Søvnproblemer! MAKS frustrert!!

[Anonym bruker]

Jeg har en på snart 2 som vi plages veldig med. Jeg orker ikke å legge hele livshistorien, men han har bestandig vært vanskelig å legge. dag som natt. Vi har samsovet fra midnatt og gjort de klassiske tabbene rundt det, nå den siste tiden forstår han ikke at han skal sove i sin egen seng først Så sove sammen med oss. Han er så sint at dere vil ikke tro det, står å hyler i så stort sinn som jeg aldri trodde fantes i en en 1 åring. ILLSINT, helt utrolig. så gjør jeg den store tabben, og blir illsint tilbake. Roper HYSJ og Nå SKAL DU SOVE I DIN SENG! slenger han i senga og går ut, og nå gråter han illesint alene. dumt av meg å rope, men for at han i det hele tatt skal høre hva jeg sier så må jeg rope, også var jeg sint i tillegg. Jeg er så LEI og sliten. Har ALDRI kveld. Kan telle på en hånd hvor mange kvelder han har sovet hele kvelden, som oftest må vi opp 4-5 ganger før vi legger oss. JEg er så leeeeeeeeei og oppgitt. Jeg gråter, hva gjør vi????? jeg har ikke overskudd til å kutte samsovingen, det berger dagene, for da sover han uten store problemer.

[Anonym bruker]

Been there, done that:)

 

Du må bare holde ut.., men bevare roen. (Jeg vet det kan være en utfordring;)

Legg han, syng sanger, kos og natta - så får han være så sint han bare vil. Gå inn med jevne mellomrom, gi han smukken som han har kastet i ren frustrasjon, og legg han igjen. Ikke dill, dall og snakk med han. Si natta. Han forstår greia etter et par, tre døgn.

Nå hyler han fordi han vet om han hyler lenge nok, får han ligge sammen med dere.

[Kliko]

Vettu hva, jeg føler virkelig med deg! Har selv en på snart tre som begynte etter julaften å sove i sin egen seng. Har fikk en sånn natt lampe med en kanin som sover på natta og er våken på dagen (bilde på lampa som lyser etter hvordan tid på døgnet det er).

 

Etter den dagen har han sovet i sin egen seng fordi han må se om kaninen sover eller er våknen. Er kaninen våken kan han stå opp, sover kaninen skal han også sove. Og dette skjønte han med en gang. Genialt!

 

Om du ikke gidder å kjøpe denne lampa ( gutten din er kanskje litt liten til å skjønne den? ) får du bare la han være sin og være skikkelig konsekvent! Er ikke lett da men.. Er jo fælt å ha det sånn.

 

Hilsen ei som syns det er utrolig godt å få igjen senga si etter tre år!

[Anonym bruker]

Takk... ja, det er enormt frustrende. Jeg sitter her, mens tårene sprenger på. Selv om han har vært vanskelig å legge, har han det siste halvåret forstått at han må sove i senga si først, så våkner han 10 ganger helt til vi tar han opp. Jeg vet ikke jeg, er bare så fryktelig sliten. Er klar over feilene vi gjør, men føler de er ikke til å unngå. Når man er sliten og lei, tar man lettvinde løsninger. Men ikke den aller letteste, for jeg legger meg ikke kl 8 sammen med han

HI

[Anonym bruker]

har forresten den lampa, etter storebroren, men den skjønner han seg ikke på. den fungerer bare som nattlys foreløpig.

[Isola&Lille+julegave]

Han venter jo bare på å få komme inn i deres seng. Og han lykkes hver natt, dag etter dag.... Det er ikke rart han er urolig. Du må droppe samsoving tvert. Blir noen netter med hyling først, men så kommer han til å begynne å sove natta igjennom når han skjønner at han ikke kommer inn til dere lenger.

 

[Anonym bruker]

huff, jeg var redd for at det er det eneste svaret, men jeg tror ikke jeg greier det. Han er så sta og illsint av seg. Stå på natta å høre hylinga, jeg har ikke overskudd. Nevnte jeg at jeg ikke har sovet en hel natt på 4 år?? :Phan er snart to, men har en til på 3... ahhh....

[Anonym bruker]

Du må nok kutte samsovingen. Han skjønner jo ikke hvorfor han får komme inn klokken tolv, og ikke klokken 21.00 feks.

Ja, det blir vanskelig og tøft, men dere må sette foten ned nå. Hjelper ikke å la han styre. Og dere må være konsekvente. Ellers får dere "aldri" tilbake kveldene deres...

[Anonym bruker]

Gutten din kan ikke klokken! Så han vet ikke at de gangene han får komme inn er etter midnatt...

Redd du må være konsekvent her.

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Jeg har selv en skikkelig sinnatagg som blir to denne måneden som ikke er så glad i å legge seg, og som helst vil ha kroppskontakt hele tiden. I julen har det egentlig toppet seg, han har brukt godt over en time på å sovne, og så våkner han til to-fire ganger før vi legger oss, og så har han våknet i ett-tiden og vil stå opp. Ene natten holdt han det gående to timer. Han illskriker og holder hele huset våkne.

 

Etter denne natten bestemte vi oss for at han måtte slutte å sove på dagen, noe som ser ut til å ha virket de første nettene. Han våkner en gang og vil til oss, noe han har fått lov til, men vi kan flytte han tilbake etter en halvtime. Han har sovet tyngre, og roligere!

 

Neste nå er å flytte søsteren som han deler rom med, slik at vi heller kan legge oss i en annen seng på rommet hans til han roer seg, istedenfor å ta ham opp. Men, som du sier er det slitsomt, og en må være bestemt på å orke det.

 

Her er det pappaen som tar legging og netter etter at jeg sluttet å nattamme. Bare det å slutte nattamming tok mange netter, og han var helt rabiat de første nettene, holdt det gående i timer. Neste var å få ham til å sovne i egen seng, og det tok også lang tid med en sinna gutt. Heldigvis er han nå såpass stor at han forstår hva vi sier, og vi kan nå si at om han ikke roer seg, så går vi ut fra rommet..

 

Om pappaen blir for frustrert tar jeg over, og omvendt. Det er viktig å holde seg rolig, samme hvor vanskelige de er, her blir iallfall gutten enda mer urolig om vi er i ferd med å miste temperamentet...

 

Gutten sov fire hele netter, uten å våkne før han fylte ett år. Etter det har det kanskje vært opp mot ti hele netter, vi har sluttet å telle, siden det ikke er så motiverende.

 

Håper det ordner seg for dere. Du får masse medfølelse herfra!

[Anonym bruker]

Signerer alle de andre her.. Her må dere sette ned foten og vise hvem som er sjef... Ungen deres har ingen begrep om tid, han skjønner ikke at det er ok klokken 24 og ikke ok klokken 22.. Er bare en ting å gjøre - kutt samsovinga! Dere Må ta kampen ellers vil dere aldri få kvelds eller nattero.. Sett deg i en komfortabel stol utenfor rommet hans med en god bok og gå inn ofte, del på dette med mannen om du har en.. Det er en hard jobb og det vil nok ta tid men det er Så verdt det tilslutt...

[Anonym bruker]

Dere må finne en løsning som fungerer for dere!

 

å sovne i egen seng også komme inn i deres i løpet av natta har dere nå forsøkt lenge og det fungerer ikke for dere, så da må dere finne en annen løsning. Som jeg ser det har dere to alternativer, enten lar dere ungen sove i deres seng hele natten eller så får han ikke sove der i det hele tatt.

 

Det er de som praktiserer samsoving helt til ungen begynner på skolen, da gjerne i en ekstra stor dobbeltseng.

 

Jeg får overhodet ikke søvnen jeg trenger med en sprellende unge i sengen min så mine barn har aldri samsovet. Men jeg har også en jente som ikke ville ligge på eget rom. Jeg tok aldri den kampen med henne og lot henne ligge på vårt rom helt til hun selv var klar til å sove i stor seng på eget rom, det skjedde ca to mnd før hun fylte 3 år. Før det lå hun i sprinkelseng som var dyttet helt inntil dobbeltsenga på vårt rom (nattammet en gang og la henne tilbake i sengen til hun var 15 mnd).

 

Jeg prøvde noen ganger å få henne inn på eget rom, men da ble det spetakkel og jeg tenkte som så at om hun trenger å høre pusten min for å være trygg er det greit...

 

Det blir nok noen netter med avvenning av samsoving om du velger å slutte med det, du må være bestemt og konsekvent, men ikke sint. Ungen skal lære seg å bli glad i sengen sin, ikke se på den som en straff. Det kan være vanskelig dette, kanskje han må over i en juniorseng også kan du legge deg ved siden av han en stund om kvelden? Mine eldste barn byttet ut sprinkelsengen til juniorseng da de var akkurat 2 år og da lå vi ofte ved siden av dem litt og koste, småsnakket og sang litt før de sovnet. Ikke hver dag så det blir en vane de ikke klarer seg uten, men noen ganger i uken som en ekstra kosestund..

[Rosa J10]

Føler virkelig med deg! Uten søvn blir man helt ute av seg og desperat. Og når man er desperat, gjør man alle de klassiske feilene man innerst inne veit er dumme løsninger som kun gir søvn akkurat der og da..

 

Datter min er 20 mnd, og sover nå stort sett natta. Hun sliter mye med falsk krupp, noe som gjør at vi må gi henne endel oppmerksomhet og kos på nettene, dermed er alle uvanene tilbake igjen med en gang.

 

Løsningen for oss har vært å sette inn en liten feltseng til oss foreldrene. Hvis vi er skikkelig trøtte om natta og ikke orker å ta kampen, legger en av oss seg bare på den og sier "Nå må du sove". Da roer hun seg raskt, og sovner fort. Den er ikke veldig behagelig, men vi får iallfall sove! Hun får ikke sove i senga vår, da har vi det gående fra tidlig på kvelden og helt til morgenen.

 

Hvis vi orker å ta kampen, går en av oss inn til henne, brer over dyna, sier natta og går ut igjen. Hvis det er helt mørkt der, gir hun seg forholdsvis raskt (Dette er fordi hun veit at vi ALDRI kommer inn igjen. Hadde hun visst at vi kom etter hvert, hadde hun nok holdt på lenger).

 

Dere må nok bare ta kampen, dessverre. Men det kan jo være en gradvis avvenningen fra at han får ligge i deres seng, til at dere ligger på en madrass_/feltseng på rommet hans i stedet. Så kan dere ta det derfra. Det gir ikke så dårlig samvittighet, man er jo helt i nærheten!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hoff.. Ja, jeg vet han ikke kan klokka, men han har jo skjønt greia frem til nå sove i senga si først, komme til meg etterpå. Så plutselig var det overt. og vi har gjort lettvindte løsninger mest fordi det er lettvindt, men fordi han har vært vEldig mye syk, så da er det å sitte med han store deler av natta oppreist så han får puste. Så tar jeg kampen nå, går det en uke så blir han syk igjen, og da er alt ødelagt. Så skal jeg virkelig gidde å ta kampen når jeg VET at det kommer til å bli ødelagt om en liten stund uansett... så har det ikke vært for det har vi kanskje "orket" Det største problemet er at han er avhengig av å kose med håret mitt. står jeg på hodet nedi sprinkelsenga når han våkner kan han slå seg til ro, for da får han hårkosen. Han hadde endel smerter det første leveåret som han nå får medisin for, men håret mitt var trøsten, så den har han ikke klart å kutte. Og det er ikke bare å gi håret mitt til kaptein sabeltann f.eks oh boy, vi får vell ikke kvelder på flere år

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Jeg skrev et svar lenger opp, om en sov har sovet minimalt med netter, og glemte helt å si at vi har hatt flere runder med sovemedisin, for å prøve å skape et søvnmønster. Min har også være mye syk, og etterhvert har det nok bltt dårlige vaner.

 

Nå er det ingenting som plager han lenger, men han har ikke vært så ivrig på å sove. Men, etter vi kuttet dagsovingen og første dag i barnehagen etter ferien, så sovnet han i går på ti min! Det er ny rekord her i huset.

[Anonym bruker]

Er han snart 2 han også eller? Jeg kan ikke se for meg at vi klarer å kutte noen dupp på han enda, han trenger den veldig, sover maks en time.

Ja det blir endel dårlige vaner, noen blir uunnværlige føler jeg... Storerbror på 3 brukte vi litt krefter på å komme i en god soverytme, men det var kun de grunnleggende rytmene han skulle inn i. det blir så annerledes når det er en som plages med så mye annet i tillegg.