeg er vanskelig, merker det nå som vi får barn. Han er aldri aggressiv eller fæl, men jeg synes han er utrolig irriterende og til tider kan han si saker han ikke mener og iløpet av de neste minuttene kan han angre på hva han har sagt.

 

Jeg er bare så lei av å ha det sånn, begynner virkelig å lure på om vi kan faktisk jobbe eller forandre på det, må legge til at jeg savner å være singel også.

Han er 10 år eldre enn meg og jeg er 27 år.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD og veit at jeg kan krangle mye unødvendig med min mann, men nå er jeg kvinne og det er faktisk stor forskjell mellom jenter og gutter med ADHD (det utarter seg veldig forskjellig). Jeg VEIT ikke hvordan det er for gutter/din samboer , men da jeg fant min utkårede hjalp det lite at han har en lunte på 0,0003 cm og tenner omtrent like fort som meg, vi eksploderte på hverandre ihvertfall hver 14.dag... Det hjalp enda mindre at han ikke kunne skjønne at jeg hadde ADHD, og hadde lite kunnskap om ADHD (det er litt mere avansert enn at man blir lett hissig ) han benektet at jeg hadde det og trodde jeg fant det på... MEN da han begynte å skjønne det litt mere og jeg fikk han til å lese en bok om ADHD og hvordan jeg fungerte skjønte han det mye bedre, vi satte oss ned og snakket ordentlig ut sammen om hvordan vi skulle løse problemer og hvordan det var best for oss å fortsette. Jeg gikk med på å begynne på medisiner igjen (og det var faktisk utrolig godt for meg, jeg klarte plutselig å leve et mye lettere liv) og han måtte jobbe mye med seg selv for å ikke hisse seg opp når jeg ble sint, fordi det gjorde bare saken verre... Jeg kan ikke huske sist vi hadde en skikkelig krangel,vi har blitt veldig flinke med å sette oss ned å prate rolig om ting, vi har jo noen diskusjoner, men det er kanskje med ca 12 ukers mellomrom... Vi fikk begge bedre livskvalitet og et sterkt forhold

[Hubro :)]

Hei

 

Jeg er ei jente på 23år og samboer er faktisk akkurat 20år eldre, men det er sjelden vi har skikkelige krangler. Vi har kanskje ordentlige utblåsninger to til tre ganger i året, når ting vi har gått å tenkt på lenge flyter over.

Vi er sammen på sjette året og er nå i gang med prøverør for å få den etterlengtet babyen. Han har fra et tidligere forhold ei IVF-jente på 13år som bor fast hos oss og annenhver helg hos mor.

Men skal sies at vi diskuterer månedlig om diverse ting som opptar oss og som vi syns er feil, men sjelden det blir krangel av det.

 

Vi prøver å fokusere på det som er positivt og ikke det som er negativt. Jeg kan se ting som kanskje irriterer meg, men lar være å kommenterer det. Daglig gir vi hverandre komplimenter; "Rumpa di er ekstra fin idag" og "Så fint smil du har idag". Også har vi bestemt oss for at hver gang en går ut av huset og skal på noe skal den personen gi et kyss og si farvel. Og vi legger oss aldri uten å ha sagt at vi elsker hverandre.

 

Fokuser på det positive i stedet for det negative. Det er så altfor lett å komme i det sporet.

 

Lykke til uansett hva du kommer fram til

[Annwi]

Hei hei.

 

Jeg og samboeren min har 9 år i forskjell. Første gang jeg er i ett forhold hvor vi så og si aldri krangler *hærli* Men nå som jeg er gravid har hormonene mine virkeli tatt helt av!!!! Jeg føler meg rett og slett som en heks!! Vi har hvert sammen i to år nå. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i d hele tatt på måten jeg Nå behandler han...

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Huff!! Jeg kjenner meg sånn igjen! Da jeg gikk gravid i 2009 bodde ikke jeg og mannen min sammen pga UDI, og jeg var et HORMONTROLL uten like. Han sa til og med at han var glad for at han ikke var sammen med meg døgnet rundt, og det var vel egentlig jeg og.

 

Etter at vi fikk sønnen vår og han kom til Norge har vi forsatt hatt kranglinger, og jeg tror det har kommet av at vi er trøtte med lite søvn, lite tid til hverandre etc nå når den lille krever alt. Vi krangler forsatt en del, og føler det som deg at jeg går LEI mange ganger og lurer på om det er verdt det. Vi prøver nå på vårt 2. barn, for jeg vil gjerne ha barn, og når vi ikke krangler er jeg verdens lykkligste med mannen min.

 

Vi har noen "dype" samtaler innimellom hvor vi forteller hverandre hva vi irriterer oss over med hverandre og prøver å finne løsninger, merker at det hjelper!! Prøv å få litt alene tid hvor pappaen kan ta seg av babyen og du kan være DU!

[Fru.Antonsen]

Man må heller ikke glemme at det er vanlig å kanskje krangle mer enn vanlig når det kommer en tredje person som krever sitt. Hvilket gjør at man ikke har like mye energi og "tid" å vie til hverandre. Det er ofte etter man har fått barn man finner ut om forholdet er sterkt og solid eller ei...

 

Et lite tips hvertfall er å prøve å tenke på hva dere er uenige i/om og om det er verdt å fyre seg opp. Iblandt er det faktisk bedre å svelge et lass kameler og jatte med, eller rett og slett bare bli enige om å være uenig! Og ikke minst, akseptere at man gjør ting på forskjellige måter med barnet. En skifter kanskje bleier slik, den andre sånn. En legger ungen på den måten mens den andre gjør det anderledes osv. For man har nok å bruke energien på en fillekrangler... Til tross for ADHD eller ei

 

Er absolutt ikke et glansbildde jeg heller, og hvertfall ikke nå hvor jeg er en tikkende hormonbombe men heldigvis er mannen min flink til å luke litt ut hva han skal glefse tilbake på og hva han ikke skal "bry" seg så dypt om

[Anonym bruker]

Etter å ha vært med samme mann i 10 år kan jeg bare si at forholdet blir bare bedre og bedre.

Husker så godt at vi sleit etter 1 1/2 år, begge gikk hverandre på nærvene. Men da vi var hos et vennepar så ble det snakk om parforhold. Da mente mannen at de 2 første årene var et helvette. Men så ble det bare bedre og bedre...

 

Tenkte mye på det i tiden etter.

Er vel egentlig derfor vi forsatt er sammen.

Kranglingen var mest på den tiden men har hatt perioder. Og først etter 6-7 år har vi helt sluttet å krangle. Krangeler aldri mere, mye kjærlighet. Mye fysisk kontakt. Barna våre både liker men blir flaue når mamma og pappa danser under middagslagingen og kysser åpentlyst.

 

Er det en mann du virkelig elsker og kan se deg selv bli gammel med så må dere begge jobbe sammen mot et felles mål. Et godt kjærlig forhold.

[SuperMoM <3]

Vi krangler aldri i grunnen.

Prater ut om ting før det ville blitt en eventuell krangel.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du sier anonym 00:52.

Min samboer har også ADHD og det hender vi krangler en del, han sier mye stygt og etter 10 min har han glemt el angrer på det han sa, engang jaga han katta huset rundt, og når jeg skulle beskytte katta fikk jeg meg et slag i skuldra, det var IKKE VONDT, men jeg mener likevel at sånt ikke skal skje...

Noen ganger stikker han av etter en krangerl og er borte i timevis.

Vi venter nå vårt første barn sammen, har ikke kranglet så mye etter at jeg ble gravid og krysser fingrene for at det fortsetter sånn etter at nurket er født, fortsetter han som før jeg ble gravid er jeg redd jeg blir alene mamma...

Han har sagt han skal begynne på medisiner igjen så da håper vi at det hjelper..